Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0039 2.jpg|Det første styret:. fra venstre [[Otto Richard Kierulf|Richard Kierulf]], formann, [[Halvor Heyerdahl Rasch]], varaformann, [[Christian Emil Schreiner|Chr. E. Schreiner]], [[Carsten Tank Nielsen|C. Tank Nielsen]] og [[Jørgen Gjerdrum]].|Ranheim: Norske skiløpere, 1957}}

'''[[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]]''', eller bare '''Cantralforeningen''' ble stiftet [[15. mars]] [[1861]] og ble som den første landsomfattende idrettsorganisasjonen i Norge en forløper til [[Norges Idrettsforbund]].

Bakgrunnen for opprettelsen av organisasjonen var en oppblomstring av skytterlag opp mot 1861. Det hadde tidligere eksistert skytterlag, men nytt for denne perioden var at idretten, det vil si selve skytingen ble tillagt større verdi enn det sosiale aspektet ved å samles i lag. Bakgrunnen for denne oppblomstringen kan ha vært den utenrikspolitiske usikkerheten og utbredelse av en nasjonalpolitisk bevissthet. Skyting hadde dessuten fått en bred tilslutning i folket, noe som kom til uttrykk i skolens læreplaner. Det var også rundt midten av 1800-tallet at den allmenne verneplikten ble gjort gjeldende, det betydde at staten så en verdi i at folket ble oppøvd i rifleskyting. Medlemmer av skytterlag kunne få redusert tjenestetiden, noe som av mange ble brukt som et lokkemiddel for å trekke medlemmer.

Centralforeningenarbeidet den første tiden med å både fremme av skyttersaken og innføring av gymnastikk i skolene. Den oppfordret videre skytterlagene til å gå inn for skiløping, og var den direkte årsak til dannelsen av de første skiklubber. I 1870 tok foreningen initiativ til å opprette Den gymnastiske Centralskole for Legemsøvelse og Våpenbruk (senere [[Statens gymnastikkskole]]), og forløper til [[Norges Idrettshøgskole]], fra 1968.

{{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0039 1.jpg|Centralforeningen for Udbredelse af Idræts medalje, merk den forsvarspolitiske ytringen på medaljen. Medaljen ble utdelt etter vedtak i styret til personer som hadde gjort seg særlig fortjent.|fra boken ''Norske skiløpere'', utgitt 1957}}

Særforbundene, som opprinnelige sto utenfor Centralforeningen, slo seg sammen med denne i 1910 og dannet '''Norges Riksforbund for Idræt''', med lover vedtatt av [[Stortinget]].

Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og det tradisjonelle synest hadde Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon.

Den idrettspolitiske striden førte til at Centralforeningen i 1917 gikk ut av Riksforbundet for idrett og og begynte i bstedet å fronte friluftslivet i Norge, fra 1923 under navnet [[Kjenn Ditt Land]]. Denne drev sin virksomhet fram til 1966, og foreningens aktiva ble ti år senere overført til [[Fortidsminneforeningen]] hvor de utgjør et fond som skal virke for norsk kulturvern.

! Fra !! Til !! Navn !! Yrke

| 1861 || 1864|| [[Otto Richard Kierulf|Richard Kierulf]] || generalløyntant, statsminister

| 1864 || 1867 || [[Nils Christian Irgens (1811–1878)|Nils Christian Irgens]] ||generalmajor, statsråd

| 1867 || 1869|| [[Otto Richard Kierulf|Richard Kierulf]] || generalløyntant, statsminister

| 1869 || 1878 || [[Lars Marius Bing Broch|Lars Broch]] || oberst

| 1878 || 1881 || [[Lars Christian Dahll]] || oberstløyntant, arméminister

| 1881 || 1885 || Edvard Eriksen || grosserer

| 1885 || 1887 || [[Olaf Wilhelm Petersen]] || oberstløyntant

| 1887 || 1892 || [[Andreas Løwlie]] || forretningmann

| 1892 || 1902 || [[Carl Sylow]] || oberst

| 1902 || 1904 || [[Thorvald Prydz]] ||

| 1904 || 1906 || [[Frithjof Jacobsen]] || oberst

| 1906 || 1916 || [[Oscar Strugstad (1851-1919)|Oscar Strugstad]] || generalmajor, forsvarsminister

| 1916 || 1919 || [[Hans Daae (1865–1926)|Hans Daae]] || lege, sanitetsgeneral

No-nb digibok 2012092106001 0067 1.jpg|Sprang fra vindu

[[Kategori:Idrettslag]]

[[Kategori:Skytterlag]]