lokalhistoriewiki.no

Christian Andersen Karseth (1825–1911): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Christian Andersen Karseth (1825–1911) (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 09:14

623 byte lagt til ,  29 april
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(27 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Christian Andersen Karseth, født 26.11.1825 død 15.12.1911 gift den 28.06.1856 med Olea Helgesdtr. Aalstad født 08.12.1830 død 12.03.1898.
{{thumb|Christian og Olea Karseth.png|Christian og Olea Karseth|Privat}}
[[Fil:Christian og Olea Karseth.png|alt=Christian Andersen Karseth 1825 – 1611          Olea Helgesdatter Aalstad 1830 - 1898|venstre|Christian Andersen Karseth 1825 – 1611          Olea Helgesdatter Aalstad 1830 - 1898|miniatyr|676x676pk]]<br>
'''[[Christian Andersen Karseth (1825–1911)|Christian Andersen Karseth]]''' (født 26. november 1825, død 15. desember 1911) var gardbruker på [[Karset (Vang gnr. 63)|Karset]] i [[Vang på Hedmarken]]. Han ble 28. juni 1856 gift med Olea Helgesdatter Aalstad (1830–1898).
<br>
<br>
<br>
<br>
<br>
<br>
<br>
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 


== Barn ==


Barn av Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen Karseth:
Barn av Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen Karseth:
Linje 41: Linje 19:


Helge                          1872 - 1949                Gardbruker på Karset
Helge                          1872 - 1949                Gardbruker på Karset
Artikkelen bygger på et omfattende materiale som Helge Karset f.1943 har skrevet om utviklingen på garden og brukerne her.


'''Handel.'''
'''Handel.'''
Linje 96: Linje 70:
Et bake- og bryggerhus er oppført i tømmer med tegltak og flis undertak. Huset er ikke målsatt, og betegnet som «aldeles uinredet». Huset har skorsteinspipe av gråsten. Dermed slutter beskrivelsen, som ligner svært lite på taksten fra 1857. Kan den nye eieren Christian ha gjort noe med huset fra 1857?
Et bake- og bryggerhus er oppført i tømmer med tegltak og flis undertak. Huset er ikke målsatt, og betegnet som «aldeles uinredet». Huset har skorsteinspipe av gråsten. Dermed slutter beskrivelsen, som ligner svært lite på taksten fra 1857. Kan den nye eieren Christian ha gjort noe med huset fra 1857?


Ja han har tydeligvis bygd nytt hus. Det ble holdt en takst på husene den 14. juni dette samme året (1867). Huset bekrives som «aldeles uinredet», og da tolker jeg det slik at nybygget ikke er ferdig enda. Dette nye huset innredes blant annet med en liten leilighet i sydenden, og bryggerhus i nordenden. Det gamle bryggerhuset fra taksten 1857 med tilbygget vognremisse i nordenden, er tydeligvis revet og erstattet med nytt.
Ja han har tydeligvis bygd nytt hus. Det ble holdt en takst på husene den 14. juni dette samme året (1867). Huset bekrives som «aldeles uinredet», og da tolker jeg det slik at nybygget ikke er ferdig enda. Dette nye huset innredes blant annet med en liten leilighet i sydenden, og bryggerhus i nordenden. Det gamle bryggerhuset fra taksten 1857 med tilbygget vognremisse i nordenden, er tydeligvis revet og erstattet med nytt.<br><br>
 
 




Linje 110: Linje 82:
Fra branntakstene som er beskrevet på de foregående sidene har vi sett at Christian i løpet av 7-8 år har revet alle de gamle husene, unntatt føderådsbygningen, og bygd opp igjen nye. Det starter i det siste bruksåret til Anders med hovedbygningen i 1859. Så kommer de andre husene i tur og orden. Ved taksten den 2. okt. 1863 opplyser han at siden 12. jan. 1860 har han bygd ny låve med vognoppstalling, nytt stabbur og nytt sau- og grisehus. Dessuten har han gjort ferdig hovedbygningen.
Fra branntakstene som er beskrevet på de foregående sidene har vi sett at Christian i løpet av 7-8 år har revet alle de gamle husene, unntatt føderådsbygningen, og bygd opp igjen nye. Det starter i det siste bruksåret til Anders med hovedbygningen i 1859. Så kommer de andre husene i tur og orden. Ved taksten den 2. okt. 1863 opplyser han at siden 12. jan. 1860 har han bygd ny låve med vognoppstalling, nytt stabbur og nytt sau- og grisehus. Dessuten har han gjort ferdig hovedbygningen.


