Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 4: Linje 4:
Han øvet innflytelse på arkitekter som virket i Norge og som hadde hatt Harsdorff som lærer under arkitektutdannelsen ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] i [[København]]. Blant hans studenter som også virket i Norge var [[Jørgen Henrik Rawert]], [[Hans Christian Lind d.e.]], [[Christian Staalberg]].
Han øvet innflytelse på arkitekter som virket i Norge og som hadde hatt Harsdorff som lærer under arkitektutdannelsen ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] i [[København]]. Blant hans studenter som også virket i Norge var [[Jørgen Henrik Rawert]], [[Hans Christian Lind d.e.]], [[Christian Staalberg]].


Hans eneste arbeid i Norge er hovedbygningen til [[Trondheim katedralskole]] i [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787. Men det er også andre represenntanter for den såkalte harsdorffske klassisisme, som [[Infanterikasernen i Fredrikstad]], tegnet av [[Hans Christopher Gedde]].
Hans eneste arbeid i Norge er hovedbygningen til [[Trondheim katedralskole]] i [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] 8, oppført i [[nyklassisisme]] i 1787. Men det er også andre representanter for den såkalte harsdorffske klassisisme, som [[Infanterikasernen i Fredrikstad]], tegnet av [[Hans Christopher Gedde]].


Han hadde selv utdanning fra Kunstakademiet i København, senere i Paris og Italia. Han ble kongelig bygningsinspektør i 1764, professor ved akademiet i 1766 og hoffarkitekt i 1770.  
Han hadde selv utdanning fra Kunstakademiet i København, senere i Paris og Italia. Han ble kongelig bygningsinspektør i 1764, professor ved akademiet i 1766 og hoffarkitekt i 1770.  


Han er kjent som Danmarks fremste representant for den gryende [[klassisisme]]n, men er også kjent  for noen relativt mindre oppgaver, som kolonnaden ved Amalienborg fra 1794 og gravkapellet for [[Frederik V]] ved Roskilde domkirke fra 1821–1825.
Han er kjent som Danmarks fremste representant for den gryende [[klassisisme]]n, men er også kjent  for noen relativt mindre oppgaver, som Herculespaviljonen i Kongens Have fra 1773, ombygninger på blant annet Fredensborg Slot i 1774-1776, kolonnaden mellom Moltkes og Schacks Palé ved Amalienborg fra 1794 og gravkapellet for [[Frederik V]] ved Roskilde domkirke som første ble oppført i 1821–1825.


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
95 709

redigeringer