Christian Adolph Diriks: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:


== Liv ==
== Liv ==
Han begynte å studere i [[1790]] og ble cand. jur i [[1795]]. Fra [[1799]] arbeidet Diriks ved hoff-og stadsretten i [[København]]. I [[1806]] ble han ansatt som assessor i [[Kristiansand]]s stiftsoverrett. I [[1809]] var Diriks prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til [[Kristiansand]]. Han ble [[Byfogd i Larvik|byfogd]] og sorenskriver i [[Larvik]] i [[1812]].
Han begynte å studere i [[1790]] og ble cand. jur i [[1795]]. Fra [[1799]] arbeidet Diriks ved hoff-og stadsretten i [[København]]. I [[1806]] ble han ansatt som assessor i [[Kristiansand]]s stiftsoverrett. I [[1809]] var Diriks prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til [[Kristiansand]]. Han ble [[Byfogder i Larvik|byfogd]] og sorenskriver i [[Larvik]] i [[1812]].


De 24 stemmeberettigede valgte Diriks til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet han seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]].  
De 24 stemmeberettigede valgte Diriks til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet han seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]].  

Sideversjonen fra 30. des. 2010 kl. 09:43

Christian Adolph Diriks (født 11. november 1775 i København, død 16. desember 1837 i Christiania) var jurist og politiker, og deltok på Riksforsamlingen i 1814.

Liv

Han begynte å studere i 1790 og ble cand. jur i 1795. Fra 1799 arbeidet Diriks ved hoff-og stadsretten i København. I 1806 ble han ansatt som assessor i Kristiansands stiftsoverrett. I 1809 var Diriks prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til Kristiansand. Han ble byfogd og sorenskriver i Larvik i 1812.

De 24 stemmeberettigede valgte Diriks til representant på Riksforsamlingen under et møtre i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet han seg til Selvstendighetspartiet, og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Han hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til Grunnloven.

Da det første Stortinget kom sammen ble Diriks landets første stortingspresident. Han ble senere statsråd i Politidepartementet (senere kalt Justis- og Politidepartementet). Dette embetet hadde han fram til 1826, da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet). Dette departementet var han sjef for fram til 1836, da han under en politisk krise ble tvunget til å søke avskjed.

Mot slutten av sitt liv var han negativ til feiring av 17. mai, fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. En bauta av Diriks ble likevel avduket på Torget i Larvik 17. mai 1914.

Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. I familiens gravsted hviler også hans sønnesønn, maleren Karl Edvard Diriks.

Christian Adolph Diriks var faren til fyrdirektøren og tegneren Carl Fredrik Diriks.

Diriks vei i Byskogen har sitt navn etter ham.

Annet

Diriks eide et hus i Feierrønningen (omtrent hvor Brannvaktsgate 7 lå i 2010)

Kilder

  • Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania 1914
  • Langeland, A. St.: Larviks histore 2. bind: Byen, gårdene og menneskene omkring 1820, Larvik 1953, s. 55