 21. nov. 1867 forlanger han ny takst på garden. Da har han bygd nytt fjøs med 30 båsplasser. I tillegg er under bygging et bake- og bryggerhus. Huset beskrives på takstdato som «aldeles uinredet», men det er snart innredet med en drengestue i sydenden av det ferdige bryggerhuset. Drengestua bestod av kjøkken, stue og kammers (soverom).
 21. nov. 1867 forlanger han ny takst på garden. Da har han bygd nytt fjøs med 30 båsplasser. I tillegg er under bygging et bake- og bryggerhus. Huset beskrives på takstdato som «aldeles uinredet», men det er snart innredet med en [[drengestue]] i sydenden av det ferdige bryggerhuset. Drengestua bestod av kjøkken, stue og kammers (soverom).


 Så kan vi i dag lure på hvordan han hadde økonomisk ryggrad til dette. Han hadde nettopp overtatt garden av sin far som var kjent for å ha meget dårlig råd. Tvangsauksjoner var både truet med og annonsert i riksaviser. Eldstebror Jens hadde takket nei til å overta denne garden som var så på konkursens rand. Det kunne ikke være noen penger å hente fra avtroppende bruker. Christian måtte nok klare dette sjøl.
 Så kan vi i dag lure på hvordan han hadde økonomisk ryggrad til dette. Han hadde nettopp overtatt garden av sin far som var kjent for å ha meget dårlig råd. Tvangsauksjoner var både truet med og annonsert i riksaviser. Eldstebror Jens hadde takket nei til å overta denne garden som var så på konkursens rand. Det kunne ikke være noen penger å hente fra avtroppende bruker. Christian måtte nok klare dette sjøl.
Linje 117: Linje 89:


«- -''som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».''    
«- -''som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».''    
[[Fil:Karset vinterbilde 1917.png|venstre|miniatyr|387x387pk|''Vinterbildet er fotografert av Anders Beer Wilse den 1. jan. 1917. Dette bildet tatt med allerede her for å vise hvor smia lå.'']]
[[Fil:Karset vinterbilde 1917.png|venstre|miniatyr|387x387pk|''Vinterbildet er fotografert av Anders Beer Wilse den 1. jan. 1917. Dette bildet tatt med allerede her for å vise hvor smia lå.'']]<br><br><br>
 
 
 
 




Linje 129: Linje 105:
'''Vannforsyning til garden:'''
'''Vannforsyning til garden:'''


Vannforsyning til gardens behov var et stort problem. Folkene tok sikkert vare på takvatnet om sommeren, men det gikk jo ikke om vinteren.  Det er gravd to djupe brønner på garden, hvor den ene ligger mellom gardsvegen og vestenden på fjøset, se gardsbildet fra 1918, eller ved ishuset på bildet fra låven fra 1863.  I 1918 står oppført et brønnshus over brønnen. Den andre brønnen ligger 8 - 10 meter nordvest for låvebrokaret på bildet fra begynnelsen av 1900 -tallet. Dvs. midt i møkkdynga fra fjøset, og senere rett utenfor stallen fra 1918.  Disse brønnene gikk jo ofte tomme for vatn både på våren og om sommeren, så da måtte det kjøres vatn fra Nashoug-elva eller Flagstad-elva.  Dessuten kan en lure på hvordan husholdningen fikk vatn.  Vatnet måtte nok hentes i brønnene og bæres inn til både folk og fe.  
Vannforsyning til gardens behov var et stort problem. Folkene tok sikkert vare på takvatnet om sommeren, men det gikk jo ikke om vinteren.  Det er gravd to djupe brønner på garden, hvor den ene ligger mellom gardsvegen og vestenden på fjøset, se gardsbildet fra 1918, eller ved ishuset på bildet fra låven fra 1863.  I 1918 står oppført et brønnshus over brønnen. Den andre brønnen ligger 8 - 10 meter nordvest for låvebrokaret på bildet fra begynnelsen av 1900 -tallet. Dvs. midt i møkkdynga fra fjøset, og senere rett utenfor stallen fra 1918.  Disse brønnene gikk jo ofte tomme for vatn både på våren og om sommeren, så da måtte det kjøres vatn fra Nashoug-elva eller Flagstad-elva.  Dessuten kan en lure på hvordan husholdningen fikk vatn.  Vatnet måtte nok hentes i brønnene og bæres inn til både folk og fe.  <br><br>
 
