lokalhistoriewiki.no

Christian Andersen Karseth (1825–1911): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Christian Andersen Karseth (1825–1911) (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 09:14

255 byte fjernet ,  29 april
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(33 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Christian Andersen Karseth, født 26.11.1825 død 15.12.1911 gift den 28.06.1856 med Olea Helgesdtr. Aalstad født 08.12.1830 død 12.03.1898.
{{thumb|Christian og Olea Karseth.png|Christian og Olea Karseth|Privat}}
[[Fil:Christian og Olea Karseth.png|alt=Christian Andersen Karseth 1825 – 1611          Olea Helgesdatter Aalstad 1830 - 1898|venstre|ramme|Christian Andersen Karseth 1825 – 1611          Olea Helgesdatter Aalstad 1830 - 1898]]
'''[[Christian Andersen Karseth (1825–1911)|Christian Andersen Karseth]]''' (født 26. november 1825, død 15. desember 1911) var gardbruker på [[Karset (Vang gnr. 63)|Karset]] i [[Vang på Hedmarken]]. Han ble 28. juni 1856 gift med Olea Helgesdatter Aalstad (1830–1898).
 
 
 


== Barn ==


Barn av Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen Karseth:
Barn av Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen Karseth:
Linje 21: Linje 19:


Helge                          1872 - 1949                Gardbruker på Karset
Helge                          1872 - 1949                Gardbruker på Karset
Artikkelen bygger på et omfattende materiale som Helge Karset f.1943 har skrevet om utviklingen på garden og brukerne her.


'''Handel.'''
'''Handel.'''
Linje 59: Linje 53:


'''Kommentarer til husene på garden''':
'''Kommentarer til husene på garden''':


<u>Hovedbygningen:</u>
<u>Hovedbygningen:</u>
Linje 75: Linje 67:


<u>Bryggerhuset:</u>
<u>Bryggerhuset:</u>
[[Fil:Bryggehuset på Karset 1857.png|venstre|miniatyr|Bake- og bryggerhus 1857]]
Et bake- og bryggerhus er oppført i tømmer med tegltak og flis undertak. Huset er ikke målsatt, og betegnet som «aldeles uinredet». Huset har skorsteinspipe av gråsten. Dermed slutter beskrivelsen, som ligner svært lite på taksten fra 1857. Kan den nye eieren Christian ha gjort noe med huset fra 1857?


Bilde:  Et bake- og bryggerhus er oppført i tømmer med tegltak og flis undertak. Huset er ikke målsatt, og betegnet som «aldeles uinredet». Huset har skorsteinspipe av gråsten. Dermed slutter beskrivelsen, som ligner svært lite på taksten fra 1857. Kan den nye eieren Christian ha gjort noe med huset fra 1857?
Ja han har tydeligvis bygd nytt hus. Det ble holdt en takst på husene den 14. juni dette samme året (1867). Huset bekrives som «aldeles uinredet», og da tolker jeg det slik at nybygget ikke er ferdig enda. Dette nye huset innredes blant annet med en liten leilighet i sydenden, og bryggerhus i nordenden. Det gamle bryggerhuset fra taksten 1857 med tilbygget vognremisse i nordenden, er tydeligvis revet og erstattet med nytt.<br><br>


Ja han har tydeligvis bygd nytt hus. Det ble holdt en takst på husene den 14. juni dette samme året (1867). Huset bekrives som «aldeles uinredet», og da tolker jeg det slik at nybygget ikke er ferdig enda. Dette nye huset innredes blant annet med en liten leilighet i sydenden, og bryggerhus i nordenden. Det gamle bryggerhuset fra taksten 1857 med tilbygget vognremisse i nordenden, er tydeligvis revet og erstattet med nytt.<u>Sau- og svinehus:</u>


Her beskrives et hus som er oppført i tømmer med tegltak og undertak av bord. L = 7,5 m, B = 5,2 m, grunnflate 39 m2. Høyden er til gesims 2,0 m. Huset har 2 rom med 3 enkle dører.


<u>Sau- og svinehus:</u>


Her beskrives et hus som er oppført i tømmer med tegltak og undertak av bord. L = 7,5 m, B = 5,2 m, grunnflate 39 m2. Høyden er til gesims 2,0 m. Huset har 2 rom med 3 enkle dører.


<u>Enorm byggeaktivitet.</u>
<u>Enorm byggeaktivitet.</u>


Fra branntakstene som er beskrevet på de foregående sidene har vi sett at Christian i løpet av 7-8 år har revet alle de gamle husene, untatt føderådsbygningen, og bygd opp igjen nye. Det starter i det siste bruksåret til Anders med hovedbygningen i 1859. Så kommer de andre husene i tur og orden. Ved taksten den 2. okt. 1863 opplyser han at siden 12. jan. 1860 har han bygd ny låve med vognoppstalling, nytt stabbur og nytt sau- og grisehus. Dessuten har han gjort ferdig hovedbygningen.
Fra branntakstene som er beskrevet på de foregående sidene har vi sett at Christian i løpet av 7-8 år har revet alle de gamle husene, unntatt føderådsbygningen, og bygd opp igjen nye. Det starter i det siste bruksåret til Anders med hovedbygningen i 1859. Så kommer de andre husene i tur og orden. Ved taksten den 2. okt. 1863 opplyser han at siden 12. jan. 1860 har han bygd ny låve med vognoppstalling, nytt stabbur og nytt sau- og grisehus. Dessuten har han gjort ferdig hovedbygningen.


           21. nov. 1867 forlanger han ny takst på garden. Da har han bygd nytt fjøs med 30 båsplasser. I tillegg er under bygging et bake- og bryggerhus. Huset beskrives på takstdato som «aldeles uinredet», men det er snart innredet med en drengestue i sydenden av det ferdige bryggerhuset. Drengestua bestod av kjøkken, stue og kammers (soverom).
 21. nov. 1867 forlanger han ny takst på garden. Da har han bygd nytt fjøs med 30 båsplasser. I tillegg er under bygging et bake- og bryggerhus. Huset beskrives på takstdato som «aldeles uinredet», men det er snart innredet med en [[drengestue]] i sydenden av det ferdige bryggerhuset. Drengestua bestod av kjøkken, stue og kammers (soverom).


