Christian Adolph Diriks: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
De 24 stemmeberettigede valgte Diriks til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet han seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]].  
De 24 stemmeberettigede valgte Diriks til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet han seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]].  


Da det første [[Stortinget]] kom sammen ble Diriks landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i [[Politidepartementet]] (senere kalt Justis- og Politidepartementet). Dette embetet hadde han fram til [[1826]], da han ble flyttet over i [[Kirke- og undervisningsdepartemeentet]]). Mot slutten av sitt liv var han negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige.  
Da det første [[Stortinget]] kom sammen ble Diriks landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i Politidepartementet (senere kalt Justis- og Politidepartementet). Dette embetet hadde han fram til [[1826]], da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet).
 
Mot slutten av sitt liv var han negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. En bauta av Diriks ble likevel avduket på Torget i Larvik [[17. mai]] [[1914]].


Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren [[Karl Edvard Diriks]].
Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren [[Karl Edvard Diriks]].
Christian Adolph Diriks var faren til fyrdirektøren og tegneren [[Diriks]].
[[Diriks vei]] i Byskogen har sitt navn etter ham.


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 30. des. 2010 kl. 09:30

Christian Adolph Diriks (født 11. november 1775 i København, død 16. desember 1837 i Christiania) var jurist og politiker, og deltok på Riksforsamlingen i 1814.

Liv

Han bwegynte å studere i 1790 og ble cand. jur i 1795. Fra 1799 arbeidet Diriks ved hoff-og stadsretten i København. I 1806 ble han ansatt som assessor i Kristiansands stiftsoverrett. I 1809 var Diriks prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til Kristiansand. Han ble byfogd og sorenskriver i Larvik i 1812.

De 24 stemmeberettigede valgte Diriks til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet han seg til Selvstendighetspartiet, og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til Grunnloven.

Da det første Stortinget kom sammen ble Diriks landets første stortingspresident. Han ble senere statsråd i Politidepartementet (senere kalt Justis- og Politidepartementet). Dette embetet hadde han fram til 1826, da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet).

Mot slutten av sitt liv var han negativ til feiring av 17. mai, fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. En bauta av Diriks ble likevel avduket på Torget i Larvik 17. mai 1914.

Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren Karl Edvard Diriks.

Christian Adolph Diriks var faren til fyrdirektøren og tegneren Diriks.

Diriks vei i Byskogen har sitt navn etter ham.

Kilder

  • Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania 1914