Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0399 1.jpg|Stikk fra 1881}} | {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0399 1.jpg|Stikk fra 1881}} | ||
'''Bygdøy kongsgård''' eller '''Bygdø kongsgård''' er en gård som eies av [[kongefamilien]] og ligger på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Gården ble gitt som [[morgengave]] av [[Håkon V Magnusson]] til hans hustru [[Eufemia av Rügen]] i [[1305]], og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i [[1733]] av stattholder [[Christian Rantzau]] i forbindelse med [[Christian VI]]s reise i Norge. [[Arno Berg]] antok at arkitekt og byggmester var [[Gabriel Bätzman]]. Bygningen har siden blitt modernisert, og har lenge fungert som kongefamiliens sommerbolig. | '''[[Bygdøy kongsgård]]''' eller '''Bygdø kongsgård''' er en gård som eies av [[kongefamilien]] og ligger på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Gården ble gitt som [[morgengave]] av [[Håkon V Magnusson]] til hans hustru [[Eufemia av Rügen]] i [[1305]], og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i [[1733]] av stattholder [[Christian Rantzau]] i forbindelse med [[Christian VI]]s reise i Norge. [[Arno Berg]] antok at arkitekt og byggmester var [[Gabriel Bätzman]]. Bygningen har siden blitt modernisert, og har lenge fungert som kongefamiliens sommerbolig. | ||
Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814. | Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814. | ||
I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]]. | I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]]. | ||
{{thumb|Grensestein Bygdøy kongsgård 2014.jpg}} | |||
Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen. | Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen. | ||