           Så kan vi i dag lure på hvordan han hadde økonomisk ryggrad til dette. Han hadde nettopp overtatt garden av sin far som var kjent for å ha meget dårlig råd. Tvangsauksjoner var både truet med og annonsert i riksaviser. Eldstebror Jens hadde takket nei til å overta denne garden som var så på konkursens rand. Det kunne ikke være noen penger å hente fra avtroppende bruker. Christian måtte nok klare dette sjøl.
 Så kan vi i dag lure på hvordan han hadde økonomisk ryggrad til dette. Han hadde nettopp overtatt garden av sin far som var kjent for å ha meget dårlig råd. Tvangsauksjoner var både truet med og annonsert i riksaviser. Eldstebror Jens hadde takket nei til å overta denne garden som var så på konkursens rand. Det kunne ikke være noen penger å hente fra avtroppende bruker. Christian måtte nok klare dette sjøl.


           Og det gjore han med glans. Sannsynlig var det noe tømmer å hente i gardsskogen, sjøl om jeg tror det var meget knapt. Skogen var ikke så stor. Nei Christian tjente nok gode penger på sin virksomhet. Vi vet det var gode kornpriser fra 1850-tallet, og de tidligere omtalte lasskjørerturene til Trysil innbrakte nok gode penger. Ellers kan jeg sitere Anders Skiset som beskrev Christian Karseth i sin bok «Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse» i 1914. Sitat: «- -''som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».''  
Og det gjorde han med glans. Sannsynlig var det noe tømmer å hente i gardsskogen, sjøl om jeg tror det var meget knapt. Skogen var ikke så stor. Nei Christian tjente nok gode penger på sin virksomhet. Vi vet det var gode kornpriser fra 1850-tallet, og de tidligere omtalte lasskjørerturene til Trysil innbrakte nok gode penger. Ellers kan jeg sitere Anders Skiset som beskrev Christian Karseth i sin bok «Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse» i 1914:


Bilde
«- -''som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».''  
[[Fil:Karset vinterbilde 1917.png|venstre|miniatyr|387x387pk|''Vinterbildet er fotografert av Anders Beer Wilse den 1. jan. 1917. Dette bildet tatt med allerede her for å vise hvor smia lå.'']]<br><br><br>


'''Vannforsyning til garden:'''


Vannforsyning til gardens behov var et stort problem. Folkene tok sikkert vare på takvatnet om sommeren, men det gikk jo ikke om vinteren.  Det er gravd to djupe brønner på garden, hvor den ene ligger mellom gardsvegen og vestenden på fjøset, se gardsbildet fra 1918, eller ved ishuset på bildet fra låven fra 1863.  I 1918 står oppført et brønnshus over brønnen. Den andre brønnen ligger 8 - 10 meter nordvest for låvebrokaret på bildet fra begynnelsen av 1900 -tallet. Dvs. midt i møkkdynga fra fjøset, og senere rett utenfor stallen fra 1918.  Disse brønnene gikk jo ofte tomme for vatn både på våren og om sommeren, så da måtte det kjøres vatn fra Nashoug-elva eller Flagstad-elva.  Dessuten kan en lure på hvordan husholdningen fikk vatn.  Vatnet måtte nok hentes i brønnene og bæres inn til både folk og fe.  




'''Folka på garden i Christian Karseths tid'''




Folketellingen 1865:


Christian Andersen Karset     født 26.11.1825 i Vang  g.      hovedperson gardbruker og selveier


Olea Helgesdtr. Aalstad                     født 08.12.1830 i Vang           g.         hustru


Andreas Christiansen                         født 27.01.1859 i Vang  ug     sønn


Marthe Christiansdtr.                         født 03.11.1860 i Vang  ug.    datter


Gønner Christiansdtr.                         født 02.10.1864 i Vang           datter


Berthe Olsdtr.                                     født     1834                            enke    tjenestepige


Johanne Jensdtr.                                 født     1849  ug.                     tjenestepige
'''Vannforsyning til garden:'''


Ole Svenske                                       født     1835  ug.                     grøftemann
Vannforsyning til gardens behov var et stort problem. Folkene tok sikkert vare på takvatnet om sommeren, men det gikk jo ikke om vinteren.  Det er gravd to djupe brønner på garden, hvor den ene ligger mellom gardsvegen og vestenden på fjøset, se gardsbildet fra 1918, eller ved ishuset på bildet fra låven fra 1863.  I 1918 står oppført et brønnshus over brønnen. Den andre brønnen ligger 8 - 10 meter nordvest for låvebrokaret på bildet fra begynnelsen av 1900 -tallet. Dvs. midt i møkkdynga fra fjøset, og senere rett utenfor stallen fra 1918.  Disse brønnene gikk jo ofte tomme for vatn både på våren og om sommeren, så da måtte det kjøres vatn fra Nashoug-elva eller Flagstad-elva.  Dessuten kan en lure på hvordan husholdningen fikk vatn.  Vatnet måtte nok hentes i brønnene og bæres inn til både folk og fe.  <br><br>


Lisbeth Monsdtr.                                født     1782                            enke Lægdslem


Anders Jensen                                    født     1790  g.                       Christians far Føderaadsmand


Marthe Christiansdtr.                         født     1795  g.           hans kone Christians mor Føderaadskone
'''Folka på garden i Christian Karseths tid'''
 
{| class="wikitable"
Mikkel Andersen Karset                    født 02.03.1833  ug                deres sønn
|+
 
!Folketellingen 1865:
Petronille Andersdtr.                          født 16.07.1823  ug.               deres datter
!
!
!
|-
|Christian Andersen Karset
|født 08.12.1830 i Vang
|g.
|hovedperson gardbruker og selveier
|-
|Olea Helgesdtr. Aalstad  
|født 27.01.1859 i Vang
|g.
|hustru
|-
|Andreas Christiansen
|født 27.01.1859 i Vang
|ug.
|sønn
|-
|Marthe Christiansdtr.
|født 03.11.1860 i Vang
|ug.
|datter
|-
|Gønner Christiansdtr.
|ødt 02.10.1864 i Vang
|ug.
|datter
|-
|Berthe Olsdtr.
|født 1834
|enke
|tjenestepige
|-
|Johanne Jensdtr.
|født 1849
|ug.
|tjenestepige
|-
|Ole Svenske
|født 1835
|ug.
|grøftemann
|-
|Lisbeth Monsdtr.
|født 1782
|enke
|lægdslem
|-
|Anders Jensen
|født 1790 
|g.
|Christians far Føderaadsmand
|-
|Marthe Christiansdtr.  
|født 1795
|g.
|hans kone Christians mor Føderaadskone
|-
|Mikkel Andersen Karset  
|født 02.03.1833
|ug.
|deres sønn
|-
|Petronille Andersdtr.
|født 16.07.1823
|ug.
|deres datter
|}




