Skribenter
95 265
redigeringer
Cecilia Christina Schøller (1720–1786) (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 14:04
, 19. jun. 2021ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.|[[Alf Schrøder]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.|[[Alf Schrøder]]}} | ||
'''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilia Christina Schøller]]''' (født [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun | '''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilia Christina Schøller]]''' (født [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
En lystgård måtte man også ha, og for det formålet kjøpte Cecilia Schøller [[Nedre Stavne (Trondheim)|Nedre Stavne]] i 1775. For en betydelig sum fikk hun løyve til å skifte navn på eiendommen til [[Cecilienborg (Trondheim)|Cecilienborg]]. Der kom det nye hus, og en allé ned til [[Arildsløkka (Trondheim)|Arildsløkka]]. Ti år senere ga hun denne eiendommen som en slags [[medgift]], eller solgte den til en symbolsk pris, da hennes franske selskapsdame [[Nanette Pavillard]] ble gift med løytnant [[Sigismund Christian Selmer]]. | En lystgård måtte man også ha, og for det formålet kjøpte Cecilia Schøller [[Nedre Stavne (Trondheim)|Nedre Stavne]] i 1775. For en betydelig sum fikk hun løyve til å skifte navn på eiendommen til [[Cecilienborg (Trondheim)|Cecilienborg]]. Der kom det nye hus, og en allé ned til [[Arildsløkka (Trondheim)|Arildsløkka]]. Ti år senere ga hun denne eiendommen som en slags [[medgift]], eller solgte den til en symbolsk pris, da hennes franske selskapsdame [[Nanette Pavillard]] ble gift med løytnant [[Sigismund Christian Selmer]]. | ||
Hun hadde fortsatt tittelen kammerherrinne, men det gikk an å komme høyere enn dette. Denne tittelen hadde hun som enke etter kammerherre Stie Schøller, og det var normalt slik kvinner fikk denne type titler. Men Cecilia Schøller lot seg ikke stoppe av hva som var vanlig. I 1776 reiste hun til København, og på | Hun hadde fortsatt tittelen kammerherrinne, men det gikk an å komme høyere enn dette. Denne tittelen hadde hun som enke etter kammerherre Stie Schøller, og det var normalt slik kvinner fikk denne type titler. Men Cecilia Schøller lot seg ikke stoppe av hva som var vanlig. I 1776 reiste hun til København, og fikk, som så mange med ærsetitler på den tiden kjøpt sin en egen tittel. Den 14. mai 1777 ble hun geheimrådinne. Tittelen [[geheimeråd]] var egentlig forbeholdt de som var i kongens råd, mer eller mindre det samme som en statsråd i regjeringa i dag. Slike titler ble også solgt som ærestitler, men da bare til menn. Hvor mye hun betalte vet vi ikke, men trolig måtte hun gi et bidrag til kongens kasse som var enda større enn det menn ga for en slik tittel. Etter [[rangen av 1746]] var «andre geheimeråder», altså de som hadde ærestittel og ikke et embete knytta til tittelen, på 12. nivå i 1. klasse. Det var hele 9. klasser, og selv for å komme inn i den nederste måtte man være offiser eller kongelig tjenestemann. I det hele tatt var det få i Norge som tilhørte 1. klasse, og Cecilia Schøller er som kvinne helt unik i dette henseende. For å markere sin rang plasserte hun ei grevinnekrone i monogrammet som pryda smijernsrekkverket utafor Stiftsgården. Teknisk sett sto hun egentlig noe over ei grevinne i rang, for de var på 2. nivå i 2. klasse. | ||
Stiftsgården sto helt ferdig i 1778, men geheimerådinne Schøller flytta aldri inn. Hun lot det heller ikke innrede helt ferdig, og med unntak av tjenerskap, gartnere og andre som holdt huset ved like var det tomt fram til hennes død. For det meste bodde hun i København i sine siste år, og når hun var i Trondheim bodde hun heller i et hus hun hadde arva etter mannen på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]]. | Stiftsgården sto helt ferdig i 1778, men geheimerådinne Schøller flytta aldri inn. Hun lot det heller ikke innrede helt ferdig, og med unntak av tjenerskap, gartnere og andre som holdt huset ved like var det tomt fram til hennes død. For det meste bodde hun i København i sine siste år, og når hun var i Trondheim bodde hun heller i et hus hun hadde arva etter mannen på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]]. | ||