Carl Joachim Hambro: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (hbr)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Carl Joachim Hambro 1950.jpg|C. J. Hambro fotografert i 1950. |Atelier Rude/Oslo Museum.}}
{{Thumb| Carl Joachim Hambro 1950.jpg|C. J. Hambro fotografert i 1950. |Atelier Rude/Oslo Museum.}}
'''[[Carl Joachim Hambro]]''' (født 5. januar 1885 i [[Bergen]], død 15. desember 1964) – gjerne kalt bare ''C.J. Hambro'' - var pressemann, litteraturkritiker og politiker ([[Høyre]]), kjent som mangeårig stortingspresident, herunder under den tyske invasjonen i 1940.  
'''[[Carl Joachim Hambro]]''' (født 5. januar 1885 i [[Bergen]], død 15. desember 1964) – gjerne kalt bare ''C.J. Hambro'' - var pressemann, litteraturkritiker og politiker ([[Høyre]]), kjent som mangeårig stortingspresident, herunder under den tyske invasjonen i 1940.  


== Familie ==
== Familie ==


C.J. Hambro var sønn av skolebestyrer [[Edvard Isak Hambro]] (1847–1909) og Nicoline Christine Harbitz (1861–1926). Han var først gift med Gudrun Grieg (1881–1943), deretter med skuespiller [[Gyda Christensen]] (1872–1964). C.J. Hambro var far til diplomaten [[Edvard Hambro]] (1911–1977), psykologen [[Cato Hambro]] (1911-1996), skjønnlitterær forfatter og oversetter [[Carl Joachim Hambro (1914-1985)| Carl Joachim Hambro d.y.]] (1914–1985) og journalist og redaktør [[Johan Hambro]] (1915–1993).
C.J. Hambro var sønn av skolebestyrer [[Edvard Isak Hambro]] (1847–1909) og Nicoline Christine Harbitz (1861–1926). Han var først gift med [[Gudrun Grieg Hambro (1881–1943)|Gudrun Grieg]] (1881–1943), deretter med skuespiller [[Gyda Christensen (1872–1964)|Gyda Christensen]] f. Andersen (1872–1964), tidligere gift med teatermannen [[Halfdan Christensen]]. C.J. Hambro var far til diplomaten [[Edvard Hambro]] (1911–1977), psykologen [[Cato Hambro]] (1911-1996), skjønnlitterær forfatter og oversetter [[Carl Joachim Hambro (1914-1985)| Carl Joachim Hambro d.y.]] (1914–1985) og journalist og redaktør [[Johan Hambro]] (1915–1993).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre|Palais des Nations Genève 2008.jpg|Motiv fra ''Palais des Nations'' (oppført 1929-1936), Folkeforbundets hovedkvarter i Genève. Hambro var Folkeforbundets president fra 1939. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}
{{Thumb| Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg| Statuen av Hambro ved [[Eidsvolls plass]] ved Stortinget ble avduket i 1995, og er utført av Kjell Grette Christensen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
Hambro tok middelskole og gymnas ved [[Hambros skole]] i Bergen (en skole grunnlagt av hans far i 1878), deretter examen artium som [[preseterist]] 1902, før han reiste til Kristiania for å studere filologi. Han tok filologisk embetseksamen i 1907.
Hambro tok middelskole og gymnas ved [[Hambros skole]] i Bergen (en skole grunnlagt av hans far i 1878), deretter examen artium som [[preseterist]] 1902, før han reiste til Kristiania for å studere filologi. Han tok filologisk embetseksamen i 1907.


Linje 17: Linje 17:


Hambro spilte en avgjørende rolle i aprildagene 1940 etter den tyske invasjonen i og med sin organisering av Stortingets og regjeringens evakuering ut fra hovedstaden, og sitt initiativ til den såkalte [[Elverumsfullmakten]], som sikret grunnlaget for regjeringens myndighetsutøvelse i [[andre verdenskrig|krigsårene]]. Under krigen oppholdt Hambro seg i USA fram til høsten 1944, da han returnerte til London.
Hambro spilte en avgjørende rolle i aprildagene 1940 etter den tyske invasjonen i og med sin organisering av Stortingets og regjeringens evakuering ut fra hovedstaden, og sitt initiativ til den såkalte [[Elverumsfullmakten]], som sikret grunnlaget for regjeringens myndighetsutøvelse i [[andre verdenskrig|krigsårene]]. Under krigen oppholdt Hambro seg i USA fram til høsten 1944, da han returnerte til London.
I 1956 framsto han som odelstingspresident som en sterk motstander av å oppheve [[Jesuittparagrafen]] i [[Grunnloven]] §2, og beskylte [[Jesuittordenen|jesuittene]] å stå bak [[Den spanske borgerkrig|borgerkrigen i Spania]] og som inspirator for kommunister og marxister.