Linje 148: Linje 199:


Han hadde følgende besetning: 5 Hester, 21 Kveg, 7 Svin. I 1867 hadde besetningen økt med 20 sauer.
Han hadde følgende besetning: 5 Hester, 21 Kveg, 7 Svin. I 1867 hadde besetningen økt med 20 sauer.
Stuen:
{| class="wikitable"
|Christian Larsen
|født 1839
|g.
|husfader, Maler og Sersjant
|-
|Marie Johnsdtr.
|født 1838
|g.
|hans kone
|-
|Lauritz Christiansen
|født 1864
|
|sønn
|}
Legg merke til at Olea og Christian har tatt enken Lisbeth Monsdtr. som lægdslem i sin husholdning. En lægdslem er en fattig person som ikke klarer å forsørge seg sjøl.  Personen har gratis mat og husrom.
Anders Jensen og Marthe Christiansdtr. er blitt kårfolk, og barna Mikkel 32 år og Petronelle 42 år bor hjemme hos sine foreldre.  Vi får gå ut ifra at de arbeider for sin bror Christian.  Petronelle forblir ugift, men Mikkel stifter familie i 1871, og er nevnt som forpakter av Stangeødegarden (Fagerli) i 1876, som han senere kjøper.
Arbeidshjelp
<u>Arbeidshjelp</u>
I starten av sin brukstid har Christian arbeidshjelp av tjenestepiker som arbeider bare ett år.  Petronelle Pedersdtr., Maria Pålsdtr., Tåline Jensdtr. og Berte Pedersdtr. arbeider alle ett år, mens Pernille Knudsdtr. arbeider to år i 1861-62.  Lars Johansen (husmann i 1838) er blitt inderst i 1863.  I 1864 finner vi Ole Olsen som inderst.  I folketellinga 1865 finner vi enke Berte Olsdtr. og Johanne Jensdtr. f. 1849 som tjenestepiger i husholdningen til husmoderen Olea Helgesdtr. Aalstad..  Ole svenske er kommet fra Sverige for å grave drenering på jordene.  På den tiden var det ganske vanlig at svenskene kom innover Norge for å få arbeid, og da ble det grøftegraving.  Ellers bor Christian Larsen og kone i Stuen.  Christian er maler og sersjant.  Jeg vet ikke hva som er Stuen i 1865, for i folketellingen 1891 finner vi fire stuer med følgende navn: Karseteie, Karsetbakken (Kringsjå), Nordbakken og Bakstuen.  Det kan antas at den omtalte Stuen er Bakstuen.
En annen Ole Olsen enn tidligere omtalt, og hans kone er husmenn i 1869- 1872.  Ole Pedersen og kone er registrert i tidsrommet 1869 - 1883 som huseiere, husmann, tømmerarbeider og forpakter av Bakstuen. Dermed får vi bekreftelse på at huset Bakstuen ikke er eid av Karset, men jorda rundt huset, Bakstueløkken, tilhører garden.
 Marie Olsdtr. går i 1870 i tjeneste på garden mot "kost og klær" som lønn for arbeidet.  To år etter finner vi Pauline Olsdtr. som arbeider for "ingen lønn". Ellers finner vi tjenestefolket Nikoline Larsdtr., Nikoline Jakobsdtr., Dortea Hermansdtr. og Johan Johansen fram til 1875.
I folketellinga 1875 er registrert en rekke tjenestefolk på Karset nedre.  Det er Andreas Olsen, Simen Mikkelsen, Oline Martinusdtr., enke Marie Olsdtr., Johanne Hermansdftr. f 1868 og Kristine Johannesdtr. Lars Jonsen og kone er husmenn på Karsetbakken, og Johanne Larsdtr er inderst og bor også på Karsetbakken.  Karsetbakken er flere ganger på 1800 - tallet nevnt som husmannsplass, som vi med stor sikkerhet kan si heter Kringsjå i dag. Vi finner også Peder Nilsen og Agnete Hansdtr. som inderster i samme folketelling.
Det er altså registrert 8 forskjellige tjenestefolk, to med familie, som bor under Karset nedre i 1875.  I tillegg kommer eierfamilien som sammen med kårfolket teller 9 personer. Dette store antall personer på garden fortsetter utover til århundreskiftet. 
 
[[Fil:Avisomtale i HA 1936.png|venstre|miniatyr|Se avisomtale i HA 07.02.1936 om «To gamle i Vang». ]]<br><br><br><br><br><br><br><br><br>
Folketellingene i 1875, 1891 og 1900 har også opplysninger om hvem som bodde på Karset i Christian Andersen Karseths brukstid.
Her ser en også folka på husmannsplassene.
[[Fil:Person på Karset 1851 - 1883.png|venstre|rammeløs]]<br><br>




Stuen:


Christian Larsen                     født     1839  g.           husfader          Maler og Sersjant


Marie Johnsdtr.                      født     1838  g.           hans kone


Lauritz Christiansen   født     1864                           sønn




Legg merke til at Olea og Christian har tatt enken Lisbeth Monsdtr. som lægdslem i sin husholdning. En lægdslem er en fattig person som ikke klarer å forsørge seg sjøl.  Personen har gratis mat og husrom.


Anders Jensen og Marthe Christiansdtr. er blitt kårfolk, og barna Mikkel 32 år og Petronelle 42 år bor hjemme hos sine foreldre.  Vi får gå ut ifra at de arbeider for sin bror Christian.  Petronelle forblir ugift, men Mikkel stifter familie i 1871, og er nevnt som forpakter av Stangeødegarden (Fagerli) i 1876, som han senere kjøper.


