Christian Ancher (1711–1765): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Paléhaven modell.PNG|Modell som viser hvordan anlegget med [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] fra 1744-45 og [[Paléhagen]] fra 1760-åra som Ancher fikk bygget og anlagt i [[Christiania]].|[[Oslo museum]]}}
{{thumb|Paléhaven modell.PNG|Modell som viser hvordan anlegget med [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] fra 1744-45 og [[Paléhagen]] fra 1760-åra som Ancher fikk bygget og anlagt i [[Christiania]].|[[Oslo museum]]}}
'''[[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]]''' (født [[27. juli]] [[1711]] i [[Søndre Land]], død [[9. januar]] [[1765]] i [[Christiania]]) var en [[godseier]], kjøpmann og [[justisråd]] tilhørende den norske slekten [[Anker (slekt)|Anker]]. Han var sønn av sogneprest [[Bernt Ancher (1680–1724)|Bernt Ancher]] (1680–1724) og [[Karen Christophersdatter Tanche]].
'''[[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]]''' (født [[27. juli]] [[1711]] i [[Søndre Land]], død [[9. januar]] [[1765]] i [[Christiania]]) var en [[godseier]], kjøpmann og [[justisråd]] tilhørende den norske slekten [[Anker (slekt)|Anker]].


Christian Anker giftet seg med [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806). Ekteparet fikk fire barn, blant disse senere [[kammerherre]] og eier av [[Frogner hovedgård]], [[Bernt Anker]] (1746–1805), gift med [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Collett]] (1737–1801); [[statsminister]] [[Peder Anker]] (1749–1824), eier av [[Bogstad gård]] og [[Bærums verk]], og grosserer [[Jess Anker (1753–1798)|Jess Anker]] (1753–1798).
== Familie ==
Christian Ancher var sønn av sogneprest [[Bernt Ancher (1680–1724)|Bernt Ancher]] (1680–1724) og [[Karen Christophersdatter Tanche]]. Han giftet seg 17. juni 1744 i Christiania med [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806). Ekteparet fikk fire barn, blant disse senere [[kammerherre]] og eier av [[Frogner hovedgård]], [[Bernt Anker]] (1746–1805), gift med [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Collett]] (1737–1801); [[statsminister]] [[Peder Anker]] (1749–1824), eier av [[Bogstad gård]] og [[Bærums verk]], og grosserer [[Jess Anker (1753–1798)|Jess Anker]] (1753–1798).


== Virke ==
Ancher er et eksempel på folk på denne tiden som kom fra nokså enkle kår og klarte i løpet av kort tid å etablere store forretninger og samle seg veldige rikdommer. Slik framstår han som et godt eksempel på driftigheten i det fremadstormende norske handelsborgerskapet på 1700-tallet. Mye av hans forretningsdrift ble videreført og videre utviklet av sønnene Bernt og Peder som ble to av Norges mest fremtredende menn på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.  
Ancher er et eksempel på folk på denne tiden som kom fra nokså enkle kår og klarte i løpet av kort tid å etablere store forretninger og samle seg veldige rikdommer. Slik framstår han som et godt eksempel på driftigheten i det fremadstormende norske handelsborgerskapet på 1700-tallet. Mye av hans forretningsdrift ble videreført og videre utviklet av sønnene Bernt og Peder som ble to av Norges mest fremtredende menn på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.  


== Eiendommer ==
Ancher er blant annet kjent for sin rolle som byggherre for [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] i Christiania. Dette ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor Ancher fra 1744 begynte å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre [[Paléhagen]] synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.
Ancher er blant annet kjent for sin rolle som byggherre for [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] i Christiania. Dette ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor Ancher fra 1744 begynte å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre [[Paléhagen]] synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.


Skribenter
95 261

redigeringer