Christen Jensen (f. 1604): Forskjell mellom sideversjoner

Christen Jensen ble bestallet som lagmann den 1. mai 1662 etter [[Absalon Beyer (lagmann)|Absalon Beyer]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:83.</ref> Bestallingen ble stadfestet 28. september 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:73.</ref> Søknaden fra Christen Jensen var datert Fredrikstad 24. august 1670.

==Lagmann==

Den 25. april 1682 fikk stattholderen befaling om å beordre Christen Jensen å reise til København og stå til rette fordi han hadde latt Fredrikstads borgere oppføre trebebyggelse i strid med kongens forordning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:107.</ref>   

I 1664 ble lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)|Peder Lauritsen]] i Tønsberg befalt å dømme i to gjeldssaker i Fredrikstad i Christen Jensens sted etter søknad fra Jensen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:110.</ref>   

I 1667 ble Jensen befalt å utlevere en dom og dokumenter til Jacob Bertelsen mot rimelig betaling.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:27.</ref>  

Den 6. februar 1669 fikk flere personer Jensen hadde klaget over, ordre om å reise til Danmark med nødvendige papirer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:35.</ref>  

I 1675 ble Jensen og byfogd [[Christoffer Hansen (byfogd)|Christoffer Hansen]] på [[Bragernes]] oppnevnt som kommissærer for å bilegge en tvist om deling av lagmann [[Jørgen Philipsen]]s gård i [[Modum kommune|Modum]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1675:31.</ref>  

I 1679 ble Jensen og lagmann Jørgen Phillipsen på Opplandene befalt å ta seg av skiftet etter Jens Paulsen i Kristiania og hans avdøde hustru.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:18.</ref>  

==Økonomi==

I 1667 finnes en konfirmasjon på at Jensen solgte en tomt til Iver Borgesen ved skjøte datert 10. desember 1662. Tomten var kjøpt av kansler [[Jens Bjelke]] i 1643 av Jensens forgjenger «Mads Lauritsen» med hjemmel i et gavebrev fra Fredrik II i 1580.<ref>Her er trolig skrevet inn feil i brevet. Det kan være tale om Jensens forgjenger som lagmann [[Mads Haraldsen Berg|Mads Haraldsen]].</ref> Jensen hadde også kjøpt en halv sjøboplass av [[Henning Frimann]]. Skjøte var datert Fredrikstad 24. januar 1656.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:156.</ref>   

Den 1. mai 1686 fikk Helvig Christensdatter bevilling som eneste arving etter Christen Jensen til å overta alt jordegods Christen Jensen hadde kjøpt av kongen. Enken skulle ha tilsvarende andel i [[landskyld]] av annet kjøpegods eller penger om dette ikke kunne strekke til.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:162.</ref>  

Den 29. mai 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne to kommissærer i en sak mellom sekretær i kansellikollegiet [[Claus Tausan]] og arvingene etter Christen Jensen for resterende forvaltningsinntekter av [[kirketiende]] som Jensen hadde forpaktet for Tausan, men bare betalt for ett av to år.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:193.</ref> Den 19. oktober 1686 fikk stattholderen befaling om å pålegge Knut Frantzen og viselagmann Hans Nilsen om ikke å avslutte skiftet etter Christen Jensen før de hadde konferert med kommissærene i Claus Tausans sak.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:291.</ref> Den 22. desember 1688 ble [[Morten Bontzen]] oppnevnt som kommissær og erstattet Hans Nilsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:378.</ref> Anders Simonsen skulle fortsatt være til stede ved skifteforhandlingene trass i at Maren Madsdatter som Anders Simonsen var lagverge for, hadde avgått ved døden.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:379.</ref> Tidligere byfogd [[Jens Jacobsen (byfogd)|Jens Jacobsen]] skulle fortsatt være laugverge for [[Paye Ochesen]]s svigermor Kirsten Madsdatter til skiftet var avsluttet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:388.</ref>  

==Referanser==

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Jensen, Christen}}

[[Kategori:Danmark]]

[[Kategori:Fødsler i 1604]]

[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]