Arbeidshjelp


I starten av sin brukstid har Christian arbeidshjelp av tjenestepiker som arbeider bare ett år.  Petronelle Pedersdtr., Maria Pålsdtr., Tåline Jensdtr. og Berte Pedersdtr. arbeider alle ett år, mens Pernille Knudsdtr. arbeider to år i 1861-62.  Lars Johansen (husmann i 1838) er blitt inderst i 1863.  I 1864 finner vi Ole Olsen som inderst.  I folketellinga 1865 finner vi enke Berte Olsdtr. og Johanne Jensdtr. f. 1849 som tjenestepiger i husholdningen til husmoderen Olea Helgesdtr. Aalstad..  Ole svenske er kommet fra Sverige for å grave drenering på jordene.  På den tiden var det ganske vanlig at svenskene kom innover Norge for å få arbeid, og da ble det grøftegraving.  Ellers bor Christian Larsen og kone i Stuen.  Christian er maler og sersjant.  Jeg vet ikke hva som er Stuen i 1865, for i folketellingen 1891 finner vi fire stuer med følgende navn: Karseteie, Karsetbakken (Kringsjå), Nordbakken og Bakstuen.  Det kan antas at den omtalte Stuen er Bakstuen.


           En annen Ole Olsen enn tidligere omtalt, og hans kone er husmenn i 1869- 1872.  Ole Pedersen og kone er registrert i tidsrommet 1869 - 1883 som huseiere, husmann, tømmerarbeider og forpakter av Bakstuen. Dermed får vi bekreftelse på at huset Bakstuen ikke er eid av Karset, men jorda rundt huset, Bakstueløkken, tilhører garden.


           Marie Olsdtr. går i 1870 i tjeneste på garden mot "kost og klær" som lønn for arbeidet.  To år etter finner vi Pauline Olsdtr. som arbeider for "ingen lønn". Ellers finner vi tjenestefolket Nikoline Larsdtr., Nikoline Jakobsdtr., Dortea Hermansdtr. og Johan Johansen fram til 1875.


           I folketellinga 1875 er registrert en rekke tjenestefolk på Karset nedre.  Det er Andreas Olsen, Simen Mikkelsen, Oline Martinusdtr., enke Marie Olsdtr., Johanne Hermansdftr. f 1868 og Kristine Johannesdtr. Lars Jonsen og kone er husmenn på Karsetbakken, og Johanne Larsdtr er inderst og bor også på Karsetbakken.  Karsetbakken er flere ganger på 1800 - tallet nevnt som husmannsplass, som vi med stor sikkerhet kan si heter Kringsjå i dag. Vi finner også Peder Nilsen og Agnete Hansdtr. som inderster i samme folketelling.


            Det er altså registrert 8 forskjellige tjenestefolk, to med familie, som bor under Karset nedre i 1875.  I tillegg kommer eierfamilien som sammen med kårfolket teller 9 personer. Dette store antall personer på garden fortsetter utover til århundreskiftet.   


Bilde Se avisomtale i HA 07.02.1936 om «To gamle i Vang».  Gudbrand Østhagen født 1861. Legg merke til siste setning i omtalen.




Skal vi sette inn langskjema i kjeldearkiv?? Koordiner eventuelt med tilsvarende under Anders Jensen Karset 




Folketellingene i 1875, 1891 og 1900 har også opplysninger om hvem som bodde på Karset i Christian Andersen Karseths brukstid. Her ser en også folka på husmannsplassene. Disse folketellingene finner du her:Lag linker.






'''Utlån av penger'''


Det er tydelig at Christian har gjort gode penger med sin handel. Under fortelles om en sak som startet i 1864.


           Gunder Hovde hadde gått til kjøp av garden Ingelsrud. For å finansiere kjøpet trengte han å låne 500 Spd. Og disse pengene fikk han lånt hos Christian Karseth. Ja vi kan sette spørsmålstegn med det, i og med at Christian var midt i en hektisk byggeperiode. Men det skjedde i alle fall. På et litt senere tidspunkt hevdet Hovde at Christian muntlig hadde lovet han å redusere gjelda til det halve, altså 250 Spd. Denne lovnaden ble ikke vedstått av lånegiveren, og da startet saken som er gjengitt i sin helhet med de skrevne ord fra rettslokalet i 1865.




Her er det et omfattende rettsdokument som er avdkret. Skal det i kjeldearkiv???






'''Oppkjøp av eiendommer'''


'''Mangerud'''


'''Auctionsskjøte av 04.05.1867''' utstedt av Auctionsforvalteren i Hamars Sorenskriverie på eiendommen '''Mangerud''' lnr 226a, matr.nr. 184 gnr 53 brnr 1 for 1730 spd.
'''Utlån av penger'''


Her ser vi at Christian kjøper gard, sjøl om han nettopp er ferdig med å bygge nye hus på Karset.
Det er tydelig at Christian har gjort gode penger med sin handel. Under fortelles om en sak som startet i 1864.


           Mangerud var tidliger eid av Lars Kristoffersen Gutteberg, (1810-08.09.1854). som kjøpte Mangerud ved Kongeskjøte i 1831. Han var gift med Marthe Johansdtr. Foss (1808-13.07.1875). Etter at Lars døde i 1854 drev enken Marte garden til 1860. Johan overtok da drifta, men vi kan ikke finne noe skjøte på at eiendommen er overdratt han. Marte sikrer seg med føderådskontrakt (føderaadsforskrivelse) tinglyst 11. des. 1860. Johan står som bruker av Mangerud fram til og med 1866, da hans bror, Elias, kommer og forlanger sin del av farsarven. Et krav han hadde meldt allerede i 1860.  Elias ville reise til Amerika og trengte penger. Johan så ingen annen mulighet enn å melde garden konkurs for å klare dette. Derfor ble Mangerud solgt på tvangsauksjon. Etter det reiste Johan med familie til Amerika den 07.06.1868. Marte står registrert som føderådskone på Mangerud fram til sin død  13.07.1875.
Gunder Hovde hadde gått til kjøp av garden Ingelsrud. For å finansiere kjøpet trengte han å låne 500 Spd. Og disse pengene fikk han lånt hos Christian Karseth. Ja vi kan sette spørsmålstegn med det, i og med at Christian var midt i en hektisk byggeperiode. Men det skjedde i alle fall. På et litt senere tidspunkt hevdet Hovde at Christian muntlig hadde lovet han å redusere gjelda til det halve, altså 250 Spd. Denne lovnaden ble ikke vedstått av lånegiveren, og da startet saken som er gjengitt i sin helhet med de skrevne ord fra rettslokalet i 1865.




Link til avskrevet Skjøte?


