|
|
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| '''Bystatus''' innebærer at en [[kommune]], et [[tettsted]], et område e.l. kan kalles for «by». Det formelle innholdet som følger med bystatus varierer fra land til land, og gjennom historien. At et sted har status som [[by]] betyr historisk sett at det har oppnådd denne status gjennom en allmenn aksept ([[Sedvanerett|sedvane]]) (i de fleste land frem til [[renessansen]]), eller at det fikk det som en fyrstelig/kongelig gunstbevisning/markedsplan.
| | #OMDIRIGERING[[By]] |
| | |
| For middelalderbyene er bystatus ofte ukjent.
| |
| | |
| I enevoldstiden fra 1660 ble bystatus gitt av [[Konge]]n i form av [[kjøpstad]]srettigheter, til [[tettsted]]er som gjerne lå ved havner hvor trelast og fiskeprodukter ble utskipet. Stedene fikk navn som [[ladested]] eller kjøpsted. Kjøpstadsrettigheter innebar utvidet selvstyre, med [[rettsvesen]] og forvaltning, og enerett (monopol) til å drive [[næringsliv|næringsvirksomhet]] i det omkringliggende området. En viktig hensikt med å regulere næringslivet på denne måten var kontroll med skatteoppkreving til staten.
| |
| | |
| Fra ca. 1850 er denne reguleringen av næringslivet mer og mer opphevet, og med det fikk også [[kjøpstad]]srettigheter og formell bystatus knyttet til dette redusert verdi. (Det man i dag kjemper for er vinmonopolutsalg{{fact}}).
| |
| | |
| Fra og med 1993 kan et kommunestyre selv vedta at hele kommunen eller ett eller flere tettsteder i kommunen skal kalles for by.
| |
| Fra kommuneloven<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19920925-107-001.html&3 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)]</ref> kan vi lese i § 3, 5.ledd:
| |
| | |
| : ''Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.''
| |
| | |
| [[Kategori:Verdslig inndeling]]
| |