Skribenter
95 703
redigeringer
Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug: Forskjell mellom sideversjoner
Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 12:13
, 5. okt. 2021→Idrettspolitiske motsetninger
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Idrettspolitiske motsetninger == | == Idrettspolitiske motsetninger == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012071208038 0041 1.jpg|Oberstløytnant [[Frantz Gustav Seeberg]] (1852-1940) var sekretær i [[Centralforeningen for utbredelse av idræt]] fra 1893 og fram til 1918. Seeberg var en tydelig talsmann for at idretten og skyttersaken skulle tjene militære formål.|fra boken ''Norske skiløpere''}} | |||
Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske motsetninger, som gikk på synet på idrettens betydning og nytte for samfunnet. De første lederne så idretten som et middel til å styrke forsvarsevnen, men for de vanlige utøverne ble idretten helst et mål i seg selv. | Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske motsetninger, som gikk på synet på idrettens betydning og nytte for samfunnet. De første lederne så idretten som et middel til å styrke forsvarsevnen, men for de vanlige utøverne ble idretten helst et mål i seg selv. | ||
Særlig tydelig var den militære nyttefunksjonen da Centralforeningen arrangerte egne militære idrettsøvelser, blant disse var de første årene landeveisritt på sykkel. Disse var også åpne for sivile syklister, men hensikten med disse første landeveisrittene var å se hvilke typer sykler (kalt «maskiner») som egnet seg best for raske forflytninger langs veiene og hvilke hastigheter en dyktig sykkelrytter kunne forflytte seg på langs ulike typer veier. Det første rittet gikk fra [[Oslo|Kristiania]] til [[Drammen]], deretter fra Kristiania til [[Gardermoen]] og det tredje rittet gikk fra Kristiania til [[Moss]]. Disse tre rittene ble arrangert av Kristiania | Særlig tydelig var den militære nyttefunksjonen da Centralforeningen arrangerte egne militære idrettsøvelser, blant disse var de første årene landeveisritt på sykkel. Disse var også åpne for sivile syklister, men hensikten med disse første landeveisrittene var å se hvilke typer sykler (kalt «maskiner») som egnet seg best for raske forflytninger langs veiene og hvilke hastigheter en dyktig sykkelrytter kunne forflytte seg på langs ulike typer veier. Det første rittet gikk fra [[Oslo|Kristiania]] til [[Drammen]], deretter fra Kristiania til [[Gardermoen]] og det tredje rittet gikk fra Kristiania til [[Moss]]. Disse tre rittene ble arrangert av [[Kristiania Velocipedklub]] for Centralforeningen. Også de følgende årene ble lignende ritt arrangert med lokale [[velociped]]klubber, blant annet Drammen-[[Ringerike]], Drammen-[[Holmestrand]] og retur, og [[Ler]]-[[Trondheim]]. Utover mot århundreskiftet ble det også arrangert sykkelorienteringsritt. | ||
Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og det tradisjonelle synest hadde Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon. | Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og det tradisjonelle synest hadde Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon. | ||