'''Oppkjøp av eiendommer'''


           Ved kjøpet av Mangerud utsteder Christian en panteobligasjon på 1100 Spd til frøken Josephine Steenersen, tinglyst 20. nov 1867. Josephine Steenersen, f. 1826, er datter til oberst og gardbruker C. Steenersen på Blæstad, og hun bestyrer faderens hushold på 13 personer under folketellingen 1865.
'''Mangerud'''


           Under denne handelen utsteder Christian også en obligasjon til Anders Larsen Mangerud, tingl. 20. nov 1867 på 450 Spd. med en rentesats på 5 % p.a.. Anders er bror til tidligere eier av Mangerud, Johan Larsen Mangerud.
'''Auctionsskjøte av 04.05.1867''' utstedt av Auctionsforvalteren i Hamars Sorenskriverie på eiendommen '''Mangerud''' lnr 226a, matr.nr. 184 gnr 53 brnr 1 for 1730 spd.


           Dermed kan vi egentlig fastslå at handelen av Mangerud foregikk med stort sett lånte penger.
Her ser vi at Christian kjøper gard, sjøl om han nettopp er ferdig med å bygge nye hus på Karset.


Mangerud var tidliger eid av Lars Kristoffersen Gutteberg, (1810-08.09.1854). som kjøpte Mangerud ved Kongeskjøte i 1831. Han var gift med Marthe Johansdtr. Foss (1808-13.07.1875). Etter at Lars døde i 1854 drev enken Marte garden til 1860. Johan overtok da drifta, men vi kan ikke finne noe skjøte på at eiendommen er overdratt han. Marte sikrer seg med føderådskontrakt (føderaadsforskrivelse) tinglyst 11. des. 1860. Johan står som bruker av Mangerud fram til og med 1866, da hans bror, Elias, kommer og forlanger sin del av farsarven. Et krav han hadde meldt allerede i 1860.  Elias ville reise til Amerika og trengte penger. Johan så ingen annen mulighet enn å melde garden konkurs for å klare dette. Derfor ble Mangerud solgt på tvangsauksjon. Etter det reiste Johan med familie til Amerika den 07.06.1868. Marte står registrert som føderådskone på Mangerud fram til sin død  13.07.1875.


Even Larsen Mangerud, bror til Johan, giftet seg i sept. 1864 med Anne Andersdtr. Karseth, altså søster til Christian.  De bosatte seg på Bjørtomten øvre, og drev den garden fra våren 1865. De fikk skjøte på garden (også auctionsskjøte) i 1872.
Ved kjøpet av Mangerud utsteder Christian en panteobligasjon på 1100 Spd til frøken Josephine Steenersen, tinglyst 20. nov 1867. Josephine Steenersen, f. 1826, er datter til oberst og gardbruker C. Steenersen på Blæstad, og hun bestyrer faderens hushold på 13 personer under folketellingen 1865.


Under denne handelen utsteder Christian også en obligasjon til Anders Larsen Mangerud, tingl. 20. nov 1867 på 450 Spd. med en rentesats på 5% p.a.. Anders er bror til tidligere eier av Mangerud, Johan Larsen Mangerud.


'''Øvre Karset'''
Dermed kan vi egentlig fastslå at handelen av Mangerud foregikk med stort sett lånte penger.Even Larsen Mangerud, bror til Johan, giftet seg i sept. 1864 med Anne Andersdtr. Karseth, altså søster til Christian.  De bosatte seg på Bjørtomten øvre, og drev den garden fra våren 1865. De fikk skjøte på garden (også auctionsskjøte) i 1872.




'''Øvre Karset'''<br>
Følgende er rett avskrift av det tinglyste dokumentet i Pantebok for Hamar bok nr 6 1885 - 1890 side 265 - 266:
Følgende er rett avskrift av det tinglyste dokumentet i Pantebok for Hamar bok nr 6 1885 - 1890 side 265 - 266:


Linje 232: Linje 339:
|}
|}


Her får Andreas Karset skjøtet på garden øvre Karset som Christian kjøpte allerede i 1877. Som man skjønner var de ikke akkurat raske med papirarbeidet på den tiden. Ved en skylddelings- og skyldsetningsforretning av Løbak 8. oktober 1881 (12,5 maal), står i panteboka beskrevet at øvre Karset hadde en størrelse på 264 maal. Det var 132 maal opparbeidet (dyrket) ager og engeland. Resten var hamning. «Det avles år om andet 100 td. Korn, 100 td. Poteter og 50 Skd. Hø.»
[[Fil:Øvre Karset 1857.png|venstre|miniatyr]]
Oddmund Mikkelsen har gjenskapt garden Karseth Øvre ved tolking av «Brandtaxtbeskrivelser fra 1857». Husene var i veldig dårlig forfatning allerede i 1857,
så da kan man tenke seg hvordan de var 20 år senere da Christian kjøpte garden.
Uthusene ble ikke vedlikeholdt, og forsvant nok etter hvert som tidens tann tæret på dem.
Det gjaldt også den minste av boligene som forsvant fra kartet rundt 1915-20. Låven stod til ca 1940.
Hovedbygningen ble kledd med panel og kvitmalt på sine eldre dager, og ble bevart til ca 1947.<br><br><br>


Her får Andreas Karset skjøtet på garden øvre Karset som Christian kjøpte allerede i 1877. Som man skjønner var de ikke akkurat raske med papirarbeidet på den tiden. Ved en skylddelings- og skyldsetningsforretning av Løbak 8. oktober 1881 (12,5 maal), står i panteboka beskrevet at øvre Karset hadde en størrelse på 264 maal. Det var 132 maal opparbeidet (dyrket) ager og engeland. Resten var hamning. «Det avles år om andet 100 td. Korn, 100 td. Poteter og 50 Skd. Hø.»






Oddmund Mikkelsen har gjenskapt garden Karseth Øvre ved tolking av «Brandtaxtbeskrivelser fra 1857». Husene var i veldig dårlig forfatning allerede i 1857, så da kan man tenke seg hvordan de var 20 år senere da Christian kjøpte garden. Uthusene ble ikke vedlikeholdt, og forsvant nok etter hvert som tidens tann tæret på dem. Det gjaldt også den minste av boligene som forsvant fra kartet rundt 1915-20. Låven stod til ca 1940. Hovedbygningen ble kledd med panel og kvitmalt på sine eldre dager, og ble bevart til ca 1947.