 


'''Folka på garden i Christian Karseths tid'''
'''Folka på garden i Christian Karseths tid'''
Linje 259: Linje 237:


 
 
[[Fil:Avisomtale i HA 1936.png|venstre|miniatyr|Se avisomtale i HA 07.02.1936 om «To gamle i Vang». ]]
[[Fil:Avisomtale i HA 1936.png|venstre|miniatyr|Se avisomtale i HA 07.02.1936 om «To gamle i Vang». ]]<br><br><br><br><br><br><br><br><br>
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 




Linje 272: Linje 263:




[[Fil:Person på Karset 1851 - 1883.png|venstre|rammeløs]]
 
Folketellingene i 1875, 1891 og 1900 har også opplysninger om hvem som bodde på Karset i Christian Andersen Karseths brukstid.
 
Her ser en også folka på husmannsplassene.
[[Fil:Person på Karset 1851 - 1883.png|venstre|rammeløs]]<br><br>
 
 
 
 
 
 




Linje 287: Linje 288:




Folketellingene i 1875, 1891 og 1900 har også opplysninger om hvem som bodde på Karset i Christian Andersen Karseths brukstid.


Her ser en også folka på husmannsplassene.




Linje 330: Linje 329:




'''Øvre Karset'''Følgende er rett avskrift av det tinglyste dokumentet i Pantebok for Hamar bok nr 6 1885 - 1890 side 265 - 266:
'''Øvre Karset'''<br>
Følgende er rett avskrift av det tinglyste dokumentet i Pantebok for Hamar bok nr 6 1885 - 1890 side 265 - 266:


Månedsthinget den 6. februar 1889. Skjøde tingl 6. feb 1889.
Månedsthinget den 6. februar 1889. Skjøde tingl 6. feb 1889.
Linje 350: Linje 350:
Det gjaldt også den minste av boligene som forsvant fra kartet rundt 1915-20. Låven stod til ca 1940.  
Det gjaldt også den minste av boligene som forsvant fra kartet rundt 1915-20. Låven stod til ca 1940.  


Hovedbygningen ble kledd med panel og kvitmalt på sine eldre dager, og ble bevart til ca 1947.
Hovedbygningen ble kledd med panel og kvitmalt på sine eldre dager, og ble bevart til ca 1947.<br><br><br>
 
 
 




Linje 365: Linje 368:


Dermed er jeg ganske sikker på at Christian var med og tok beslutninger i Vang Herredstyrelse da bygginga av jernbanen Eidsvoll - Hamar pågikk. Den ble offisielt åpnet av kong Oscar 11 den 11. okt. 1880. Forut for det var det mange beslutninger som måtte tas både på nasjonalt og lokalt plan. Det var blant annet store stridigheter om nytten av denne bana langs etter Mjøsa. Vi hadde jo hjuldamperen som gikk trofast opp og ned på Mjøsa. Og hvis denne bana skulle bygges, hvor skulle skinnene legges, og hvem skulle betale? De lokale herredstyrelsene var anmodet om å bidra med tilskudd til bygginga. Da er det jeg ser for meg min oldefar Christian, Krestoffer Skraastad og de andre gubbene i et møte i Herredstyrelsen i Vang, slik som karrikaturtegneren i et vitseblad i hovedstaden så fint har skildret med sin tegneblyant:
Dermed er jeg ganske sikker på at Christian var med og tok beslutninger i Vang Herredstyrelse da bygginga av jernbanen Eidsvoll - Hamar pågikk. Den ble offisielt åpnet av kong Oscar 11 den 11. okt. 1880. Forut for det var det mange beslutninger som måtte tas både på nasjonalt og lokalt plan. Det var blant annet store stridigheter om nytten av denne bana langs etter Mjøsa. Vi hadde jo hjuldamperen som gikk trofast opp og ned på Mjøsa. Og hvis denne bana skulle bygges, hvor skulle skinnene legges, og hvem skulle betale? De lokale herredstyrelsene var anmodet om å bidra med tilskudd til bygginga. Da er det jeg ser for meg min oldefar Christian, Krestoffer Skraastad og de andre gubbene i et møte i Herredstyrelsen i Vang, slik som karrikaturtegneren i et vitseblad i hovedstaden så fint har skildret med sin tegneblyant:
[[Fil:Bondefulhet.png|venstre|miniatyr|444x444pk|''«Ja-a-a, mæ-æ-n, om atte vi itte bevilger no’ tel Ba’en, saa bygger dom ‘a alikevæl, aa saa spara vi di Pænga, hæ – hæ – hæ»'']]<br><br><br>




