Skribenter
313
redigeringer
våpen
m (lenke JWC) |
(våpen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Privat gravkammer 1771 Haug kirke Øvre Eiker.jpg|Privat gravkammer ved tårnfoten av [[Haug kirke (Øvre Eiker)]], oppført av forretningsmannen og | [[Fil:D v C tegning seglvåpen 1814.jpg|thumb|250px|Slektsvåpen i seglet som [[Didrich (von) Cappelen]] satt på Grunnloven i 1814, med et signet som også hadde vært brukt av faren Diderich v. C. (død 1794), Skien.]] | ||
{{thumb høyre|Privat gravkammer 1771 Haug kirke Øvre Eiker.jpg|Privat gravkammer ved tårnfoten av [[Haug kirke (Øvre Eiker)]], oppført av forretningsmannen og brukseieren, etatsråd [[Jørgen von Cappelen]] (1715-1785) i 1771.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
'''Cappelen''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet ''kapell'') som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. | '''Cappelen''' er en norsk slekt som stammer fra byen Wildeshausen i [[Tyskland]], og som har spredt seg fra Norge til Danmark, Sverige, USA og flere andre land. Navnets opprinnelse er antakelig stedet Cappeln (av ordet ''kapell'') som ligger ca 30 km fra Wildeshausen. | ||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
==Slektsvåpen== | ==Slektsvåpen== | ||
Våpenskjoldet finnes bl.a. på | Våpenskjoldet finnes bl.a. på maleriramme i Mælum kirke, antependium og messehagel i Kongsberg kirke, vogndør på Norsk Folkemuseum, jernmonument ved Brekke museum og i segl på Grunnloven av 17. mai 1814. | ||
Skjoldet er delt med i første felt en pelikan som hakker seg til blods for å mate ungene, og i annet felt tre roser med blader og stilker som vokser fra jorden. Hjelmtegnet er en Fortuna mellom to vesselhorn. | Skjoldet er delt med i første felt en pelikan som hakker seg til blods for å mate ungene, og i annet felt tre roser med blader og stilker som vokser fra jorden. Hjelmtegnet er en Fortuna mellom to vesselhorn. | ||
Dette våpenet ble tatt i bruk fra 1683 av innvandrerens sønner og brukes av etterkommerne med noe forskjellige farger og med noen | Dette våpenet ble tatt i bruk fra 1683 av innvandrerens sønner og brukes av etterkommerne med noe forskjellige farger og med noen mindre varianter. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
*[[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]: «Norske Slægter 1912», [[Kristiania]] 1912. | *[[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]: «Norske Slægter 1912», [[Kristiania]] 1912. | ||
*[[Erik Andreas Thomle|Thomle, Erik Andreas]]: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», [[Christiania]] 1896 | *[[Erik Andreas Thomle|Thomle, Erik Andreas]]: «Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark», [[Christiania]] 1896 | ||
* ''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet) | |||
[[Kategori:Slekter]] | [[Kategori:Slekter]] | ||
[[Kategori:Migrasjon]] | [[Kategori:Migrasjon]] | ||