lokalhistoriewiki.no

Christian Adolph Diriks: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Christian Adolph Diriks (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. okt. 2015 kl. 12:55

251 byte lagt til ,  12. okt. 2015
ingen redigeringsforklaring
(Forandrer til persistent url)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Christian Adolph Diriks.jpg|Christian Adolph Diriks på et maleri av Ragna Hennig-Larsen. Maleriet tilhører [[Eidsvoll 1814]].<br />Fra DigitaltMuseum}}
{{thumb|Christian Adolph Diriks.jpg|Christian Adolph Diriks på et maleri av Ragna Hennig-Larsen. Maleriet tilhører [[Eidsvoll 1814]].<br />Fra DigitaltMuseum}}
'''[[Christian Adolph Diriks]]''' (født [[11. november]] [[1775]] i [[København]], død [[16. desember]] [[1837]] i [[Christiania]]) var jurist og politiker, og deltok på [[Riksforsamlingen]] i 1814. Han var sønn av skipsfører Boye Boyesen Dyriks og Marie Elisabeth Stoppel.
'''[[Christian Adolph Diriks]]''' (født [[11. november]] [[1775]] i [[København]], død [[16. desember]] [[1837]] i [[Christiania]]) var jurist og politiker, og deltok på [[Riksforsamlingen]] i 1814.  
 
==Slekt og familie==
 
Han var sønn av skipsfører [[Boye Boyesen Dyriks]] (1744–1780) og Marie Elisabeth Stoppel (d. 1797).
 
Omkring 1798 ble han gift med [[Marie Cathrine Tax]] (1772–1848), datter av gesvorner ved [[Kongsberg Sølvverk]] [[Brostrop Mathias Tax]] og [[Marthe Frederiksdatter Alsing]].


== Liv ==
Diriks begynte å studere i [[1790]] og ble cand. jur i [[1795]]. Fra [[1799]] arbeidet hans ved hof-og stadsretten i [[København]]. I [[1806]] ble Diriks ansatt som assessor i [[Kristiansand stiftsoverrett]]. I [[1809]] var han prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til [[Kristiansand]]. Diriks var [[Byfogder i Larvik|byfogd i Larvik]] og birkesorenskriver i [[Laurvigen grevskap]] [[1812]]-[[1815]].
Diriks begynte å studere i [[1790]] og ble cand. jur i [[1795]]. Fra [[1799]] arbeidet hans ved hof-og stadsretten i [[København]]. I [[1806]] ble Diriks ansatt som assessor i [[Kristiansand stiftsoverrett]]. I [[1809]] var han prisekommissær for den engelske konvoien som ble tatt inn til [[Kristiansand]]. Diriks var [[Byfogder i Larvik|byfogd i Larvik]] og birkesorenskriver i [[Laurvigen grevskap]] [[1812]]-[[1815]].


De 24 stemmeberettigede valgte ham til representant på Riksforsamlingen under et møte i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet Diriks seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Diriks hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]].  
De 24 stemmeberettigede valgte ham til representant på Riksforsamlingen under et møte i Larvik kirke 4. mars 1814. Under forhandlingene sluttet Diriks seg til [[Selvstendighetspartiet]], og han satt i Reglementskomitéen og Konstitusjonskomitéen. Diriks hadde stor innflytelse på redigeringen av utkastene til [[Grunnloven]].  


Da det første [[Stortinget]] kom sammen i oktober [[1814]], møtte han som representant for [[Christiania]]. Diriks ble landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i [[2. departement]], som hadde ansvar for justissaker, og ble med over i det nye [[Justisdepartemtentet]] fra 1819. Dette embetet hadde Diriks fram til [[1826]], da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet). Dette departementet var Diriks sjef for fram til 1836. Da [[Herman Wedel Jarlsberg|grev Wedel-Jarlsberg]] ble stattholder, måtte han søke avskjed.
Da det første [[Stortinget]] kom sammen i oktober [[1814]], møtte han som representant for [[Christiania]]. Diriks ble landets første [[stortingspresident]]. Han ble senere [[statsråd]] i [[2. departement]], som hadde ansvar for justissaker, og ble med over i det nye [[Justisdepartementet]] fra 1819. Dette embetet hadde Diriks fram til [[1826]], da han ble flyttet over i Kirke- og undervisningsdepartementet). Dette departementet var Diriks sjef for fram til 1836. Da [[Herman Wedel Jarlsberg|grev Wedel-Jarlsberg]] ble stattholder, måtte han søke avskjed.


Mot slutten av sitt liv var Diriks negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. En bauta av ham ble likevel avduket på Torget i Larvik [[17. mai]] [[1914]].
Mot slutten av sitt liv var Diriks negativ til feiring av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], fordi han mente at dette var en provokasjon mot Sverige. En bauta av ham ble likevel avduket på Torget i Larvik [[17. mai]] [[1914]].
Linje 20: Linje 25:
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016 Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914, 1ste bind biografier 1ste del A-K'', Kristiania 1914, s. 194-195.]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016 Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914, 1ste bind biografier 1ste del A-K'', Kristiania 1914, s. 194-195.]
*Langeland, A. St.: ''Larviks histore 2. bind: Byen, gårdene og menneskene omkring 1820'', Larvik 1953, s. 55.
*Langeland, A. St.: ''Larviks histore 2. bind: Byen, gårdene og menneskene omkring 1820'', Larvik 1953, s. 55.
* {{Weidling 2000}}
* {{Weidling 2000}}, s. 154.


{{DEFAULTSORT:Diriks, Christian Adolph}}
{{DEFAULTSORT:Diriks, Christian Adolph}}
Linje 27: Linje 32:
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Dommere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Danmark]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/725182»