Bygdesaga på Solberg (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Bekkesaga på Solberg i Skedsmo''' var ei oppgangssag som ble oppført i Ringnesbekken i 1836 av Knud Jacobsen på Vest...) |
(Korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Bekkesaga på Solberg (Skedsmo)|Bekkesaga på Solberg i Skedsmo]]''' var ei oppgangssag som ble oppført i [[ | '''[[Bekkesaga på Solberg (Skedsmo)|Bekkesaga på Solberg i Skedsmo]]''' var ei oppgangssag som ble oppført i [[Ringdalsbekken (Skedsmo)|Ringdalsbekken]] i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 13. mar. 2018 kl. 07:57
Bekkesaga på Solberg i Skedsmo var ei oppgangssag som ble oppført i Ringdalsbekken i 1836 av Knud Jacobsen på Vestre Solberg, men en flom ødela sagbruket. Et nytt sagbruk med ett sagblad ble satt opp lenger nede i bekken av Poul Syversen på Østre Solberg. Her var vannfallet ubetydelig, og det kunne bare skjæres 16 tylfter bord i den årlige flomtida. I tillegg hadde Knud Jacobsen rett til å skjære fem tylfter årlig fordi han eide halve vannfallet. Hvor lenge sagbruket var i bruk, er usikkert.
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.