Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|No-nb digibok 2012092106001 0005 1.jpg|Foreningens merke med foreningens forsvarspolitiske motto.|fra boka ''Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911}}

Centralforeningenarbeidet den første tiden med å både fremme av skyttersaken og innføring av gymnastikk i skolene. Den oppfordret videre skytterlagene til å gå inn for skiløping, og var den direkte årsak til dannelsen av de første skiklubber. I 1870 tok foreningen initiativ til å opprette Den gymnastiske Centralskole for Legemsøvelse og Våpenbruk (senere [[Statens gymnastikkskole]]), og forløper til [[Norges Idrettshøgskole]], fra 1968.

{{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0039 1.jpg|Centralforeningen for Udbredelse af Idræts medalje. Medaljen ble utdelt etter vedtak i styret til personer som hadde gjort seg særlig fortjent.|fra boken ''Norske skiløpere'', utgitt 1957}}

Særlig tydelig var den militære nyttefunksjonen da Centralforeningen arrangerte egne militære idrettsøvelser, blant disse var de første årene landeveisritt på sykkel. Disse var også åpne for sivile syklister, men hensikten med disse første landeveisrittene var å se hvilke typer sykler (kalt «maskiner») som egnet seg best for raske forflytninger langs veiene og hvilke hastigheter en dyktig sykkelrytter kunne forflytte seg på langs ulike typer veier. Det første rittet gikk fra [[Oslo|Kristiania]] til [[Drammen]], deretter fra Kristiania til [[Gardermoen]] og det tredje rittet gikk fra Kristiania til [[Moss]]. Disse tre rittene ble arrangert av Kristiania velocipedklub for Centralforeningen. Også de følgende årene ble lignende ritt arrangert med lokale velocipedklubber, blant annet Drammen-[[Ringerike]], Drammen-[[Holmestrand]] og retur, og [[Ler]]-[[Trondheim]]. Utover mot århundreskiftet ble det også arrangert sykkelorienteringsritt.

Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og det tradisjonelle synest hadde Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon.

Den idrettspolitiske striden førte til at Centralforeningen i 1917 gikk ut av Riksforbundet for idrett og og begynte i stedet å fronte friluftslivet i Norge, fra 1923 under navnet [[Kjenn Ditt Land]]. Denne drev sin virksomhet fram til 1966, og foreningens aktiva ble ti år senere overført til [[Fortidsminneforeningen]] hvor de utgjør et fond som skal virke for norsk kulturvern.

Særlig høye offiserer var godt representert i foreningens styrer gjennom årene, og disse hadde for det meste også formannsvervet. I tillegg var det også lavere offiserer og representanter fra samfunnets øvre skikt fra særlig forretningslivet medlemmer av styret.

| 1906 || 1916 || [[Oscar Strugstad (1851-1919)|Oscar Strugstad]] || generalmajor,<br>tidligere forsvarsminister || [[Fil:Oscar Strugstad.png|100px]]

| 1916 || 1919 || [[Hans Daae (1865–1926)|Hans Daae]] || lege,<br>sanitetsgeneral || [[Fil:Hans Daae.jpg|100px]]