Bygdefolkets krisehjelp: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Bygdefolkets krisehjelp''' var en organisasjon som ble grunnlagt i oktober 1931 for å motvirke effektene av den økonomiske depresjonen på landsbygda. Man mente at depresjonen s...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|David Seierstad tegning.jpg|David Seierstad på talerstolen under stiftelsesmøtet for Bygdefolkets krisehjelp 31/10 1931 (ukjent tegner).}}
'''[[Bygdefolkets krisehjelp]]''' var en organisasjon som ble grunnlagt i oktober 1931 for å motvirke effektene av den økonomiske depresjonen på landsbygda. Man mente at depresjonen særlig ramma bønder som hadde gjeld, og det var også et stort antall tvangsauksjoner i denne tide. Krisehjelpa drev dels politisk påvirkningsarbeid for nedskriving av gjeld, rentelettelse og betalingsutsettelser, og dels direkte aksjon mot tvangsauksjoner.  
'''[[Bygdefolkets krisehjelp]]''' var en organisasjon som ble grunnlagt i oktober 1931 for å motvirke effektene av den økonomiske depresjonen på landsbygda. Man mente at depresjonen særlig ramma bønder som hadde gjeld, og det var også et stort antall tvangsauksjoner i denne tide. Krisehjelpa drev dels politisk påvirkningsarbeid for nedskriving av gjeld, rentelettelse og betalingsutsettelser, og dels direkte aksjon mot tvangsauksjoner.  


Organisasjonen hadde mellom 8000 og 12 000 medlemmer, og sto særlig sterkt i [[Vestfold]] og [[Telemark]] og hadde også mye støtte ellers på [[Østlandet]]. I andre deler av landet var organisasjonen langt svakere. Frontfigurene for Krisehjelpa var sakfører [[Olav Lien]] fra [[Kviteseid]] og storbonde [[David Seierstad]] fra [[Toten]].
Organisasjonen hadde mellom 8000 og 12 000 medlemmer, og sto særlig sterkt i [[Vestfold]] og [[Telemark]] og hadde også mye støtte ellers på [[Østlandet]]. I andre deler av landet var organisasjonen langt svakere. Frontfigurene for Krisehjelpa var sakfører [[Olav Lien]] fra [[Kviteseid]] og storbonde [[David Seierstad]] fra [[Toten]].


Ved [[stortingsvalget 1933]] stilte Krisehjelpa opp på felleslister med [[Nasjonal Samling]] mange steder. Mange av stemmene disse listene fikk tilskrives i større grad støtte til Bygdefolkets Krisehjelp enn til NS. Samarbeidet med nazistene førte til at Bygdefolkets Krisehjelp fikk et dårligere ettermæle enn organisasjonen ellers ville fått.
Ved [[stortingsvalget 1933]] stilte Krisehjelpa opp på felleslister med [[Nasjonal Samling]] mange steder. Mange av stemmene disse listene fikk tilskrives i større grad støtte til Bygdefolkets Krisehjelp enn til NS. I 1935 ble Krisehjelpa overtatt av Nasjonal Samling, og i 1936 ble organisajonen formelt oppløst. Flere sentrale personer i organisajonen gikk over i Nasjonal Samling, og ble etter krigen dømt for landssvik. Dette gjelder blant annet [[Arve Frøisland]] og [[Ivar Sæter]].
 
Krisehjelpa ble oppløst i 1936.


==Kilder==
==Kilder==

Sideversjonen fra 23. des. 2013 kl. 10:56

Mal:Thumb høyre Bygdefolkets krisehjelp var en organisasjon som ble grunnlagt i oktober 1931 for å motvirke effektene av den økonomiske depresjonen på landsbygda. Man mente at depresjonen særlig ramma bønder som hadde gjeld, og det var også et stort antall tvangsauksjoner i denne tide. Krisehjelpa drev dels politisk påvirkningsarbeid for nedskriving av gjeld, rentelettelse og betalingsutsettelser, og dels direkte aksjon mot tvangsauksjoner.

Organisasjonen hadde mellom 8000 og 12 000 medlemmer, og sto særlig sterkt i Vestfold og Telemark og hadde også mye støtte ellers på Østlandet. I andre deler av landet var organisasjonen langt svakere. Frontfigurene for Krisehjelpa var sakfører Olav Lien fra Kviteseid og storbonde David Seierstad fra Toten.

Ved stortingsvalget 1933 stilte Krisehjelpa opp på felleslister med Nasjonal Samling mange steder. Mange av stemmene disse listene fikk tilskrives i større grad støtte til Bygdefolkets Krisehjelp enn til NS. I 1935 ble Krisehjelpa overtatt av Nasjonal Samling, og i 1936 ble organisajonen formelt oppløst. Flere sentrale personer i organisajonen gikk over i Nasjonal Samling, og ble etter krigen dømt for landssvik. Dette gjelder blant annet Arve Frøisland og Ivar Sæter.

Kilder