Carsten Tank Nielsen: Forskjell mellom sideversjoner

(satt inn bilde)
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0039 2.jpg|Det første styret i [[Centralforeningen for utbredelse av idræt]], stiftet 1861: Fra venstre [[Otto Richard Kierulf|Richard Kierulf]], formann, [[Halvor H. Rasch]], varaformann, [[Christian Emil Schreiner|Chr. E. Schreiner]], [[Carsten Tank Nielsen|C. Tank Nielsen]] og [[Jørgen Gjedrum]].|Ranheim: Norske skiløpere, 1957}}Som 14-åring kom Carsten Tank Nielsen  inn på sjøkadettakademiet i Fredriksvern (Stavern). Etter endt ingeniørutdannelse ved Den militære Høiskole i Christiania ble han løytnant i Marinen, og 1842-54 arbeidet han som assistent ved fyrvesenet. Her var med på å anlegge en rekke fyr, og innførte fyrtårn bygd av jern i Norge.  
{{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0039 2.jpg|Det første styret i [[Centralforeningen for utbredelse av idræt]], stiftet 1861: Fra venstre [[Otto Richard Kierulf|Richard Kierulf]], formann, [[Halvor H. Rasch]], varaformann, [[Christian Emil Schreiner|Chr. E. Schreiner]], [[Carsten Tank Nielsen|C. Tank Nielsen]] og [[Jørgen Gjerdrum]].|Ranheim: Norske skiløpere, 1957}}Som 14-åring kom Carsten Tank Nielsen  inn på sjøkadettakademiet i Fredriksvern (Stavern). Etter endt ingeniørutdannelse ved Den militære Høiskole i Christiania ble han løytnant i Marinen, og 1842-54 arbeidet han som assistent ved fyrvesenet. Her var med på å anlegge en rekke fyr, og innførte fyrtårn bygd av jern i Norge.  


I 1854 ble Nielsen  tilsatt som bestyrer for den nye telegrafetaten, fra 1856 med tittel av ''direktør''.  Fra denne stillingen ledet Nielsen arbeidet med å bygge ut et landsomfattende telegrafnett. I 1870 omfattet telegrafnettet stasjoner i samtlige norske byer og ladesteder (med unntak av Røros), og Nielsen befarte personlig aktuelle ledningstraseer og foretok hyppige inspeksjonsreiser. Da utbygging av et telefonnett ble aktuelt mot slutten av Nielsens periode, var han skeptisk og ble ingen pådriver for dette.
I 1854 ble Nielsen  tilsatt som bestyrer for den nye telegrafetaten, fra 1856 med tittel av ''direktør''.  Fra denne stillingen ledet Nielsen arbeidet med å bygge ut et landsomfattende telegrafnett. I 1870 omfattet telegrafnettet stasjoner i samtlige norske byer og ladesteder (med unntak av Røros), og Nielsen befarte personlig aktuelle ledningstraseer og foretok hyppige inspeksjonsreiser. Da utbygging av et telefonnett ble aktuelt mot slutten av Nielsens periode, var han skeptisk og ble ingen pådriver for dette.
Skribenter
95 110

redigeringer