Bymarka (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

(kart)
 
(12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Bymarka (Trondheim)|Bymarka]]''' i [[Trondheim]] er områdets største frilufts- og utfartsområde og ligger på halvøya mellom [[Gaulosen]] og [[Trondheimsfjorden]], vest for bykjernen og for bebyggelsen mellom bydelene [[Byåsen (Trondheim)|Byåsen]] og [[Heimdal (Trondheim)|Heimdal]]. Området har et samlet areal på 82 km², hvorav 32 km² eies av [[Trondheim kommune]], 40 km² av private og resten av staten.  
'''[[Bymarka (Trondheim)|Bymarka]]''' i [[Trondheim]] er områdets største frilufts- og utfartsområde og ligger på halvøya mellom [[Gaulosen]] og [[Trondheimsfjorden]], vest for bykjernen og for bebyggelsen mellom bydelene [[Byåsen (Trondheim)|Byåsen]] og [[Heimdal (Trondheim)|Heimdal]]. Området har et samlet areal på 82 km², hvorav 32 km² eies av [[Trondheim kommune]], 40 km² av private og resten av staten.  


Området er kledd med skog og er kupert med en rekke myrer og mindre vann. Det største vannet er Skjellbreia med et vannareal på 0,70 km² og ligger 225 [[moh.]] Flere av daqmmene, herunder [[Kobberdammen]] (fra 1659), [[Theisendammen]] (fra 1791) er anlagte og demmet opp som mølledammer og senere som drikkevannskilder til byen, senere kom også [[Baklidammen]] (fra 1910–1911) til som drikkevannskilde.
== Inndeling ==
Bymarka kan grovt deles i fire deler, hvor det sentrale kjerneområdet er rett vest for byen og blir ofte omtalt som Trondheim bymark eller Trondheimsmarka. Dette området er godt utbygget med turløyper, mens de tre andre områdene er noe mer uberørte, seøv om det også her er oppsatte gangveier og turstier. Disse tre områdene er Trollamarka i nord, Bynesmarka i vest og Leinstrandmarka i sør. Disse delene av marka er også populære turområder, med adkomst fra hver kant av halvøya.  


Bymarka har tolv topper med høyder opp til 400 meter, hvorav de høyeste er Storheia (566 moh.), Gråkallen (552 moh.) og Bosbergheia (537 moh.). Tregrensa ligger på omkring 450 meter.
== Natur ==
{{thumb|179 Gråkallen sett fra Storheia - no-nb digifoto 20150623 00147 bldsa PK16863.jpg|Gråkallen sett fra Storheia.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1930}}
Området er kledd med skog og er kupert med en rekke myrer og mindre vann. Det største vannet er Skjellbreia med et vannareal på 0,70 km² og ligger 225 [[moh.]] Flere av dammene, herunder [[Kobberdammen]] (fra 1659) og [[Theisendammen]] (fra 1791) er anlagte og demmet opp som mølledammer og senere som drikkevannskilder til byen, senere kom også [[Baklidammen]] (fra 1910–1911) til som drikkevannskilde.


Bymarka naturreservat ble opprettet i 2005 i området vest for [[Gråkallen]] og Skjellbreia og strekker seg fra [[Sæteråsen (Trondheim)|Sæteråsen]] og Storheia i sør og vest til Digermulen ved fjorden i nord, og utgjør rundt 12 000 [[dekar]]. Området har særlig ulike typer granskog, herunder fjellskog, samt snaufjell. Det er preget av tidligere plukkhogst og beiting. Friluftslivet er en del av formålet med fredningen og er da en viktig premiss ved forvaltningen, noe som er uvanlig for et naturreservat.
Bymarka har tolv topper med høyder opp til 400 meter, hvorav de høyeste er [[Storheia]] (566 moh.), [[Gråkallen]] (552 moh.) og Bosbergheia (537 moh.). Tregrensa ligger på omkring 450 meter.


[[Gråkallbanen]] er en viktig adkomst til Bymarka, selv om den aldri ble forlenget til Gråkallen som den har navn etter.
== Bymarka naturreservat ==
Bymarka naturreservat ble opprettet i 2005 i området vest for Gråkallen og Skjellbreia og strekker seg fra [[Sæteråsen (Trondheim)|Sæteråsen]] og Storheia i sør og vest til Digermulen ved fjorden i nord, og utgjør rundt 12 000 [[dekar]]. Området har særlig ulike typer granskog, herunder fjellskog, samt snaufjell. Det er preget av tidligere plukkhogst og beiting. Friluftslivet er en del av formålet med fredningen og er da en viktig premiss ved forvaltningen, noe som er uvanlig for et naturreservat.
 
== Friluftsliv==
{{thumb|Vogn nr. 1 på prøvekjøring. Lian.jpg|[[Gråkallbanen]]s vogn nr. 1 på prøvekjøring, med [[Lian restaurant]] i bakgrunnen, hvor [[funksjonalisme]] møter tradisjonell «[[trønderlån]]».|[[Alf Schrøder]]/[[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]]|1933}}
[[Gråkallbanen]] er en viktig adkomst til Bymarka fra byen, selv om den aldri ble forlenget til Gråkallen som den har navn etter. Ved endestasjonen på [[Lian stasjon|Lian]] ligger [[Lian restaurant]].
 
Ander serveringssteder:
* [[Fjellsætra (Trondheim)|Fjellseter]] med sportskapellet [[Fjellseter kapell]]
* [[Skistua (Trondheim)|Skistua]]
* [[Elgsethytta]]
* Grønlia
* Rønningen
* Lavollen
* Damhaugen
* Sparebank1-hytta ved [[Granåsen (Trondheim)|Granåsen]]


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
95 523

redigeringer