276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: WP-artikkel
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Charlottenberg, Norskegården.jpg|«Norska Gården», eller «Norskegården» i Charlottenberg. Tidligere NSB-eid overnattingssted.|Roy Olsen|2008}} | {{thumb|Charlottenberg, Norskegården.jpg|«Norska Gården», eller «Norskegården» i Charlottenberg. Tidligere NSB-eid overnattingssted.|Roy Olsen|2008}} | ||
'''[[Charlottenberg]]''' er et tettsted og kommunesenter i [[Eda kommun]] i [[Värmland]], ca. sju kilometer fra grensa mot Norge ([[Eidskog kommune]]). Pr. 2017 | '''[[Charlottenberg]]''' er et tettsted og kommunesenter i [[Eda kommun]] i [[Värmland]], ca. sju kilometer fra grensa mot Norge ([[Eidskog kommune]]). Pr. 2017 hadde Charlottenberg 2505 innbyggere. | ||
Stedet er oppkalt etter Charlotta Berg g. Larsson (1797–1856), kona til jernverksgrunnleggeren Lars Daniel Larsson. Han anla 1827 et jernverk ved Morastforsen i Vrångsälven (norsk: ''Vrangselva''). Charlottenberg stasjon, som åpna 1865, ligger på [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm|jernbanelinja mellom Oslo og Stockholm]]. | Stedet er oppkalt etter Charlotta Berg g. Larsson (1797–1856), kona til jernverksgrunnleggeren Lars Daniel Larsson. Han anla 1827 et jernverk ved Morastforsen i Vrångsälven (norsk: ''[[Vrangselva]]''). Charlottenberg stasjon, som åpna 1865, ligger på [[Jernbaneforbindelsen Oslo-Stockholm|jernbanelinja mellom Oslo og Stockholm]]. | ||
Charlottenberg er også kjent for den omfattende grensehandelen. [[Olav Thon]] bygde 2005/2006 Charlottenbergs Shoppingcenter på ei stor tomt mellom riksväg 61 og Charlottenberg sentrum, like etter at han hadde vært med på å etablere tilsvarende sentre ved [[Strömstad]] og [[Töcksfors]]. Om lag 20 % pengene | Charlottenberg er også kjent for den omfattende grensehandelen. [[Olav Thon]] bygde 2005/2006 Charlottenbergs Shoppingcenter på ei stor tomt mellom riksväg 61 og Charlottenberg sentrum, like etter at han hadde vært med på å etablere tilsvarende sentre ved [[Strömstad]] og [[Töcksfors]]. Om lag 20 % av pengene nordmenn brukte på svenskehandel i 2018, ble lagt igjen i Charlottenberg. Dette gjør stedet til det nest viktigste reisemålet for grensehandelen, riktignok langt bak Nordbysenteret/Strömstad, som står for 50 % av denne omsetningen. | ||
==Norska Gården== | ==Norska Gården== | ||
Like øst for Charlottenberg stasjon, i Emterudsvägen 1, ligger «Norska Gården», eller «Norskegården». Det er et overnattings- og velferdsbygg som [[NSB]] satte opp, og det skal ha stått her siden [[Kongsvingerbanen]]s strekning mellom Kongsvinger og Charlottenberg åpnet i 1865. En kilde sier at huset ble flyttet dit «fra et sted i Norge», men det er vanskelig å få bekreftet. Fram til 28. mai 1983 var det vanlig at norske tog overnattet i Charlottenberg for så å returnere mot Oslo dagen etter, og personalet overnattet i Norska Gården. Lokomotivførerne hadde tilhold i 1. etasje, og ombordpersonalet i 2. etasje. Det var også en liten leilighet for renholdsbetjening. Huset var i bruk av NSB fram til 9. januar 1993. Det var siste gangen noen fra NSB overnattet i huset, og det ble siden solgt. | Like øst for Charlottenberg stasjon, i Emterudsvägen 1, ligger «Norska Gården», eller «Norskegården». Det er et overnattings- og velferdsbygg som [[NSB]] satte opp, og det skal ha stått her siden [[Kongsvingerbanen]]s strekning mellom Kongsvinger og Charlottenberg åpnet i 1865. En kilde sier at huset ble flyttet dit «fra et sted i Norge», men det er vanskelig å få bekreftet. Fram til 28. mai 1983 var det vanlig at norske tog overnattet i Charlottenberg for så å returnere mot Oslo dagen etter, og personalet overnattet i Norska Gården. Lokomotivførerne hadde tilhold i 1. etasje, og ombordpersonalet i 2. etasje. Det var også en liten leilighet for renholdsbetjening. Huset var i bruk av NSB fram til 9. januar 1993. Det var siste gangen noen fra NSB overnattet i huset, og det ble siden solgt. | ||
I NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering for 1991 er bygningen oppgitt med en grunnflate på 123 m² og har fått betegnelsen «høy verneverdi». Her sies det også at huset ''trolig'' er tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og at ''detaljer og materialbruk minner om bygningene | I NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering for 1991 er bygningen oppgitt med en grunnflate på 123 m² og har fått betegnelsen «høy verneverdi». Her sies det også at huset ''trolig'' er tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], og at ''detaljer og materialbruk minner om bygningene Kongsvinger–Riksgrensen''. | ||
Under [[annen verdenskrig|krigen]] var ikke Norska gården i bruk av jernbanen, men ble blant annet brukt til innlosjering av flyktninger fra Norge. | Under [[annen verdenskrig|krigen]] var ikke Norska gården i bruk av jernbanen, men ble blant annet brukt til innlosjering av flyktninger fra Norge. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *[https://sv.wikipedia.org/wiki/Charlottenberg «Charlottenberg»], Wikipedia | ||
*Forsæus, Svante: ''Nordvästra Stambanan - Laxå-Charlottenberg-norska gränsen'', Frank Stenvalls Förlag 2012. | *Forsæus, Svante: ''Nordvästra Stambanan - Laxå-Charlottenberg-norska gränsen'', Frank Stenvalls Förlag 2012. | ||
*[https://www.nrk.no/ostfold/olav-thon-tetter-grensen-1.339370 NRK.no: «Olav Thon tetter grensen» (publisert 24. januar 2005).] | *[https://www.nrk.no/ostfold/olav-thon-tetter-grensen-1.339370 NRK.no: «Olav Thon tetter grensen» (publisert 24. januar 2005).] | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
*Glåmdalen 10. november 1961: Gjengitt intervju med P.M. Medin i «Göteborg-Tidningen». | *Glåmdalen 10. november 1961: Gjengitt intervju med P.M. Medin i «Göteborg-Tidningen». | ||
*Vårt Yrke, fefruar 1993: ''Siste dag i Norska Gården''. | *Vårt Yrke, fefruar 1993: ''Siste dag i Norska Gården''. | ||
*NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering: Oslo distrikt, Kongsvingerbanen. | *NSB Arkitektkontoret, bygningsregistrering: Oslo distrikt, Kongsvingerbanen. Kongsvinger–Riksgrensen, bind 2. Januar 1992. | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Värmlands län]] | [[Kategori:Värmlands län]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||