Carl Plünnecke
Carl Plünnecke (9. oktober 1850–1947) var Fredrikstads første byhistoriker. Han var en handels- og håndverksborger, født i Hannover i Tyskland, som bosatte seg i byen i mars 1873 og arbeidet som barber. Han overtok landsmannen Th. Krauses salong i «Seleniushjørnet» (Storgaten 1), der den gaten som i årene 1935–1945 bar hans navn også lå. Etterhvert fattet han stor interesse for lokal historie, og forsket, spurte og publiserte jevnlig artikler i Fredrikstad-pressen. I annonser skrev han selv navnet med ck, mens ettertidens litteratur i regelen skriver uten c – Plünneke.
.jpg){kind=link}
Han var en bondegutt som arbeidet som barbersvenn i Hamburg frem til han fikk kopper og ble avskjediget. Plünnecke reiste først til Kristiania, før han som nevnt overtok salongen til Th. Krause. Krause forlot Fredrikstad fordi de frankofile kundene sjikanerte ham etter den tysk-franske krigen. Vennen Elias Kræmmer beskriver Plünnecke som en mann som i dannelse og kunnskaper stod høyt over andre av samme stand. I tillegg var han utstyrt med «et ubehersket munntøy», og hans kunder skal ha satt stor pris på hans prat og vitser.[1] Nye kunder ble behørig eksaminert, og hans vitebegjærlighet viste seg etterhvert å være viktig for historieinteressen. I Fredrikstad bys historie : 1860-1914 slipper Dehli ham til på side 50, og der sier Plünnecke at:
- «Jeg gikk omkring og observerte forskjellig og spurte og grov [...] Når jeg så ikke kunne få svar av folk, så begynte jeg å granske selv». Hadde han vært født og oppvokset i Fredrikstad, ville det aldri ha skjedd, mener han. Han kom med utlendingens skjerpede blikk.[2]
Carl Plünnecke ble forfatter, fra begynnelsen av 1890-årene sendte han artikler til Fredriksstad Tilskuer, der redaktør Hallvard Stabell visste å sette pris på hans harde arbeid. Inntekten dette ga, kom trolig godt med som et annet utsagn fra hans hånd viser:
- «De vet når ens eksistens skal baseres på eggen av en barberkniv, og man ved hjelp av den skal fø to voksne og 16 barn, så er det godt at solen skinner inn gjennom vinduene.»[3]
.jpg){kind=link}
Plünnecke var en kraftig motstander av loven av 14. april 1866 som innførte frihet i håndverksnæringen og opphevet beskyttelsestollen. Han ønsket å se loven med utgangspunkt i hensynet til hele samfunnets beste, og var e.}}n uttalt tilhenger av fri konkurranse. Standarden blant håndverkerne i byen var etter hans mening ikke høyere før næringen ble fri. Plünnecke hadde også lagt merke til en bestemmelse i håndverksloven som sa at håndverksborgerskap kunne forenes med handelsborgerskap og annen borgerlig næring. Dette nyttiggjorde han seg gjennom å selge ulike andre varer som for eksempel «celluloidsnipper og manskjetter» i barbersalongen sin.
Martin Dehli beskriver Plünneckes arbeid slik: «Uten jernflid og levende interesse for Fredrikstads historie hadde Plünnecke aldri maktet en så omfattende produksjon av l:okalhistoriske verker og spesialartikler. Hans uhyre detaljrike studier vil til alle tider være et arsenal for alle som er interessert i Fredrikstads fortid.»[4]
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
Høsten 1873 tok han initiativ til å starte opp Fredriksstads Turnforening som hadde blitt nedlagt i 1871 igjen. Den ble nedlagt vinteren 1877-78, for så igjen å bli startet opp av andre i 1881. Plünnecke eide og drev også «Fredrikstad Frugt= og Vinforretning», men denne ble begjært konkurs 12. mai 1888.
Da historieinteresserte borgere i 1928 tok initiativ til å starte Fredrikstad og omegn historielag var Plünnecke en av de som undertegnet innbydelsen til stiftelsesmøtet, og ved generalforsamlingen i 1935 ble han utnevnt til æresmedlem. I Smaalenenes Social-Demokrats artikkel ved foreningens tiårsjubileum gis som begrunnelse blant annet: «[...] for den store betydning hr. barber C. Plünnecke har hatt for kjennskapet til vår bys utvikling, [...]».[5]
I 1935 ble Tvergaten, en kort gatestubb mellom Storgaten og Nygaardsgaten, omdøpt til Plünnekes gate. Den fikk beholde navnet frem til 1945 da den fikk tilbake navnet Tvergaten, og i 1955 ble den omdøpt til Doktor Giebelhausens gate.
Samtidig som gatenavnet ble omgjort, ble Plünnecke også fratatt æresmedlemsskapet i historielaget. Årsaken var at Plünnecke under krigen ikke offisielt tok avstand fra nazistenes handlinger pg skal ha gitt uttrykk for kjærlighet til sitt fedreland, selv om han ikke var medlem av Nasjonal Samling.[6] Senere har historielaget flere ganger forsøkt å få en gate oppkalt etter Carl Plünnecke på ny.
Familie og bosteder
Ved folketellingen i 1875 var Carl Plünnecke ugift og logerende (leieboer) hos bakermester Carl Emil Asbjørnsen i Brogade 169. Han gifter seg etterhvert med Hanna Mathilde f. Johans. (1862–1909) som er handlende i kolonial. I 1880 fødes datteren Kirsten Schwalenberg 10. mai og familien er da bosatt i Nygaardsgaten. Når folketellingen 1900 finner sted bor Carl og Hanna Mathilde i Thorbjørnsgade 445r med åtte barn, født mellom 1880 og 1898, tre av barna arbeider og fire går på skole. Plünnecke har nå yrkene barbermester og skribent. Ti år senere er han enkemann, bosatt i et «Vaaningshus med Butik» (Thorbjørnsgate 12) sammen med ti barn født mellom 1880 og 1905. Nå er syv av ti barn i arbeid og to er skoleelever.
Referanser
Kilder
- Carl Plunneke i folketelling 1875 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet
- Heinrich Conrad Carl Plünneke i folketelling 1900 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet
- Henrich Conrad Carl Plünneke i folketelling 1910 for Fredrikstad kjøpstad fra Digitalarkivet
- Østfold fylke, Vestre Fredrikstad, Klokkerbok nr. 1 (1876-1922), Fødte og døpte 1880, side 60-61. Kirsten Schwalenberg.
- Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie : 1860-1914. 3 : Sagbrukstiden 1860-1914 (1973) Mal:Bokhylla
- Kaurel, Finn: Fredrikstad byleksikon (1996) Mal:Bokhylla
- Skahjem, Svein: Fredrikstad : bymiljøene som ble borte. 3 : Byvandring i Fredrikstad (2000), ISBN 8290658834 Mal:Bokhylla
- «Fredrikstad og omegn historielag.» i Smaalenenes Social-Demokrat 11. november 1938, s. 5.
- «Carl Plünnecke» i Fredriksstad Blad 9. februar 2010 (Besøkt 21. desember 2015)