Linje 381: Linje 387:




En av nyvinningene som kom i Christian Karseths levetid var telefonen. Helge Karset f. 1943 skriver:


''Det er da morsomt å lese at Vang Telefonforening ble stiftet allerede den 14. feb. 1890, to år etter at Hamar telefoncentral ble satt i drift. ''


''Følgende styre:  Syver Aalstad formann, M. Imerslund nestformann, Johan Kvæken kasserer.  Revisorer Andreas Karset og L.Rabstad.''
''Foreningens § 1 lyder:''
{| class="wikitable"
|+
|''"Vangs Telefonforening er en forening der har til formaal at sætte medlemmerne i inbyrdes forbindelse ved telefon og danne et led af Hamar Telefonforening til hvis centralstation der går en traad".''
|}
[[Fil:Pauline Nashoug.png|venstre|miniatyr]]
''Den 24. feb. 1890 ble bestemt at centralen skulle ligge på Helstad, og kontrakt underskrevet.''
''Fru Pauline Nashoug (Helstad) hadde sagt seg villig til å leie ut lokaler, samt overta betjeningen. ''
''Min oldemor ble dermed foreningens første bestyrerinne, med en lønn på kr 150,- pr år inkl. husleie.''
''Her på Helstad lå centralen til høsten 1903. Da ble det bygd eget hus på tomt fra Helstad for telefondriften.''  <br><br><br>
   




Teksten er vanskelig å lese, så jeg tyder:


''«Ja-a-a, mæ-æ-n, om atte vi itte bevilger no’ tel Ba’en, saa bygger dom ‘a alikevæl, aa saa spara vi di Pænga, hæ – hæ – hæ»''




En av nyvinningene som kom i Christian Karseths levetid var telefonen. Helge Karset f. 1943 skriver:


''Det er da morsomt å lese at Vang Telefonforening ble stiftet allerede den 14. feb. 1890, to år etter at Hamar telefoncentral ble satt i drift.  Følgende styre:  Syver Aalstad formann, M. Imerslund nestformann, Johan Kvæken kasserer.  Revisorer Andreas Karset og L.Rabstad.''


''Foreningens § 1 lyder: "Vangs Telefonforening er en forening der har til formaal at sætte medlemmerne i inbyrdes forbindelse ved telefon og danne et led af Hamar Telefonforening til hvis centralstation der går en traad".''


''Den 24. feb. 1890 ble bestemt at centralen skulle ligge på Helstad, og kontrakt underskrevet. Fru Pauline Nashoug (Helstad) hadde sagt seg villig til å leie ut lokaler, samt overta betjeningen.  Min oldemor ble dermed foreningens første bestyrerinne, med en lønn på kr 150,- pr år inkl. husleie. Her på Helstad lå centralen til høsten 1903. Da ble det bygd eget hus på tomt fra Helstad for telefondriften.''     


