Byløkke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{Bm}}
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Det store åpne området midt i dette bildet er løkka [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.|Ukjent (1860)}}
{{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Det store åpne området midt i dette bildet er løkka [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.|Ukjent (1860)}}
Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Stadig flere slike løkker ble solgt til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann|husmenn]]. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.
Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Mens alle borgere kunne bruke fellesområdene i bymarka, var løkkene leid ut til enkeltpersoner, normalt mot en løkkeskatt. Etter hvert begynte man å selge løkker til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann|husmenn]].
 
I [[Kvadraturen (Oslo)|Christiania]] hadde borgermester [[Laurits Rud]] ei løkke som skal ha vært på over hundre dekar. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.


Ordet løkke brukes også som betegnelse på åpne eiendommer som har blitt brukt som leke- og ballplasser. Dette ble vanlig i nyere tid, etter at de egentlige løkkene hadde forsvunnet.
Ordet løkke brukes også som betegnelse på åpne eiendommer som har blitt brukt som leke- og ballplasser. Dette ble vanlig i nyere tid, etter at de egentlige løkkene hadde forsvunnet.
== Se også==
*[[Byløkker i Oslo]]


==Kilder==
==Kilder==


* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
*Sprauten, Knut: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' nr. 4/1988
*Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
{{Bm}}


[[Kategori:Byløkker| ]]
[[Kategori:Byløkker| ]]

Navigasjonsmeny