Skribenter
95 278
redigeringer
Cecilia Christina Schøller (1720–1786) (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 13:48
, 19. jun. 2021→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
I 1762 ble Stie Schøller utnevnt til [[kammerherre]], og Cecilie Christina Schøller kunne da kalle seg kammerherrinne. Hun ville gjerne ha noe mer enn det, og gjennom mannens kontakter i København forsøkte hun å få Dronning Sophie Magdalene-ordenen. Den 29. januar 1769 ble hun som den første nordafjells utnevnt til ''dame de «l'union parfaite»''. Samme år døde Stie Schøller, og hun arva eiendom og formue. Da mora døde som enke i 1771 arva hun også [[Generalsgården (Trondheim)|Generalsgården]]. | I 1762 ble Stie Schøller utnevnt til [[kammerherre]], og Cecilie Christina Schøller kunne da kalle seg kammerherrinne. Hun ville gjerne ha noe mer enn det, og gjennom mannens kontakter i København forsøkte hun å få Dronning Sophie Magdalene-ordenen. Den 29. januar 1769 ble hun som den første nordafjells utnevnt til ''dame de «l'union parfaite»''. Samme år døde Stie Schøller, og hun arva eiendom og formue. Da mora døde som enke i 1771 arva hun også [[Generalsgården (Trondheim)|Generalsgården]]. | ||
Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich | Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich Mølmann]]. De bodde i [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] i Munkegata. Generalsgården kunne ikke helt konkurrere med den. Det fortelles at rivaliseringa mellom de to kvinnene var såpass hard at da de en gang skulle hjem fra København samtidig, valgte ei av dem å utsette reise ei uke for å slippe å ta følge. | ||
Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger. | Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger. | ||