Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Cecilia Christina Schøller (1720–1786) (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 21:47
, 15. nov. 2023Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.|[[Alf Schrøder]]}} | <onlyinclude>{{thumb|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.|[[Alf Schrøder]]}} | ||
'''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilia Christina Schøller]]''' (født [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude> | '''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilia Christina Schøller]]''' (født ''Sidsel Kristine Frølich'' [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude> | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich Mølmann]]. De bodde i [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] i Munkegata. Generalsgården kunne ikke helt konkurrere med den. Det fortelles at rivaliseringa mellom de to kvinnene var såpass hard at da de en gang skulle hjem fra København samtidig, valgte ei av dem å utsette reise ei uke for å slippe å ta følge. | Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich Mølmann]]. De bodde i [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] i Munkegata. Generalsgården kunne ikke helt konkurrere med den. Det fortelles at rivaliseringa mellom de to kvinnene var såpass hard at da de en gang skulle hjem fra København samtidig, valgte ei av dem å utsette reise ei uke for å slippe å ta følge. | ||
{{utdypende artikkel|Stiftsgården (Trondheim)}} | |||
Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger. | Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger. | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Godseiere]] | [[Kategori:Godseiere]] | ||
[[ | [[Kategori:Tønsberg kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1720]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1786]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||