Følgende beskrivelse om Karset er sakset fra boka
Følgende beskrivelse om Karset er sakset fra boka


Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse
'''Vang, Hedemarken – En bygdebeskrivelse'''


skrevet av Anders Skiset 1914
skrevet av Anders Skiset 1914


Etter som årene går blir vi stadig dårligere til å tyde gotisk skrift, så jeg tillater meg herved å hjelpe senere lesere til å forstå hva Anders Skiset skrev om Karset. Anders Skiset var født på Skisetengen i Veståsen i Vang i 1875, og er regnet som Vangs første bygdebokforfatter.
Etter som årene går blir vi stadig dårligere til å tyde gotisk skrift, så jeg tillater meg herved å hjelpe senere lesere til å forstå hva Anders Skiset skrev om Karset. Anders Skiset var født på Skisetengen i Veståsen i Vang i 1875,  


''Karset.''
og er regnet som Vangs første bygdebokforfatter.


Kartsetter 1520. Frasolgt er Løbak, Jevne og Holter. Det siste ble solgt til Peder Larsen Store Ingebergseie i 1826 for 400 Spd. I skifte på Østre Karset (nedre Karset) etter Dyre Olsen 1730 var gårdsverdien 400 Rd., løsøre 190 og 18 Rd. i penger. Det var nokså smått med Anders Karset, er det sagt, og det er beviselig, for i 1822 var der 1200 Dalers gjeld på Karset av en gårdsverdi på 1900 Spd. Men på sine gamle dager var kallen ikke lite kry av å være far til Kristian Karset, som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker. Andreas Karset (Christians sønn) var stortingsmann i 3 år og ordfører i 10 år.
[[Fil:Bygdebeskrivelse Karset.png|venstre|miniatyr]]
{|
!''Karset.''
|-
|Kartsetter 1520. Frasolgt er Løbak, Jevne og Holter.  
Det siste ble solgt til Peder Larsen Store Ingebergseie i  
1826 for 400 Spd. I skifte på Østre Karset (nedre Karset) etter  
Dyre Olsen 1730 var gårdsverdien 400 Rd., løsøre 190  
og 18 Rd. i penger. Det var nokså smått med Anders Karset,  
er det sagt, og det er beviselig, for i 1822 var der 1200 Dalers  
gjeld på Karset av en gårdsverdi på 1900 Spd. Men på sine  
gamle dager var kallen ikke lite kry av å være far til Kristian Karset,  
som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann  
samt dyktig gardbruker. Andreas Karset (Christians sønn) var  
stortingsmann i 3 år og ordfører i 10 år.
|}<br><br><br>








'''Eiendomsoverdragelse, fødrådskontrakt og dødsfall'''


'''Føderaadskontrakt.'''
''Undertegnede Chr. Karset og Søn Helge Karset erkjender herved at have indgaaet med hinanden følgende Føderaadskontrakt. Jeg underskrevne Chr Karset, der ifølge Handelsforetning af D. D. overdrager til min Søn Helge Karset mine Eiendomme nedre og øvre Karset samt Mangerud i Vang, forbeholder mig fra i dag af følgende Føderaad:''


'''Eiendomsoverdragelse, fødrådskontrakt og dødsfall'''
{| class="wikitable"
|+
!'''Føderaadskontrakt.'''
|-
|''Undertegnede Chr. Karset og Søn Helge Karset erkjender herved at have indgaaet med hinanden følgende Føderaadskontrakt. Jeg underskrevne Chr Karset, der ifølge Handelsforetning af D. D. overdrager til min Søn Helge Karset mine Eiendomme nedre og øvre Karset samt Mangerud i Vang, forbeholder mig fra i dag af følgende Føderaad:''
''1.     Den paa Gaarden nedre Karset staaende for Tiden under Restauration og Tilbygning værende Føderaadsbygning, som Føderaadstagerne selv sætter i stand efter eget Ønske, skal C. Karset og de af hans Døtre, der forbliver ugifte, have til fri Brug og Beboelse, saalenge de lever, dog saaledes, at forsaavidt Helge Karset paa Grund af Alder eller Sygdom kommer til at sælge Eiendommene og da vil forbeholde sig Husrum paa Gaarden og nogen af Rettighetshaverne endnu er i live, skal han have Ret til at faa sig anvendt Bygningens 2 <sup>dre</sup> Etage til ønsklig Indredning og Behavelse. Denne Ret gjælder kun for Helge Karset og eventuelle hjemmeværende Familie, og kan hverken ved Salg af Eiendommene eller paa anden maade overdrages andre, saalenge nogen af Rettighetshaverne er i live.''
''1.     Den paa Gaarden nedre Karset staaende for Tiden under Restauration og Tilbygning værende Føderaadsbygning, som Føderaadstagerne selv sætter i stand efter eget Ønske, skal C. Karset og de af hans Døtre, der forbliver ugifte, have til fri Brug og Beboelse, saalenge de lever, dog saaledes, at forsaavidt Helge Karset paa Grund af Alder eller Sygdom kommer til at sælge Eiendommene og da vil forbeholde sig Husrum paa Gaarden og nogen af Rettighetshaverne endnu er i live, skal han have Ret til at faa sig anvendt Bygningens 2 <sup>dre</sup> Etage til ønsklig Indredning og Behavelse. Denne Ret gjælder kun for Helge Karset og eventuelle hjemmeværende Familie, og kan hverken ved Salg af Eiendommene eller paa anden maade overdrages andre, saalenge nogen af Rettighetshaverne er i live.''


