Skribenter
95 278
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.|[[Alf Schrøder]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.|[[Alf Schrøder]]}} | ||
'''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilia Christina Schøller]]''' (født [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude> | '''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilia Christina Schøller]]''' (født ''Sidsel Kristine Frølich'' [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== |