Bygdebok for Lesja/2 - tilleggsopplysningar: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Gjeld tredje barnet til Marit og Håken, Peder f. 1775. Han står som elles ukjent. Men Ragnar Standal med bygdeboka for Voll bd III som kjelde, gjev oss lagnaden til Per:
Gjeld tredje barnet til Marit og Håken, Peder f. 1775. Han står som elles ukjent. Men Ragnar Standal med bygdeboka for Voll bd III som kjelde, gjev oss lagnaden til Per:
<blockquote>
<blockquote>
Anders T. Sæbø, fødd i Måndalen 1766, var både skreddar og spelemann. I februar 1794 kom ein 18-årgamal gut frå Lesja, Per Håkensson Brennjord, til han i skreddarlære. I snøbrøyta strauk dei over Lågfjellet til tresfjorden for å få seg oppdrag, men der fanst ikkje oppdrag, der heller, og dei måtte snu attende - berre med ei brennevinsflaske som niste.
Anders T. Sæbø, fødd i [[Måndalen]] 1766, var både skreddar og spelemann. I februar 1794 kom ein 18-årgamal gut frå Lesja, Per Håkensson Brennjord, til han i skreddarlære. I snøbrøyta strauk dei over Lågfjellet til [[Tresfjorden]] for å få seg oppdrag, men der fanst ikkje oppdrag, der heller, og dei måtte snu attende - berre med ei brennevinsflaske som niste.


«På Tjønnhaugane greidde ikkje ung-guten meir. Han Anders bar han på ryggen aldri så langt, til dei kom neri Stavassbakken. Då orka han ikkje børa meir, la guten frå seg, og sprang til venås etter hjelp.» Då hjelpa kom fram, var guten død. Folket hans på Lesja sende sommaren etter ei vakker utskoren fjøl til gravminne, og toppstykket av denne vart seinare festa på lemen i gamlekyrkja.<ref>Standal, Ragnar 1996: ''Vegar før vegar var II. Fjelleier på Sunnmøre og Romsdal'' s. 79</ref>
«På Tjønnhaugane greidde ikkje ung-guten meir. Han Anders bar han på ryggen aldri så langt, til dei kom neri Stavassbakken. Då orka han ikkje børa meir, la guten frå seg, og sprang til venås etter hjelp.» Då hjelpa kom fram, var guten død. Folket hans på Lesja sende sommaren etter ei vakker utskoren fjøl til gravminne, og toppstykket av denne vart seinare festa på lemen i gamlekyrkja.<ref>Standal, Ragnar 1996: ''Vegar før vegar var II. Fjelleier på Sunnmøre og Romsdal'' s. 79</ref>
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 190

redigeringer