Byhistorie: Forskjell mellom sideversjoner

språklige endringer
(Korrektur)
(språklige endringer)
Linje 13: Linje 13:
  {{thumb|Brugata1860.jpg|[[Brugata (Oslo)|Brugata]] sett fra Lilletorvet. Christiania Tugthus i bakgrunnen. De syv oksehodeformede skiltene viser hvor det var garvere.|A. Collett, Gamle Christiania-Billeder|1860}}
  {{thumb|Brugata1860.jpg|[[Brugata (Oslo)|Brugata]] sett fra Lilletorvet. Christiania Tugthus i bakgrunnen. De syv oksehodeformede skiltene viser hvor det var garvere.|A. Collett, Gamle Christiania-Billeder|1860}}
For det første et behov for å profilere eller markere én by i konkurranse med andre byer: Mange av de tidligste monografiene er euforiske skildringer av en bys fortreffelige historie og samtid. Med utgangspunkt i den skarpe konkurransen mellom italienske byer er det kanskje ikke så underlig at nettopp Italia er ett av kjernelandene for denne typen lokalhistorie.  
For det første et behov for å profilere eller markere én by i konkurranse med andre byer: Mange av de tidligste monografiene er euforiske skildringer av en bys fortreffelige historie og samtid. Med utgangspunkt i den skarpe konkurransen mellom italienske byer er det kanskje ikke så underlig at nettopp Italia er ett av kjernelandene for denne typen lokalhistorie.  
Det andre behovet er det dokumentariske: Byhistorien blir skrevet utfra et ønske om å få nedtegnet enkelte viktige hendelser eller begivenheter i byens historie. Også dette behovet kan virke forståelig på bakgrunn av de omfattende endringene som for eksempel de norditalienske bysamfunnene gjennomgikk på 1500-tallet. Men også i et langt mindre urbanisert samfunn, som det norske, ble de tidligste bymonografiene utgitt på omtrent samme tid. Den anonyme Hamarkrøniken fra midten av 1500-tallet blir ofte regnet som det tidligste eksemplet. Hamarkrøniken mangler totalt det euforiske perspektiv som preger de samtidige franske og italienske monografiene. I stedet er den fylt av sorg over det nasjonale nederlaget som forfatteren tolker inn i reformasjonen.<ref>Ropeid 1970: s. 115.</ref>  
Det andre behovet er det dokumentariske: Byhistorien blir skrevet utfra et ønske om å få nedtegnet enkelte viktige hendelser eller begivenheter i byens historie. Også dette behovet kan virke forståelig på bakgrunn av de omfattende endringene som for eksempel de norditalienske bysamfunnene gjennomgikk på 1500-tallet. Men også i langt mindre urbaniserte samfunn, som det norske, ble de tidligste bymonografiene utgitt på omtrent samme tid. Den anonyme Hamarkrøniken fra midten av 1500-tallet blir ofte regnet som det eldste eksemplet. Hamarkrøniken mangler imidlertid fullstendig det euforiske perspektiv som preger de samtidige franske og italienske monografiene. Tvert imot er den fylt av sorg over reformasjonen, som ifølge forfatterens historieforståelse har drevet landet inn i en nasjonal krise og ruinert den lille byen ved Mjøsa.<ref>Ropeid 1970: s. 115.</ref>  


===Den euforiske bymonografien i Norge: Bergens-tradisjonen (ca. 1550-ca. 1700)===
===Den euforiske bymonografien i Norge: Bergens-tradisjonen (ca. 1550-ca. 1700)===
Veiledere, Administratorer
2 308

redigeringer