Skribenter
96 148
redigeringer
Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug: Forskjell mellom sideversjoner
Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. okt. 2021 kl. 14:25
, 4. okt. 2021→Idrettspolitiske motsetninger
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske motsetninger, som gikk på synet på idrettens betydning og nytte for samfunnet. De første lederne så idretten som et middel til å styrke forsvarsevnen, men for de vanlige utøverne ble idretten helst et mål i seg selv. | Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske motsetninger, som gikk på synet på idrettens betydning og nytte for samfunnet. De første lederne så idretten som et middel til å styrke forsvarsevnen, men for de vanlige utøverne ble idretten helst et mål i seg selv. | ||
Særlig tydelig var den militære nyttefunksjonen da Centralforeningen arrangerte egne militære idrettsøvelser, blant disse var de første årene landeveisritt på sykkel. Disse var også åpne for sivile syklister, men hensikten med disse første landeveisrittene var å se hvilke typer sykler (kalt «maskiner») som egnet seg best for raske forflytninger langs veiene og hvilke hastigheter en dyktig sykkelrytter kunne forflytte seg på langs ulike typer veier. Det første rittet gikk fra Kristiania til Drammen, deretter fra Kristiania til Gardermoen og det tredje rittet gikk fra Kristiania til Moss. Disse tre rittene ble arrangert av | Særlig tydelig var den militære nyttefunksjonen da Centralforeningen arrangerte egne militære idrettsøvelser, blant disse var de første årene landeveisritt på sykkel. Disse var også åpne for sivile syklister, men hensikten med disse første landeveisrittene var å se hvilke typer sykler (kalt «maskiner») som egnet seg best for raske forflytninger langs veiene og hvilke hastigheter en dyktig sykkelrytter kunne forflytte seg på langs ulike typer veier. Det første rittet gikk fra [[Oslo|Kristiania]] til [[Drammen]], deretter fra Kristiania til [[Gardermoen]] og det tredje rittet gikk fra Kristiania til [[Moss]]. Disse tre rittene ble arrangert av Kristiania velocipedklub for Centralforeningen. Også de følgende årene ble lignende ritt arrangert med lokale velocipedklubber, blant annet Drammen-[[Ringerike]], Drammen-[[Holmestrand]] og retur, og [[Ler]]-[[Trondheim]]. Utover mot århundreskiftet ble det også arrangert sykkelorienteringsritt. | ||
Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og det tradisjonelle synest hadde Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon. | Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og det tradisjonelle synest hadde Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon. | ||