Carsten Borchgrevink
Carsten Borchgrevink (født 1. desember 1864 i Christiania, død 21. april 1934) var naturforsker og polarforsker, kanskje mest kjent for å ha ledet en norsk-britisk ekspedisjon til Antarktis 1898-1900, som var den første som overvintret på kontinentet.
Familie
Carsten Borchgrevink var sønn av hypotekbankkasserer Henrik Christian Borchgrevink (1812-84) og Annie Ridley (1832-1923), og ble gift i 1896 med Constance Prior Standen (1869-1960). Han var far til tegneren og maleren Ridley Yngvar Borchgrevink (1898-1981).
Liv og virke
Mal:Thumb høyre Carsten Borchgrevink studerte mellom 1884 og 1887 ved forstakademiet i Tharandt i Sachsen. I 1888 utvandret han til Australia hvor hanblant annet var landmåler, før han i 1893 ble lærer i språk og naturfag ved en presbyteriansk skole i New South Wales.
I 1894 ble Borchgrevink med skuta Antarctic av Tønsberg, med Leonard Kristensen som kaptein, på ekspedisjonen til Henrik Johan Bull (1844-1930) til Rosshavet. Ekspedisjonen kom seg i land på Kapp Adare 24. januar 1895. Dette ble lenge regnet som den første landstigning på det antarktiske kontinent, noe det sannsynligvis ikke var, men begivenheten fikk stor samtidig oppmerksomhet.
Borchgrevik ledet 1898-1900 den norsk-britiske The British Antarctic Expedition med fartøyet Southern Cross, som nådde Kapp Adare 17. februar 1899. Ekspedisjonen foretok en overvintring i Antarktisk, som de første. Tross vanskelig topografi og ekstremt vær, som begrenset arbeidet og gjorde at flere av ekspedisjonens mål ble ikke oppnådd, samt at et av medlemmene døde, la de samlede erfaringene og observasjonene grunnlaget for senere ekspedisjoner. Borchgrevik fikk likevel ikke fullt ut den anerkjennelsen han ønsket, kanskje på grunn av samarbeidsklimaet innad i ekspedisjonsgruppen og hans egen selvfremhevende stil.
Carsten Borchgrevink reiste på sin siste feltreise i 1902, for National Geographic Society i Washington til Martinique for å studere vulkanen Mt. Pelée. Deretter flyttet han med familien til Slemdal i Aker utenfor Kristiania, og ble der resten av livet. Han hadde flere planer om antarktisekspedisjoner som ikke ble noe av.
Ettermæle
I en nekrolog signert O. A. i Aftenposten 21. april 1934 ble Carsten Borchgrevink beskrevet slik (utdrag):
| Med 9 mann foretok Borchgrevink den første overvintring som mennesker har utført på det antarktiske fastland, og et helt år gjennem – fra februar 1909 til februar året etter – blev der tatt nøiaktige meterologiske og magnetiske observasjoner. De først eantarktiske insekter blev samlet, lavarter blev opdaget osv. Ferden fikk også sin betydelige geografiske verdi. … Carsten Borchgrevink bragte alltid et frisk vær med sig, når han kom seilende med sin brednbremmede hatt, lys av sinn og tanker som han var. Dagens brennende spørsmål optok ham sterkt, men alltid endte det med arktiske eller antarktiske spørsmål, Norges interesser sydpå og nordpå og hvordan vi hevder dem eller forsømte dem – kanskje særlig det siste. Carsten Borgrevink hørte til de hjertevinnende mennesker som efterlater sig venner i hopetall – selv om han også hadde motstandere, fordi han var en ærlig sjel som sa sin hjertens mening – og den vil verden som kjent nødig høre. | ||
Borchgrevink ble i 1930 tilkjent Royal Geographical Society’s Patron's Medal sine bragder i Antarktis. I 1929 fikk han et årlig statsstipend på 3000 kr. fra Stortinget for sitt pionerarbeid. Han var også ble han ridder av St. Olavs Orden.
Borckgrevinks navn er knyttet til flere steder i Antarktis.
Carsten Borchgrevink er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 21. april 1934, nekrolog.
- Susan Barr om Carsten Borchgrevink i Norsk biografisk leksikon
- Tryggve Gran: Kampen om Sydpolen. Oslo : Mortensen, 1961.
- Folketellingen for Aker 1910