Skribenter
95 703
redigeringer
Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug: Forskjell mellom sideversjoner
Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug (vis kilde)
Sideversjonen fra 28. mar. 2024 kl. 16:45
, 28 mars→Virke
m (Robot: Legger til manglende <references />-element) |
(→Virke) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0039 2.jpg|Det første styret:. fra venstre generalløytnant [[Otto Richard Kierulf|Richard Kierulf]], formann, professor [[Halvor Heyerdahl Rasch]], varaformann, grosserer [[Christian Emil Schreiner|Chr. E. Schreiner]], telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen|C. Tank Nielsen]] og jurist og forsikringsdirektør [[Jørgen Gjerdrum]].|Ranheim: Norske skiløpere, 1957}} | {{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0039 2.jpg|Det første styret:. fra venstre generalløytnant [[Otto Richard Kierulf|Richard Kierulf]], formann, professor [[Halvor Heyerdahl Rasch]], varaformann, grosserer [[Christian Emil Schreiner|Chr. E. Schreiner]], telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen|C. Tank Nielsen]] og jurist og forsikringsdirektør [[Jørgen Gjerdrum]].|Ranheim: Norske skiløpere, 1957}} | ||
Centralforeningen arbeidet den første tiden med å både fremme av skyttersaken og innføring av gymnastikk i skolene. Den oppfordret videre skytterlagene til å gå inn for skiløping, og var den direkte årsak til dannelsen av de første skiklubber. I 1870 tok foreningen initiativ til å opprette Den gymnastiske Centralskole for Legemsøvelse og Våpenbruk (senere [[Statens gymnastikkskole]]), og forløper til [[Norges idrettshøgskole]], fra 1968. | |||
Fra høsten 1881 var det stadig flere innen skyttervirksomheten som brøt ut av Centralforeningen da denne hadde en konservativ og unionstro ledelse. Bakgrunnen for samlagene lå i de urolige politiske forholdene i landet, sentrale og underliggende årsaker var strid mellom storting og regjering om samfunnsmakten og unionsspørsmålet som ble stadig mer aktuelt de siste par tiåra av 1800-tallet. Utbryterne dannet [[folkevæpningssamlag]], som engasjerte seg sterkt på [[Venstre]]s side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig. | Fra høsten 1881 var det stadig flere innen skyttervirksomheten som brøt ut av Centralforeningen da denne hadde en konservativ og unionstro ledelse. Bakgrunnen for samlagene lå i de urolige politiske forholdene i landet, sentrale og underliggende årsaker var strid mellom storting og regjering om samfunnsmakten og unionsspørsmålet som ble stadig mer aktuelt de siste par tiåra av 1800-tallet. Utbryterne dannet [[folkevæpningssamlag]], som engasjerte seg sterkt på [[Venstre]]s side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig. | ||