Christian Ancher (1711–1765): Forskjell mellom sideversjoner

→‎Familie: føyd til fjerde sønn
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Familie: føyd til fjerde sønn)
 
(11 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Paléhaven modell.PNG|Modell som viser hvordan anlegget med [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] fra 1744-45 og [[Paléhagen]] fra 1760-åra som Ancher fikk bygget og anlagt i [[Christiania]].|[[Oslo museum]]}}
{{thumb|Christian Ancher.png|Christian Ancher|[[Ludvig Ludvigsen Daae]]: ''Det gamle Christiania'', s. 254, Christiania,  Cappelen, 1891.}}
{{thumb|Karen Elieson.jpg|Ektefellen [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Ancher]]|[[Oslo Museum]]}}
'''[[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]]''' (født [[27. juli]] [[1711]] i [[Søndre Land]], død [[9. januar]] [[1765]] i [[Christiania]]) var en [[godseier]], kjøpmann, trelasthandler og [[justisråd]] tilhørende slekten [[Anker (slekt)|Anker]].
'''[[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]]''' (født [[27. juli]] [[1711]] i [[Søndre Land]], død [[9. januar]] [[1765]] i [[Christiania]]) var en [[godseier]], kjøpmann, trelasthandler og [[justisråd]] tilhørende slekten [[Anker (slekt)|Anker]].


== Familie ==
== Familie ==
Christian Ancher var sønn av sogneprest [[Bernt Ancher (1680–1724)|Bernt Ancher]] (1680–1724) og [[Karen Christophersdatter Tanche]]. Han giftet seg 17. juni 1744 i Christiania med [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806). Ekteparet fikk fire barn, blant disse senere [[kammerherre]] og eier av [[Frogner hovedgård]], [[Bernt Anker]] (1746–1805), gift med [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Collett]] (1737–1801); [[statsminister]] [[Peder Anker]] (1749–1824), eier av [[Bogstad gård]] og [[Bærums verk]], og grosserer [[Jess Anker (1753–1798)|Jess Anker]] (1753–1798).
Christian Ancher var sønn av sogneprest til [[Land]], [[Bernt Ancher (1680–1724)|Bernt Ancher]] (1680–1724) og [[Karen Christophersdatter Tanche]], og broren til [[Erich Ancher (1709–85)|Erich Ancher]]. Han giftet seg 17. juni 1744 i Christiania med [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Elieson]] (1723–1806). Ekteparet fikk fire barn: [[Iver Anker (1745–1772)|Iver]] (1745-1772), senere [[kammerherre]] og eier av [[Frogner hovedgård]], [[Bernt Anker]] (1746–1805), gift med [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Collett]] (1737–1801); [[statsminister]] [[Peder Anker]] (1749–1824), eier av [[Bogstad gård]] og [[Bærums verk]], og grosserer [[Jess Anker (1753–1798)|Jess Anker]] (1753–1798).


== Virke ==
== Virke ==
Linje 13: Linje 14:


== Eiendommer ==
== Eiendommer ==
Ancher er blant annet kjent for sin rolle som byggherre for [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] i Christiania. Dette ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor Ancher fra 1744 begynte å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre [[Paléhagen]] synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.
{{thumb|Paléhaven modell.PNG|Modell som viser hvordan anlegget med [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] fra 1744-45 og [[Paléhagen]] fra 1760-åra som Ancher fikk bygget og anlagt i [[Christiania]].|[[Oslo museum]]}}
Ancher er blant annet kjent for sin rolle som byggherre for [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paléet]] i Christiania. Dette ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania og en tomt som var en større utfylling i sjøen, eid av svigerfaren [[Iver Elieson (1683–1753)|Iver Elieson]] (1683–1753). Her begynte Ancher fra 1744 å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre [[Paléhagen]] synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.


Paléet ble sentralt i byens sosiale liv for de finere kretsene og et samlingssted for byens økonnomiske elite. Bygningen hadde en enkel fasade og i kun et etasje, men interiørmessig var den påkostet med flotte møbler, tapeter og malerier, og satte slik normen for den tids kondisjonerte selskapsliv i Christiania.
Paléet ble sentralt i byens sosiale liv for de finere kretsene og et samlingssted for byens økonnomiske elite. Bygningen hadde en enkel fasade og i kun et etasje, men interiørmessig var den påkostet med flotte møbler, tapeter og malerier, og satte slik normen for den tids kondisjonerte selskapsliv i Christiania.


Ancher eide også fra sluttet av 1700-tallet også [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]], som også navnsatte [[Ankerløkken kirkegård]], [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] og [[Ankerbrua]].
Ancher eide også fra slutten av 1700-tallet også [[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]], som også navnsatte [[Ankerløkken kirkegård]], [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]] og [[Ankerbrua]].


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Christian_Ancher Christian Ancher] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* [https://nbl.snl.no/Christian_Ancher Christian Ancher] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
* Frydenlund, Bård: ''Stormannen Peder Anker''. Utg. Aschehoug. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}.


{{DEFAULTSORT:Ancher, Christian}}
{{DEFAULTSORT:Ancher, Christian}}
Linje 26: Linje 29:
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Trelasthandlere]]
[[Kategori:Søndre Land kommune]]
[[Kategori:Søndre Land kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
30 545

redigeringer