Byhistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 21: Linje 21:


Det vi kanskje kan kalle den ''bergenske bymonografien'' utviklet seg på en interessant måte på 1600-tallet. Da var den hanseatiske trusselen borte, og den politiske tendensen som kjennetegnet de eldste bymonografiene forsvant samtidig. I stedet observerer vi to andre tendenser, som blant annet Andreas Ropeid har påpekt i sin drøfting av byhistoriens utvikling. Sterkt forenklet kan vi si at den bergenske byhistorien – som fortsatt var nærmest enerådende i Norge – konvergerte stadig mer mot den fransk-italienske 1500-tallstypen, som vi har beskrevet ovenfor med utgangspunkt i Martin Hewitts analyse. To behov kom dermed til å stå sentralt, profilering og dokumentarisme, der det siste etter hvert ble stadig mer dominerende, skal vi tro Ropeid.  
Det vi kanskje kan kalle den ''bergenske bymonografien'' utviklet seg på en interessant måte på 1600-tallet. Da var den hanseatiske trusselen borte, og den politiske tendensen som kjennetegnet de eldste bymonografiene forsvant samtidig. I stedet observerer vi to andre tendenser, som blant annet Andreas Ropeid har påpekt i sin drøfting av byhistoriens utvikling. Sterkt forenklet kan vi si at den bergenske byhistorien – som fortsatt var nærmest enerådende i Norge – konvergerte stadig mer mot den fransk-italienske 1500-tallstypen, som vi har beskrevet ovenfor med utgangspunkt i Martin Hewitts analyse. To behov kom dermed til å stå sentralt, profilering og dokumentarisme, der det siste etter hvert ble stadig mer dominerende, skal vi tro Ropeid.  
{{thumb|Bergen panorama 1890-1900.jpg|Postkort med utsikt fra Fløyen, Bergen|Detroit Publishing Co.|Cirka 1890-1900}}
{{thumb|Bergen panorama 1890-1900.jpg|Postkort med utsikt fra Fløyen, Bergen.|Detroit Publishing Co.|Cirka 1890-1900}}
[[Michael Hofnagel]] (ca.1590/1600-tidligst 1670) og [[Edvard Edvardsen (1630-1695)|Edvard Edvardsen]] (1630-1695) er to framtredende representanter for denne utviklingen. Hofnagel var skolemester ved siden av forfattergjerningen. Edvardsen var konrektor ved [[Bergens katedralskole]]. De byhistoriske arbeidene til disse to forfatterne er preget av nesten rendyrket dokumentarisme. Metoden er kompilerende og kronikerende: Forfatterne samler sammen opplysninger fra en rekke kilder («adskillige Bøger og Manuscripter med allerstørste Flid sammensancket oc skræfvet»<ref>Sitert etter Ropeid 1970: s. 116f.</ref>) og stiller dem sammen i en kronologisk orden. Både Hofnagel og Edvardsen skiller seg dermed sterkt fra for eksempel Beyer.
[[Michael Hofnagel]] (ca.1590/1600-tidligst 1670) og [[Edvard Edvardsen (1630-1695)|Edvard Edvardsen]] (1630-1695) er to framtredende representanter for denne utviklingen. Hofnagel var skolemester ved siden av forfattergjerningen. Edvardsen var konrektor ved [[Bergens katedralskole]]. De byhistoriske arbeidene til disse to forfatterne er preget av nesten rendyrket dokumentarisme. Metoden er kompilerende og kronikerende: Forfatterne samler sammen opplysninger fra en rekke kilder («adskillige Bøger og Manuscripter med allerstørste Flid sammensancket oc skræfvet»<ref>Sitert etter Ropeid 1970: s. 116f.</ref>) og stiller dem sammen i en kronologisk orden. Både Hofnagel og Edvardsen skiller seg dermed sterkt fra for eksempel Beyer.


Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer