Cecelie Vernøy: Forskjell mellom sideversjoner

{{nn}}
Ingen redigeringsforklaring
({{nn}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Cecelie Vernøy.jpg|Cecelie Vernøy (1880-1962)}} '''Cecelie Peternille Eliasdotter Vernøy''' (1880 - 1962) tonsette ei rekkje salmar og andelege songar. Eit utval av songane hennar vart spelt inn i NRK sitt studio i [[Bergen]] og seinare tekne vare på av [[Arne Bjørndals samling]] ved [[Universitetet i Bergen]].   
<onlyinclude>{{thumb|Cecelie Vernøy.jpg|Cecelie Vernøy (1880-1962)}} '''[[Cecelie Vernøy|Cecelie Peternille Eliasdotter Vernøy]]''' (1880 - 1962) tonsette ei rekkje salmar og andelege songar. Eit utval av songane hennar vart spelt inn i NRK sitt studio i [[Bergen]] og seinare tekne vare på av [[Arne Bjørndals samling]] ved [[Universitetet i Bergen]]. </onlyinclude>    


==Eit sterkt religiøst liv==
==Eit sterkt religiøst liv==


Cecelie Peternille Eliasdotter Bremnes kom frå Geitung på [[Bømlo]]. Der var det eit rikt musikkliv, og ho lærte mange songar av bestefar sin. Fjorten år gammal, kort tid etter at ho hadde mista faren sin, kom ho som tenestejente til [[Reksteren]] i [[Tysnes kommune]]. Her vart ho verande. I 1909 gifta ho seg med Jan Andreas Olson Vernøy (1881-1949). Dei fekk tre born saman.  
<onlyinclude>Ho var fødd Bremnes, og kom frå Geitung på [[Bømlo]]. Der var det eit rikt musikkliv, og Cecilie lærte mange songar av bestefar sin. Fjorten år gammal, kort tid etter at ho hadde mista faren sin, kom ho som tenestejente til [[Reksteren]] i [[Tysnes kommune]]. Her vart ho verande. I 1909 gifta ho seg med Jan Andreas Olson Vernøy (1881-1949). Dei fekk fire born saman.


Cecelie var oppvaksen ute i havgapet, og både mannen og sønene var sjøfolk. Ektemannen Jan Andreas reiste for det meste i utanriksfart. Det vart såleis Cecelie som hadde det meste arbeidet heime. Sjølv var ho aktiv i foreningsarbeid for '''Den norske sjømannsmisjon'''. Ho levde eit sterkt religiøst liv, og vitnesbyrdet hennar lydde gjennom songen som mange hadde glede av å lyda til. Etter at mannen døydde i 1949 levde ho som enkje i 13 år.
Cecelie var oppvaksen ute i havgapet, og både mannen og sønene var sjøfolk. Ektemannen Jan Andreas reiste for det meste i utanriksfart. Det vart såleis Cecelie som hadde det meste arbeidet heime. Sjølv var ho aktiv i foreningsarbeid for [[Den norske sjømannsmisjon]]. Ho levde eit sterkt religiøst liv, og vitnesbyrdet hennar lydde gjennom songen som mange hadde glede av å lyda til. Etter at mannen døydde i 1949, levde ho som enkje i 13 år.</onlyinclude> 


==Opptak i NRK==
==Opptak i NRK==
Linje 16: Linje 16:
Signaturen P.S. skreiv dette minneordet om Cecelie Vernøy i lokalavisa [["Tysnes"]], april 1962: «Cecelie var en viljesterk, arbeidsglad og sangglad kvinne. Etter som mannen var sjømann ble det også for den unge Cecelie, som for så mange andre hustruer å styre og stelle periodevis alene hjemme både med barna og gårdsbruk. Cecelie levet ydmykt og sterkt kristent liv, og aller mest gjennom sangens toner lød hennes vidnesbyrd. Hun laget også noen sanger, og har for ettertiden gitt litt av sin sangerglede på lydbånd, så hun er også på det område «blant de døde som lever». Cecelie var sterkt knyttet til kirken og misjonen. Hun vandret den noe lange kirkevei så lenge hun klarte, ja vel så det. Etter som mannen og siden to av de eldste sønnene seilte over alle hav, ble hun på en spesiell måte knyttet til Den Norske Sjømannsmisjon».
Signaturen P.S. skreiv dette minneordet om Cecelie Vernøy i lokalavisa [["Tysnes"]], april 1962: «Cecelie var en viljesterk, arbeidsglad og sangglad kvinne. Etter som mannen var sjømann ble det også for den unge Cecelie, som for så mange andre hustruer å styre og stelle periodevis alene hjemme både med barna og gårdsbruk. Cecelie levet ydmykt og sterkt kristent liv, og aller mest gjennom sangens toner lød hennes vidnesbyrd. Hun laget også noen sanger, og har for ettertiden gitt litt av sin sangerglede på lydbånd, så hun er også på det område «blant de døde som lever». Cecelie var sterkt knyttet til kirken og misjonen. Hun vandret den noe lange kirkevei så lenge hun klarte, ja vel så det. Etter som mannen og siden to av de eldste sønnene seilte over alle hav, ble hun på en spesiell måte knyttet til Den Norske Sjømannsmisjon».


==Litteratur og kjelder==
==Kjelder og litteratur==
:*Apeland, Sigbjørn og Søreide, Åsne Sunniva (red.): Tonebilete frå Tysnes. :*Arne Bjørndals samling, Bergen. 2001.
*Apeland, Sigbjørn og Søreide, Åsne Sunniva (red.): Tonebilete frå Tysnes. :*Arne Bjørndals samling, Bergen. 2001.
:*Drange, Ernst Berge: Tysnes gards- og ættesoge, band 2. Tysnes sogelag, 1987.
*Drange, Ernst Berge: Tysnes gards- og ættesoge, band 2. Tysnes sogelag, 1987.
:*Katalog over opptak med Cecelie Vernøy gjort av NRK Hordaland, 1957. CD med kopi av 30 opptak frå Arne Bjørndals samling, 2010.     
*Katalog over opptak med Cecelie Vernøy gjort av NRK Hordaland, 1957. CD med kopi av 30 opptak frå Arne Bjørndals samling, 2010.     
:*Munnlege opplysningar frå Arne Tvedt, Tysnes. Dotterson.
*Munnlege opplysningar frå Arne Tvedt, Tysnes. Dotterson.
 
==Eksterne lenkjer==
 
* {{hbr1-1|pf01037305000168|Cecelie Vernøy}}.
 
{{DEFAULTSORT:VERNØY, CECILIE}}


[[Kategori:Tysnes kommune]]
[[Kategori:Tysnes kommune]]
[[Kategori:Personer fra Tysnes kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Hordaland]]
[[Kategori:Bømlo kommune]]
[[Kategori:Komponister]]
[[Kategori:Salmesang]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1962]]
{{F1}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer