Christian Adolph Diriks: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
De 24 stemmeberettigede valgte Diriks til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet han seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]]. | De 24 stemmeberettigede valgte Diriks til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet han seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]]. | ||
Da det første [[Stortinget]] kom sammen ble Diriks landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i [[Politidepartementet]] (senere. Mot slutten av sitt liv var han negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. | Da det første [[Stortinget]] kom sammen ble Diriks landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i [[Politidepartementet]] (senere kalt Justis- og Politidepartementet). Dette embetet hadde han fram til [[1826]], da han ble flyttet over i [[Kirke- og undervisningsdepartemeentet]]). Mot slutten av sitt liv var han negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. | ||
Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren [[Karl Edvard Diriks]]. | Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren [[Karl Edvard Diriks]]. | ||
Sideversjonen fra 30. des. 2010 kl. 09:25
Christian Adolph Diriks (født 11. november 1775 i København, død 16. desember 1837 i Christiania) var jurist og politiker, og deltok på Riksforsamlingen i 1814.
Liv
Han bwegynte å studere i 1790 og ble cand. jur i 1795. Fra 1799 arbeidet Diriks ved hoff-og stadsretten i København. I 1806 ble han ansatt som assessor i Kristiansands stiftsoverrett. I 1809 var Diriks prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til Kristiansand. Han ble byfogd og sorenskriver i Larvik i 1812.
De 24 stemmeberettigede valgte Diriks til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet han seg til Selvstendighetspartiet, og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til Grunnloven.
Da det første Stortinget kom sammen ble Diriks landets første stortingspresident. Han ble senere statsråd i Politidepartementet (senere kalt Justis- og Politidepartementet). Dette embetet hadde han fram til 1826, da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartemeentet). Mot slutten av sitt liv var han negativ til feiring av 17. mai, fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige.
Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren Karl Edvard Diriks.
Kilder
- Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania 1914