Christen Henriksen Pram: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
{{nn}}
(tar vekk fotnote fra utdraget)
({{nn}})
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:


==Forfattarskapen==
==Forfattarskapen==
Både i studietida og seinare både oversette Pram verker frå den klassiske litteraturen og skreiv dikt, skodespel, noveller og romanar. Saman med den danske litteraten Knud Lyne Rahbek starta han i 1785 allmenntidsskriftet [[Minerva]] som kom månadleg og der han sjølv skreiv mange artiklar. han skreiv òg avhandlingar om eit universitet i Noreg (1795) og ei bok ''Om Befolkningen i Skandinavien'' (1809).<ref>Bull s. 34f</ref>
Både i studietida og seinare både oversette Pram verker frå den klassiske litteraturen og skreiv dikt, skodespel, noveller og romanar. Saman med den danske litteraten Knud Lyne Rahbek starta han i 1785 allmenntidsskriftet [[Minerva]] som kom månadleg og der han sjølv skreiv mange artiklar. Han skreiv òg avhandlingar om eit universitet i Noreg (1795) og ei bok ''Om Befolkningen i Skandinavien'' (1809).<ref>Bull s. 34f</ref>


Den viktigaste innsatsen til Pram kom likevel etter kongeleg ordre av 25. mai 1804, da han starta på eit omfattande reiseprogram i Noreg. Oppdraget var eigentleg å samle informasjon om brenninga av [[tangoske]]l, som det hadde kome inn mange klager på. I tillegg skulle han skaffe sikker informasjon om alle næringsvegar som sorterte under kollegiet.<ref>Valen-Sendstad s. V.</ref>
Den viktigaste innsatsen til Pram kom likevel etter kongeleg ordre av 25. mai 1804, da han starta på eit omfattande reiseprogram i Noreg. Oppdraget var eigentleg å samle informasjon om brenninga av [[tangoske]]l, som det hadde kome inn mange klager på. I tillegg skulle han skaffe sikker informasjon om alle næringsvegar som sorterte under kollegiet.<ref>Valen-Sendstad s. V.</ref>


I perioden frå sommaren 1804 til våren 1806 gjennomførte Pram to lange studiereiser i Sør-Noreg. Den første gjekk nordover [[Hedmarken]], Gudbrandsdalen via [[Trondheim]] til [[Møre]]kysten og attende. Den andre gjekk gjennom det indre av [[Buskerud]], [[Telemark]] og [[Agder]], ned [[Setesdal]]en til langs kysten til [[Etne]] i [[Sunnhordland]], med retur langs Sørlandskysten.>ref>Jf. kart i Valen-Sendstad s. VIII</ref> På desse reisene samla han ein "vrimmel av detaljopplysninger om hverdags-Norge i bygd og by [...] Han noterte og skisserte. Han laget tegninger av maskiner og mekaniske innretninger eller gjorde kartskisser."<ref>Valen-Sendstad s. V</ref>. Resultatet av reisen vart 10 store manuskriptband til ei økonomisk-statistisk reiseskildring over landet. Mindre delar av desse er trykte, men det meste ligg visstnok framleis utrykt i Det Kongelige Bibliotek i København. Utanom desse manuskripta er det teke vare på to [[Leksikon:Kopibok|kopibøker]] med brev Pram sendte  undervegs på reisene til oppdragsgjevaren (kollegiet) og andre han hadde kontakt med. Denne korrespondansen er trykt (Valen-Sendstad 1964), og sjølv om den er mykje mindre omfattande enn sjølve manuskripta, gir den eit bilde av reisene og kva Pram var særskilt interessert i. På nokre punkt supplerer òg breva hovudmanuskripta.<ref>Valen-Sendstad s. VI</ref>
I perioden frå sommaren 1804 til våren 1806 gjennomførte Pram to lange studiereiser i Sør-Noreg. Den første gjekk nordover [[Hedmarken]], Gudbrandsdalen via [[Trondheim]] til [[Møre]]kysten og attende. Den andre gjekk gjennom det indre av [[Buskerud]], [[Telemark]] og [[Agder]], ned [[Setesdal]]en til langs kysten til [[Etne]] i [[Sunnhordland]], med retur langs Sørlandskysten.<ref>Jf. kart i Valen-Sendstad s. VIII</ref> På desse reisene samla han ein "vrimmel av detaljopplysninger om hverdags-Norge i bygd og by [...] Han noterte og skisserte. Han laget tegninger av maskiner og mekaniske innretninger eller gjorde kartskisser."<ref>Valen-Sendstad s. V</ref>. Resultatet av reisen vart 10 store manuskriptband til ei økonomisk-statistisk reiseskildring over landet. Mindre delar av desse er trykte, men det meste ligg visstnok framleis utrykt i Det Kongelige Bibliotek i København. Utanom desse manuskripta er det teke vare på to [[Leksikon:Kopibok|kopibøker]] med brev Pram sendte  undervegs på reisene til oppdragsgjevaren (kollegiet) og andre han hadde kontakt med. Denne korrespondansen er trykt (Valen-Sendstad 1964), og sjølv om den er mykje mindre omfattande enn sjølve manuskripta, gir den eit bilde av reisene og kva Pram var særskilt interessert i. På nokre punkt supplerer òg breva hovudmanuskripta.<ref>Valen-Sendstad s. VI</ref>


==Personhistoria==
==Personhistoria==
Christen Pram vart gift i 1782 med Maria Magdalena Erichsen (1754–1819). Økonomisk var han mindre heldig - forfatterskapen gav ikkje særleg overskot, og han skal òg ha gjort seg upopulær hos arbeidsgjevaren, særleg etter at han engasjerte seg som ein av hovudmennene bak danninga av [[Nordmandsforeningen]] etter [[Kielfreden]] i 1814. Pram søkte så eit lite embete i heimlandet, men utan å få svar. Da han miste stillinga i departementet søkte han tilsetting som tollforvaltar på St. Thomas, der han døydde kort tid seinare.<ref>Bull s. 35f</ref>
Christen Pram vart gift i 1782 med Maria Magdalena Erichsen (1754–1819). Økonomisk var han mindre heldig - forfatterskapen gav ikkje særleg overskot, og han skal òg ha gjort seg upopulær hos arbeidsgjevaren, særleg etter at han engasjerte seg som ein av hovudmennene bak danninga av [[Nordmandsforeningen]] etter [[Kielfreden]] i 1814. Pram søkte så eit lite embete i heimlandet, men utan å få svar. Da han miste stillinga i departementet, søkte han tilsetting som tollforvaltar på St. Thomas, der han døydde kort tid seinare.<ref>Bull s. 35f</ref>


==Kjelder==
==Kjelder==
Linje 35: Linje 35:
[[Kategori:Dødsfall i 1821]]
[[Kategori:Dødsfall i 1821]]
{{f1}}
{{f1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Navigasjonsmeny