Linje 248: Linje 365:
I nekrologen til Christians død i 1911 står skrevet blant annet at Christian hadde vært en aktiv kommunepolitiker gjennom 20 år. Det hadde vært morsomt å stadfeste hvilke år dette var. Leting i Vangs gamle kommunearkiv ga ingen lettvinte svar. Det finnes ingen oversikter som viser i hvilke tidsrom de forskjellige politikerne hadde sine verv. Man må lete i de enkeltvise Forhandlingsprotokoller fra hvert møte som ble holdt, for å finne ut om hvem som er med på beslutningene.
I nekrologen til Christians død i 1911 står skrevet blant annet at Christian hadde vært en aktiv kommunepolitiker gjennom 20 år. Det hadde vært morsomt å stadfeste hvilke år dette var. Leting i Vangs gamle kommunearkiv ga ingen lettvinte svar. Det finnes ingen oversikter som viser i hvilke tidsrom de forskjellige politikerne hadde sine verv. Man må lete i de enkeltvise Forhandlingsprotokoller fra hvert møte som ble holdt, for å finne ut om hvem som er med på beslutningene.


           På Statsarkivet i Hamar fant jeg noen opplysninger som var interessante. Ved gjennomgåelse av to pappkasser med avskrifter av Forhandlingsprotokoller fra kommunene på Hedemarken til Amtsmannen i Hedmark, fant jeg underskrifta til Christian på protokoller både fra Vang Herredstyrelse og Vang Formandskab. I Herredstyrelsen fant jeg underskrifter på protokoller fra 1874 med datoer 24. okt., 4. nov. og 30. nov. I Vangs Formandskabs Forhandlingsprotkoller fant jeg hans underskrift på protokoller 15. feb. 1870, 10. og 24. juli 1871 og 9. sept. 1874. Alle disse datoene er fremkommet ved stikkprøver, så dette er bare eksempler. Vi skjønner i alle fall at han var valgt til herredstyrerepresentant i 1870-åra, og satt også i Formandskapet. Ut fra det antar jeg at hans politiske periode på 20 år startet kanskje litt før 1870, og varte til slutten av 1880-åra.
På Statsarkivet i Hamar fant jeg noen opplysninger som var interessante. Ved gjennomgåelse av to pappkasser med avskrifter av Forhandlingsprotokoller fra kommunene på Hedemarken til Amtsmannen i Hedmark, fant jeg underskrifta til Christian på protokoller både fra Vang Herredstyrelse og Vang Formandskab. I Herredstyrelsen fant jeg underskrifter på protokoller fra 1874 med datoer 24. okt., 4. nov. og 30. nov. I Vangs Formandskabs Forhandlingsprotkoller fant jeg hans underskrift på protokoller 15. feb. 1870, 10. og 24. juli 1871 og 9. sept. 1874. Alle disse datoene er fremkommet ved stikkprøver, så dette er bare eksempler. Vi skjønner i alle fall at han var valgt til herredstyrerepresentant i 1870-åra, og satt også i Formandskapet. Ut fra det antar jeg at hans politiske periode på 20 år startet kanskje litt før 1870, og varte til slutten av 1880-åra.
 
Dermed er jeg ganske sikker på at Christian var med og tok beslutninger i Vang Herredstyrelse da bygginga av jernbanen Eidsvoll - Hamar pågikk. Den ble offisielt åpnet av kong Oscar 11 den 11. okt. 1880. Forut for det var det mange beslutninger som måtte tas både på nasjonalt og lokalt plan. Det var blant annet store stridigheter om nytten av denne bana langs etter Mjøsa. Vi hadde jo hjuldamperen som gikk trofast opp og ned på Mjøsa. Og hvis denne bana skulle bygges, hvor skulle skinnene legges, og hvem skulle betale? De lokale herredstyrelsene var anmodet om å bidra med tilskudd til bygginga. Da er det jeg ser for meg min oldefar Christian, Krestoffer Skraastad og de andre gubbene i et møte i Herredstyrelsen i Vang, slik som karrikaturtegneren i et vitseblad i hovedstaden så fint har skildret med sin tegneblyant:
[[Fil:Bondefulhet.png|venstre|miniatyr|444x444pk|''«Ja-a-a, mæ-æ-n, om atte vi itte bevilger no’ tel Ba’en, saa bygger dom ‘a alikevæl, aa saa spara vi di Pænga, hæ – hæ – hæ»'']]<br><br><br>
 
 




Dermed er jeg ganske sikker på at Christian var med og tok beslutninger i Vang Herredstyrelse da bygginga av jernbanen Eidsvoll - Hamar pågikk. Den ble offisielt åpnet av kong Oscar 11 den 11. okt. 1880. Forut for det var det mange beslutninger som måtte tas både på nasjonalt og lokalt plan. Det var blant annet store stridigheter om nytten av denne bana langs etter Mjøsa. Vi hadde jo hjuldamperen som gikk trofast opp og ned på Mjøsa. Og hvis denne bana skulle bygges, hvor skulle skinnene legges, og hvem skulle betale? De lokale herredstyrelsene var anmodet om å bidra med tilskudd til bygginga. Da er det jeg ser for meg min oldefar Christian, Krestoffer Skraastad og de andre gubbene i et møte i Herredstyrelsen i Vang, slik som karrikaturtegneren i et vitseblad i hovedstaden så fint har skildret med sin tegneblyant:




Linje 266: Linje 387:




En av nyvinningene som kom i Christian Karseths levetid var telefonen. Helge Karset f. 1943 skriver:


''Det er da morsomt å lese at Vang Telefonforening ble stiftet allerede den 14. feb. 1890, to år etter at Hamar telefoncentral ble satt i drift. ''


''Følgende styre:  Syver Aalstad formann, M. Imerslund nestformann, Johan Kvæken kasserer.  Revisorer Andreas Karset og L.Rabstad.''


''Foreningens § 1 lyder:''
{| class="wikitable"
|+
|''"Vangs Telefonforening er en forening der har til formaal at sætte medlemmerne i inbyrdes forbindelse ved telefon og danne et led af Hamar Telefonforening til hvis centralstation der går en traad".''
|}
[[Fil:Pauline Nashoug.png|venstre|miniatyr]]
''Den 24. feb. 1890 ble bestemt at centralen skulle ligge på Helstad, og kontrakt underskrevet.''


