76
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (flytter gravbildet oppover) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Camilla skrev fortellinger, dikt, dagboknotater, essays og artikler. Som mange andre forfattere var hun en ivrig brevskriver, og mange av brevene er utgitt. I 1913 kom det ut en minneutgave av hennes samlede verker gitt ut av Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag. Den består av tre bind. | Camilla skrev fortellinger, dikt, dagboknotater, essays og artikler. Som mange andre forfattere var hun en ivrig brevskriver, og mange av brevene er utgitt. I 1913 kom det ut en minneutgave av hennes samlede verker gitt ut av Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag. Den består av tre bind. | ||
''Amtmandens døtre'' vil for alltid bli stående i en særstilling. Den blir betegnet som det | ''Amtmandens døtre'' vil for alltid bli stående i en særstilling. Den blir betegnet som det dypeste og vektigste bidraget til kvinnesaken i vårt land. <ref> Agerholt, Anna Caspari (1973), ''Den norske kvinnebevegelses historie''. Oslo: Gyldendal., s.25.</ref> Den første utgaven kom ut i 1854. | ||
Camilla Collett ga hun ut det første hun skrev anonymt, noe som var vanlig for den skrivende kvinne på denne tiden. Det var først i 1873 når hun ga ut siste bind av ''Sidste Blade'' hun satte sitt virkelige navn på boken. | Camilla Collett ga hun ut det første hun skrev anonymt, noe som var vanlig for den skrivende kvinne på denne tiden. Det var først i 1873 når hun ga ut siste bind av ''Sidste Blade'' hun satte sitt virkelige navn på boken. | ||