Carl Gustaf Armfeldt: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 12: Linje 12:
{{thumb|Karolinernes dødsmarsj.png|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
{{thumb|Karolinernes dødsmarsj.png|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
{{Utdypende artikkel|Store nordiske krig|Armfeldtfelttoget|Karolinernes dødsmarsj}}
{{Utdypende artikkel|Store nordiske krig|Armfeldtfelttoget|Karolinernes dødsmarsj}}
Armfeldt gikk inn som generaladjutant i den finske hæren da krigen brøt ut. Både i denne posisjonen, og senere som sjef for ''Nylands infanteri'' deltok han på flere av den finske hærens nederlag  mot russerne og som tilslutt måtte rømme landet. Da han endelig i 1713 overtok som øverstkommanderende for den finske hæren etter Georg Lybecker, kunne de gå til motangrep mot russerne som da sto i hele det sørlige Finland, det svenske provinsene Estland og Ingermanland, Armfeldt hjemsted, hadde blitt tatt av russerne i årene 1700 til 1707, og den tredje provinsen, Livland (dagens [[Latvia]]), var lagt i ruiner.
Armfeldt gikk inn som generaladjutant i den finske hæren da krigen brøt ut. Både i denne posisjonen, og senere som sjef for ''Nylands infanteri'' deltok han på flere av den finske hærens nederlag  mot russerne og som måtte rømme landet. Da han endelig i 1713 overtok som øverstkommanderende for den finske hæren etter Georg Lybecker, kunne de gå til motangrep mot russerne som da sto i hele det sørlige Finland, det svenske provinsene Estland og Ingermanland, Armfeldt hjemsted, hadde blitt tatt av russerne i årene 1700 til 1707, og den tredje provinsen, Livland (dagens [[Latvia]]), var lagt i ruiner.


Under den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i [[1713]] og i slaget ved Storkyro i [[1714]]. Der kunne han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, dersom infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, hadde fått støtte fra kavaleriet som ble kommandert av Reinhold Johan De la Barre.
Under den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i [[1713]] og i slaget ved Storkyro i [[1714]]. Der kunne han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, dersom infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, hadde fått støtte fra kavaleriet som ble kommandert av Reinhold Johan De la Barre.