134
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Finn Holden (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814. | Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814. | ||
I de | I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]]. | ||
Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen. | Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til Ladegaardsøen, som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste [[embetsmann]] i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. Kongehuset hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo|Oslo/Christiania]]. | Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til Ladegaardsøen, som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste [[embetsmann]] i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. Kongehuset hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo|Oslo/Christiania]]. | ||
==Kilde== | |||
Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo2016. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||