''Fru Pauline Nashoug (Helstad) hadde sagt seg villig til å leie ut lokaler, samt overta betjeningen. ''
''Min oldemor ble dermed foreningens første bestyrerinne, med en lønn på kr 150,- pr år inkl. husleie.''
''Her på Helstad lå centralen til høsten 1903. Da ble det bygd eget hus på tomt fra Helstad for telefondriften.''  <br><br><br>
   




Teksten er vanskelig å lese, så jeg tyder:


''«Ja-a-a, mæ-æ-n, om atte vi itte bevilger no’ tel Ba’en, saa bygger dom ‘a alikevæl, aa saa spara vi di Pænga, hæ – hæ – hæ»''




En av nyvinningene som kom i Christian Karseths levetid var telefonen. Helge Karset f. 1943 skriver:


''Det er da morsomt å lese at Vang Telefonforening ble stiftet allerede den 14. feb. 1890, to år etter at Hamar telefoncentral ble satt i drift.  Følgende styre:  Syver Aalstad formann, M. Imerslund nestformann, Johan Kvæken kasserer.  Revisorer Andreas Karset og L.Rabstad.''


''Foreningens § 1 lyder: "Vangs Telefonforening er en forening der har til formaal at sætte medlemmerne i inbyrdes forbindelse ved telefon og danne et led af Hamar Telefonforening til hvis centralstation der går en traad".''


''Den 24. feb. 1890 ble bestemt at centralen skulle ligge på Helstad, og kontrakt underskrevet. Fru Pauline Nashoug (Helstad) hadde sagt seg villig til å leie ut lokaler, samt overta betjeningen.  Min oldemor ble dermed foreningens første bestyrerinne, med en lønn på kr 150,- pr år inkl. husleie. Her på Helstad lå centralen til høsten 1903. Da ble det bygd eget hus på tomt fra Helstad for telefondriften.''     


Følgende beskrivelse om Karset er sakset fra boka
Følgende beskrivelse om Karset er sakset fra boka


Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse
'''Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse'''


skrevet av Anders Skiset 1914
skrevet av Anders Skiset 1914


Etter som årene går blir vi stadig dårligere til å tyde gotisk skrift, så jeg tillater meg herved å hjelpe senere lesere til å forstå hva Anders Skiset skrev om Karset. Anders Skiset var født på Skisetengen i Veståsen i Vang i 1875, og er regnet som Vangs første bygdebokforfatter.
Etter som årene går blir vi stadig dårligere til å tyde gotisk skrift, så jeg tillater meg herved å hjelpe senere lesere til å forstå hva Anders Skiset skrev om Karset. Anders Skiset var født på Skisetengen i Veståsen i Vang i 1875,  


''Karset.''
og er regnet som Vangs første bygdebokforfatter.


Kartsetter 1520. Frasolgt er Løbak, Jevne og Holter. Det siste ble solgt til Peder Larsen Store Ingebergseie i 1826 for 400 Spd. I skifte på Østre Karset (nedre Karset) etter Dyre Olsen 1730 var gårdsverdien 400 Rd., løsøre 190 og 18 Rd. i penger. Det var nokså smått med Anders Karset, er det sagt, og det er beviselig, for i 1822 var der 1200 Dalers gjeld på Karset av en gårdsverdi på 1900 Spd. Men på sine gamle dager var kallen ikke lite kry av å være far til Kristian Karset, som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker. Andreas Karset (Christians sønn) var stortingsmann i 3 år og ordfører i 10 år.
[[Fil:Bygdebeskrivelse Karset.png|venstre|miniatyr]]
{|
!''Karset.''
|-
|Kartsetter 1520. Frasolgt er Løbak, Jevne og Holter.  
Det siste ble solgt til Peder Larsen Store Ingebergseie i  
1826 for 400 Spd. I skifte på Østre Karset (nedre Karset) etter  
Dyre Olsen 1730 var gårdsverdien 400 Rd., løsøre 190  
og 18 Rd. i penger. Det var nokså smått med Anders Karset,  
er det sagt, og det er beviselig, for i 1822 var der 1200 Dalers  
gjeld på Karset av en gårdsverdi på 1900 Spd. Men på sine  
gamle dager var kallen ikke lite kry av å være far til Kristian Karset,  
som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann  
samt dyktig gardbruker. Andreas Karset (Christians sønn) var  
stortingsmann i 3 år og ordfører i 10 år.
|}<br><br><br>








'''Eiendomsoverdragelse, fødrådskontrakt og dødsfall'''


'''Føderaadskontrakt.'''
''Undertegnede Chr. Karset og Søn Helge Karset erkjender herved at have indgaaet med hinanden følgende Føderaadskontrakt. Jeg underskrevne Chr Karset, der ifølge Handelsforetning af D. D. overdrager til min Søn Helge Karset mine Eiendomme nedre og øvre Karset samt Mangerud i Vang, forbeholder mig fra i dag af følgende Føderaad:''


'''Eiendomsoverdragelse, fødrådskontrakt og dødsfall'''
{| class="wikitable"
|+
!'''Føderaadskontrakt.'''
|-
|''Undertegnede Chr. Karset og Søn Helge Karset erkjender herved at have indgaaet med hinanden følgende Føderaadskontrakt. Jeg underskrevne Chr Karset, der ifølge Handelsforetning af D. D. overdrager til min Søn Helge Karset mine Eiendomme nedre og øvre Karset samt Mangerud i Vang, forbeholder mig fra i dag af følgende Føderaad:''
''1.     Den paa Gaarden nedre Karset staaende for Tiden under Restauration og Tilbygning værende Føderaadsbygning, som Føderaadstagerne selv sætter i stand efter eget Ønske, skal C. Karset og de af hans Døtre, der forbliver ugifte, have til fri Brug og Beboelse, saalenge de lever, dog saaledes, at forsaavidt Helge Karset paa Grund af Alder eller Sygdom kommer til at sælge Eiendommene og da vil forbeholde sig Husrum paa Gaarden og nogen af Rettighetshaverne endnu er i live, skal han have Ret til at faa sig anvendt Bygningens 2 <sup>dre</sup> Etage til ønsklig Indredning og Behavelse. Denne Ret gjælder kun for Helge Karset og eventuelle hjemmeværende Familie, og kan hverken ved Salg af Eiendommene eller paa anden maade overdrages andre, saalenge nogen af Rettighetshaverne er i live.''
''1.     Den paa Gaarden nedre Karset staaende for Tiden under Restauration og Tilbygning værende Føderaadsbygning, som Føderaadstagerne selv sætter i stand efter eget Ønske, skal C. Karset og de af hans Døtre, der forbliver ugifte, have til fri Brug og Beboelse, saalenge de lever, dog saaledes, at forsaavidt Helge Karset paa Grund af Alder eller Sygdom kommer til at sælge Eiendommene og da vil forbeholde sig Husrum paa Gaarden og nogen af Rettighetshaverne endnu er i live, skal han have Ret til at faa sig anvendt Bygningens 2 <sup>dre</sup> Etage til ønsklig Indredning og Behavelse. Denne Ret gjælder kun for Helge Karset og eventuelle hjemmeværende Familie, og kan hverken ved Salg af Eiendommene eller paa anden maade overdrages andre, saalenge nogen af Rettighetshaverne er i live.''


