Skribenter
95 984
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bygdøy sjøbad]]''' hadde to storhetsperioder. | '''[[Bygdøy sjøbad]]''' hadde to storhetsperioder. | ||
I 1820-årene anla [[Selskabet for | I 1820-årene anla [[Selskabet for Christiania Byes Vel]] et badeanlegg på [[Akershusstranda|Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige. | ||
[[Oscar II|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed». | [[Oscar II|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst (1809–1890)|Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed». | ||
Sjøbadet ble drevet av [[Christiania Meieribolag]]. Det var åpent fra kl. 7 om morgenen til kl. 21 for menn, om formiddagen fra kl. 9.00 til 11.30 for kvinner og barn. Tilstrømningen var så stor at allerede året etter ble det bygd et eget damebad med kummer til å dyppe seg i, med «aktverdig avstand» fra herrebadet. Damebadet lå rundt det såkalte Skomakerberget, hvor «Fjeldhytten» hadde stått. Båter i nærheten med menn med kikkert fikk påtale av vaktene. På sjøbadet var det omkledningsrom og badekummer hvor man kunne få seg en dukkert, men det var også avlukker hvor man kunne gå rett ut i vannet. Damene badet i badekummer, mens herrene badet rett i sjøen, de dristigste prøvde svømmeferdighetene. ''[[Skilling-Magazin]]'' fremhevet at et «sundt og styrkende bad, som Hs Maj. Kongen her har ladet byens indvånere byde, vil blive af stor sanitær betydning». | Sjøbadet ble drevet av [[Christiania Meieribolag]] som forpaktet anlegget og drev et serveringsted her. Det var åpent fra kl. 7 om morgenen til kl. 21 for menn, om formiddagen fra kl. 9.00 til 11.30 for kvinner og barn. Tilstrømningen var så stor at allerede året etter ble det bygd et eget damebad med kummer til å dyppe seg i, med «aktverdig avstand» fra herrebadet. Damebadet lå rundt det såkalte Skomakerberget, hvor «Fjeldhytten» hadde stått. Båter i nærheten med menn med kikkert fikk påtale av vaktene. På sjøbadet var det omkledningsrom og badekummer hvor man kunne få seg en dukkert, men det var også avlukker hvor man kunne gå rett ut i vannet. Damene badet i badekummer, mens herrene badet rett i sjøen, de dristigste prøvde svømmeferdighetene. ''[[Skilling-Magazin]]'' fremhevet at et «sundt og styrkende bad, som Hs Maj. Kongen her har ladet byens indvånere byde, vil blive af stor sanitær betydning». | ||
På denne tiden begynte de første svømmekursene. En pioner var [[Leonard Hasvold]], som lærte kvinner å svømme. Noen kvinner som hadde gått hos ham, sendte ham et takkebrev i 1904: «Undertegnede damer, der havde den ære at være Deres elever i det første norske svømmeparti for damer, føler trang til her i gjennem at tolke for Dem sin hjertelige tak for det mod som De viste ved at starte disse kursus for damer.» | På denne tiden begynte de første svømmekursene. En pioner var [[Leonard Hasvold]], som lærte kvinner å svømme. Noen kvinner som hadde gått hos ham, sendte ham et takkebrev i 1904: «Undertegnede damer, der havde den ære at være Deres elever i det første norske svømmeparti for damer, føler trang til her i gjennem at tolke for Dem sin hjertelige tak for det mod som De viste ved at starte disse kursus for damer.» | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
'''Bygdøy sjøbad – ny storhetstid''' | '''Bygdøy sjøbad – ny storhetstid''' | ||
I sjøbadets storhetstid fra 1935 til 1938 opptrådte [[Einar Rose]] med en serie med sommer[[revy]]er; «Brøl Oslo», «Teppet er oppe» og «Gøy på landet». Christiania Theaters orkester spilte og skuespillere fra byen opptrådte. Norsk revys største stjerner i 30-årene, [[Leif Juster]], [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]], [[Ernst Diesen]], [[Jens Book- | I sjøbadets storhetstid fra 1935 til 1938 opptrådte [[Einar Rose]] med en serie med sommer[[revy]]er; «Brøl Oslo», «Teppet er oppe» og «Gøy på landet». Christiania Theaters orkester spilte og skuespillere fra byen opptrådte. Norsk revys største stjerner i 30-årene, [[Leif Juster]], [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]], [[Ernst Diesen]], [[Jens Book-Jenssen]] og [[Arvid Nilssen]] trakk stort publikum fra byen. Mange publikummere koste seg med datidens populære drikk, «grønn genser», bokkøl og portvin. | ||
[[Aftenposten]] skrev i 1936 om Bygdøy sjøbad: «Bygdø søbad er stedet, hvor den eldre generation i sine unge dage hentet sine lyseste sommererindringer. I 50 år har Oslos befolkning søgt derud. Fra tidlig morgen til solnedgang svømmer og vrimler der et utall av mennesker i alle aldre, i sjøen, på flåter, i rutsjebaner, i kanoer og kajakker. Servering på stranden og restauranten lenger oppe. Et utmerket lille orkester spiller i haven. Der er likeledes festlige sommerkabaretter.» | [[Aftenposten]] skrev i 1936 om Bygdøy sjøbad: «Bygdø søbad er stedet, hvor den eldre generation i sine unge dage hentet sine lyseste sommererindringer. I 50 år har Oslos befolkning søgt derud. Fra tidlig morgen til solnedgang svømmer og vrimler der et utall av mennesker i alle aldre, i sjøen, på flåter, i rutsjebaner, i kanoer og kajakker. Servering på stranden og restauranten lenger oppe. Et utmerket lille orkester spiller i haven. Der er likeledes festlige sommerkabaretter.» | ||