Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
→Den euforiske bymonografien i Norge: Bergens-tradisjonen (ca. 1550-ca. 1700)
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Det vi kanskje kan kalle den ''bergenske bymonografien'' utviklet seg på en interessant måte på 1600-tallet. Da var den hanseatiske trusselen borte, og den politiske tendensen som kjennetegnet de eldste bymonografiene forsvant samtidig. I stedet observerer vi to andre tendenser, som blant annet Andreas Ropeid har påpekt i sin drøfting av byhistoriens utvikling. Sterkt forenklet kan vi si at den bergenske byhistorien – som fortsatt var nærmest enerådende i Norge – konvergerte stadig mer mot den fransk-italienske 1500-tallstypen, som vi har beskrevet ovenfor med utgangspunkt i Martin Hewitts analyse. To behov kom dermed til å stå sentralt, profilering og dokumentarisme, der det siste etter hvert ble stadig mer dominerende, skal vi tro Ropeid. | Det vi kanskje kan kalle den ''bergenske bymonografien'' utviklet seg på en interessant måte på 1600-tallet. Da var den hanseatiske trusselen borte, og den politiske tendensen som kjennetegnet de eldste bymonografiene forsvant samtidig. I stedet observerer vi to andre tendenser, som blant annet Andreas Ropeid har påpekt i sin drøfting av byhistoriens utvikling. Sterkt forenklet kan vi si at den bergenske byhistorien – som fortsatt var nærmest enerådende i Norge – konvergerte stadig mer mot den fransk-italienske 1500-tallstypen, som vi har beskrevet ovenfor med utgangspunkt i Martin Hewitts analyse. To behov kom dermed til å stå sentralt, profilering og dokumentarisme, der det siste etter hvert ble stadig mer dominerende, skal vi tro Ropeid. | ||
{{thumb|Bergen panorama 1890-1900.jpg|Postkort med utsikt fra Fløyen, Bergen|Detroit Publishing Co.|Cirka 1890-1900}} | {{thumb|Bergen panorama 1890-1900.jpg|Postkort med utsikt fra Fløyen, Bergen.|Detroit Publishing Co.|Cirka 1890-1900}} | ||
[[Michael Hofnagel]] (ca.1590/1600-tidligst 1670) og [[Edvard Edvardsen (1630-1695)|Edvard Edvardsen]] (1630-1695) er to framtredende representanter for denne utviklingen. Hofnagel var skolemester ved siden av forfattergjerningen. Edvardsen var konrektor ved [[Bergens katedralskole]]. De byhistoriske arbeidene til disse to forfatterne er preget av nesten rendyrket dokumentarisme. Metoden er kompilerende og kronikerende: Forfatterne samler sammen opplysninger fra en rekke kilder («adskillige Bøger og Manuscripter med allerstørste Flid sammensancket oc skræfvet»<ref>Sitert etter Ropeid 1970: s. 116f.</ref>) og stiller dem sammen i en kronologisk orden. Både Hofnagel og Edvardsen skiller seg dermed sterkt fra for eksempel Beyer. | [[Michael Hofnagel]] (ca.1590/1600-tidligst 1670) og [[Edvard Edvardsen (1630-1695)|Edvard Edvardsen]] (1630-1695) er to framtredende representanter for denne utviklingen. Hofnagel var skolemester ved siden av forfattergjerningen. Edvardsen var konrektor ved [[Bergens katedralskole]]. De byhistoriske arbeidene til disse to forfatterne er preget av nesten rendyrket dokumentarisme. Metoden er kompilerende og kronikerende: Forfatterne samler sammen opplysninger fra en rekke kilder («adskillige Bøger og Manuscripter med allerstørste Flid sammensancket oc skræfvet»<ref>Sitert etter Ropeid 1970: s. 116f.</ref>) og stiller dem sammen i en kronologisk orden. Både Hofnagel og Edvardsen skiller seg dermed sterkt fra for eksempel Beyer. | ||