Bygdefolkets krisehjelp

Bygdefolkets krisehjelp var en organisasjon som ble grunnlagt i oktober 1931 for å motvirke effektene av den økonomiske depresjonen på landsbygda. Man mente at depresjonen særlig ramma bønder som hadde gjeld, og det var også et stort antall tvangsauksjoner i denne tide. Krisehjelpa drev dels politisk påvirkningsarbeid for nedskriving av gjeld, rentelettelse og betalingsutsettelser, og dels direkte aksjon mot tvangsauksjoner.

Organisasjonen hadde mellom 8000 og 12 000 medlemmer, og sto særlig sterkt i Vestfold og Telemark og hadde også mye støtte ellers på Østlandet. I andre deler av landet var organisasjonen langt svakere. Frontfigurene for Krisehjelpa var sakfører Olav Lien fra Kviteseid og storbonde David Seierstad fra Toten.

Ved stortingsvalget 1933 stilte Krisehjelpa opp på felleslister med Nasjonal Samling mange steder. Mange av stemmene disse listene fikk tilskrives i større grad støtte til Bygdefolkets Krisehjelp enn til NS. Samarbeidet med nazistene førte til at Bygdefolkets Krisehjelp fikk et dårligere ettermæle enn organisasjonen ellers ville fått.

Krisehjelpa ble oppløst i 1936.

Kilder

• Bygdefolkets krisehjelp i Store norske leksikon