Linje 331: Linje 481:


''Til Vitterlighed: S. Lunde   K. Skraastad''  
''Til Vitterlighed: S. Lunde   K. Skraastad''  


''Foranskrevne Føderaad taxeres af Undertegnede til 800,- Kr pr Aar eller til 4000,-''
''Foranskrevne Føderaad taxeres af Undertegnede til 800,- Kr pr Aar eller til 4000,-''
Linje 338: Linje 489:
''Karset den 1<sup>ste</sup> Februar 1908.''
''Karset den 1<sup>ste</sup> Februar 1908.''


''K. Skraastad            N. Børesen''  
''K. Skraastad            N. Børesen''
 
|}
Vi ser i pkt 1 i føderådskontrakta at føderådsbygningen er under restaurering og tilbygging. Det er en interessant opplysning, for vi vet lite om denne bygningen. Branntakstbeskrivelsene fra 1857 og 1867, som beskriver huset veldig godt, er identisk like. Det er ikke gjort noe med huset i det 10-året. Sannsynlig blir det ikke gjort noe før Christian som føderådsmann skal flytte inn der i 1898. Han ble enkemann 12. mars dette året, før han rakk å skrive føderådskontrakt. Sønnen Helge tar over garden 14. april, og Christian flytter inn i føderådsbygningen så snart den er ferdig rastaurert. De ugifte døtrene, Kari og Marthe, bor under folketellingen 1900 i hovedbygningen sammen med sin bror, som nå er brukeren. Marthe flytter etter hvert til Vangen, som Christian kjøpte i 1899, mens Kari flytter inn hos sin far for å hjelpe han på hans eldre dager. Hun bor her under folketellingen 1910. Tellingen viser at Christian også hadde en hushjelp på denne tiden, med navn Oline Kristiansdtr. fra Romedal.
Vi ser i pkt 1 i føderådskontrakta at føderådsbygningen er under restaurering og tilbygging. Det er en interessant opplysning, for vi vet lite om denne bygningen. Branntakstbeskrivelsene fra 1857 og 1867, som beskriver huset veldig godt, er identisk like. Det er ikke gjort noe med huset i det 10-året. Sannsynlig blir det ikke gjort noe før Christian som føderådsmann skal flytte inn der i 1898. Han ble enkemann 12. mars dette året, før han rakk å skrive føderådskontrakt. Sønnen Helge tar over garden 14. april, og Christian flytter inn i føderådsbygningen så snart den er ferdig rastaurert. De ugifte døtrene, Kari og Marthe, bor under folketellingen 1900 i hovedbygningen sammen med sin bror, som nå er brukeren. Marthe flytter etter hvert til Vangen, som Christian kjøpte i 1899, mens Kari flytter inn hos sin far for å hjelpe han på hans eldre dager. Hun bor her under folketellingen 1910. Tellingen viser at Christian også hadde en hushjelp på denne tiden, med navn Oline Kristiansdtr. fra Romedal.


           I branntakstbeskrivelsene 1857 og 1867 står beskrevet at bygningen i bredden hadde en utvendig gang av reisverk «-----af hvilken Bredde 3 Alen er Bindingsværk med Bordkledning, der gaar efter hele Langsiden en gang som er indvendig Bordkledt og malet».
I branntakstbeskrivelsene 1857 og 1867 står beskrevet at bygningen i bredden hadde en utvendig gang av reisverk «-----af hvilken Bredde 3 Alen er Bindingsværk med Bordkledning, der gaar efter hele Langsiden en gang som er indvendig Bordkledt og malet».
[[Fil:Inngangsparti Karset 1960.png|venstre|miniatyr|160x160pk]]
Mest sannsynlig har Christian bygd et nytt inngangsparti utenpå denne tidligere beskrevet gangen. På bildet fra ca 1960 ser vi den flotte verandaen med treskjæringer til utsmykking. Dobbeltdør med glass og vindusfelt over er ganske likt det som var i hovedbygningen. Kanskje han da også lagde vinduer i den samme gangen som inneholdt trapp til 2. etasje. Mest sannsynlig ble nok de andre vinuene i bygningen også skiftet under denne restaureringen.


I pkt 2 i føderådskontrakta står beskrevet arealet fra stabburets nordre vegg til den nå nedlagte gardsvei vestover. Med det får vi bekreftelse på at denne gardveien er nedlagt og ny er bygd før 1898, vi antar ca 1890. Den nye er den vi bruker i dag.


Mest sannsynlig har Christian bygd et nytt inngangsparti utenpå denne tidligere beskrevet gangen. På bildet fra ca 1960 ser vi den flotte verandaen med treskjæringer til utsmykking. Dobbeltdør med glass og vindusfelt over er ganske likt det som var i hovedbygningen. Kanskje han da også lagde vinduer i den samme gangen som inneholdt trapp til 2. etasje. Mest sannsynlig ble nok de andre vinuene i bygningen også skiftet under denne restaureringen.
[[Fil:Dødsannonse Christian A Karseth.png|venstre|miniatyr|408x408pk]]
 
== Kilder og litteratur ==
*Artikkelen bygger på et omfattende materiale som Helge Karset f.1943 har skrevet om utviklingen på garden og brukerne her.


{{DEFAULTSORT:KARSETH, CHRISTIAN ANDERSEN}}


I pkt 2 i føderådskontrakta står beskrevet arealet fra stabburets nordre vegg til den nå nedlagte gardsvei vestover. Med det får vi bekreftelse på at denne gardveien er nedlagt og ny er bygd før 1898, vi antar ca 1890. Den nye er den vi bruker i dag.
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Fødsler i 1825]]
[[Kategori:Dødsfall i 1911]]
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
96 159

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/2118941...2362897»