I 1957 trakk Hambro seg tilbake, og viet sine siste år til å redigere månedsavisen ''Akkurat'', til fullførelsen av sine ungdomserindringer og andre bokutgivelser.
I 1957 trakk Hambro seg tilbake, og viet sine siste år til å redigere månedsavisen ''Akkurat'', til fullførelsen av sine ungdomserindringer og andre bokutgivelser.
Linje 24: Linje 26:


== Ettermæle ==  
== Ettermæle ==  
{{thumb høyre| Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg| Statuen av Hambro ved [[Eidsvolls plass]] ved Stortinget ble avduket i 1995, og er utført av Kjell Grette Christensen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}}
{{thumb| Gravminne C J Hambro.jpg|C.J. Hambro er gravlagt ved Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
C.J. Hambro døde 15. desember 1964, og ble minnet slik i Aftenpostens lederartikkel dagen etter (utdrag):
C.J. Hambro døde 15. desember 1964, og ble minnet slik i Aftenpostens lederartikkel dagen etter (utdrag):


{{sitat|Han hadde den store personlighets voldsomt dominerende egenskaper, men også dens iøynefallende svakheter. Han var nok egentlig for ruvende for vårt beskjedne politiske miljø. Det kunne undertiden herske en ganske spent atmosfære i hans nære naboskap, og han stillet seg ikke sjelden farlig laglig til for hugg både i Stortinget og der hvor han ellers kunne ferdes. Men han fulgte en klar og konsekvent linje gjennom hele sitt politiske liv, skapt av hans dype respekt for de etiske og kristne grunnverdier, de kulturelle og nasjonale tradisjoner og den respekt for menneskets frihet som er demokratiets grunnvoll.}}
{{sitat|Han hadde den store personlighets voldsomt dominerende egenskaper, men også dens iøynefallende svakheter. Han var nok egentlig for ruvende for vårt beskjedne politiske miljø. Det kunne undertiden herske en ganske spent atmosfære i hans nære naboskap, og han stillet seg ikke sjelden farlig laglig til for hugg både i Stortinget og der hvor han ellers kunne ferdes. Men han fulgte en klar og konsekvent linje gjennom hele sitt politiske liv, skapt av hans dype respekt for de etiske og kristne grunnverdier, de kulturelle og nasjonale tradisjoner og den respekt for menneskets frihet som er demokratiets grunnvoll.}}


C.J. Hambro ble bisatt fra Trefoldighetskirken i Oslo 19. desember 1964 med Kongen og det offisielle Norge representert. Bisettelsen fant sted på Statens bekostning, og båren ble ført ut etter seremonien av Stortingets presidentskap. Hambro er gravlagt ved Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]].  
C.J. Hambro ble bisatt fra Trefoldighetskirken i Oslo 19. desember 1964 med Kongen og det offisielle Norge representert. [[Begravelse på statens bekostning|Bisettelsen fant sted på Statens bekostning]], og båren ble ført ut etter seremonien av Stortingets presidentskap. Hambro er gravlagt ved Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]].  


Hambro ble tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]] i 1937 og [[Borgerdådsmedaljen]], sammen med [[Paal Berg]] i 1952. Ved hans uttreden fra Stortinget ble han enstemmig bevilget æreslønn.  
Hambro ble tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]] i 1937, [[St. Olavsmedaljen]] i 1939 og [[Borgerdådsmedaljen]], sammen med [[Paal Berg]] i 1952. Ved hans uttreden fra Stortinget ble han enstemmig bevilget æreslønn.  


Plassen foran [[Oslo tinghus]] fikk navnet [[C.J. Hambros plass]] i 1966. I Heimdal, Fyllingsdalen og på Elverum er det veier oppkalt etter Hambro. I 1995 ble det reist en statue av Hambro ved [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget.
Plassen foran [[Oslo tinghus]] fikk navnet [[C.J. Hambros plass]] i 1966. I Heimdal, Fyllingsdalen og på Elverum er det veier oppkalt etter Hambro. I 1995 ble det reist en statue av Hambro ved [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget.
Linje 42: Linje 44:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
{{thumb høyre| Gravminne C J Hambro.jpg|C.J. Hambro er gravlagt ved Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49271/614/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1939].
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49271/614/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1939].
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49276/476/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1946].
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49276/476/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1946].
Linje 61: Linje 62:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen]]
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
[[Kategori:Dødsfall i 1964]]
[[Kategori:Dødsfall i 1964]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
{{bm}}