Linje 444: Linje 481:


''Til Vitterlighed: S. Lunde   K. Skraastad''  
''Til Vitterlighed: S. Lunde   K. Skraastad''  


''Foranskrevne Føderaad taxeres af Undertegnede til 800,- Kr pr Aar eller til 4000,-''
''Foranskrevne Føderaad taxeres af Undertegnede til 800,- Kr pr Aar eller til 4000,-''
Linje 451: Linje 489:
''Karset den 1<sup>ste</sup> Februar 1908.''
''Karset den 1<sup>ste</sup> Februar 1908.''


''K. Skraastad            N. Børesen''  
''K. Skraastad            N. Børesen''
|}
Vi ser i pkt 1 i føderådskontrakta at føderådsbygningen er under restaurering og tilbygging. Det er en interessant opplysning, for vi vet lite om denne bygningen. Branntakstbeskrivelsene fra 1857 og 1867, som beskriver huset veldig godt, er identisk like. Det er ikke gjort noe med huset i det 10-året. Sannsynlig blir det ikke gjort noe før Christian som føderådsmann skal flytte inn der i 1898. Han ble enkemann 12. mars dette året, før han rakk å skrive føderådskontrakt. Sønnen Helge tar over garden 14. april, og Christian flytter inn i føderådsbygningen så snart den er ferdig rastaurert. De ugifte døtrene, Kari og Marthe, bor under folketellingen 1900 i hovedbygningen sammen med sin bror, som nå er brukeren. Marthe flytter etter hvert til Vangen, som Christian kjøpte i 1899, mens Kari flytter inn hos sin far for å hjelpe han på hans eldre dager. Hun bor her under folketellingen 1910. Tellingen viser at Christian også hadde en hushjelp på denne tiden, med navn Oline Kristiansdtr. fra Romedal.


Vi ser i pkt 1 i føderådskontrakta at føderådsbygningen er under restaurering og tilbygging. Det er en interessant opplysning, for vi vet lite om denne bygningen. Branntakstbeskrivelsene fra 1857 og 1867, som beskriver huset veldig godt, er identisk like. Det er ikke gjort noe med huset i det 10-året. Sannsynlig blir det ikke gjort noe før Christian som føderådsmann skal flytte inn der i 1898. Han ble enkemann 12. mars dette året, før han rakk å skrive føderådskontrakt. Sønnen Helge tar over garden 14. april, og Christian flytter inn i føderådsbygningen så snart den er ferdig rastaurert. De ugifte døtrene, Kari og Marthe, bor under folketellingen 1900 i hovedbygningen sammen med sin bror, som nå er brukeren. Marthe flytter etter hvert til Vangen, som Christian kjøpte i 1899, mens Kari flytter inn hos sin far for å hjelpe han på hans eldre dager. Hun bor her under folketellingen 1910. Tellingen viser at Christian også hadde en hushjelp på denne tiden, med navn Oline Kristiansdtr. fra Romedal.
I branntakstbeskrivelsene 1857 og 1867 står beskrevet at bygningen i bredden hadde en utvendig gang av reisverk «-----af hvilken Bredde 3 Alen er Bindingsværk med Bordkledning, der gaar efter hele Langsiden en gang som er indvendig Bordkledt og malet».
[[Fil:Inngangsparti Karset 1960.png|venstre|miniatyr|160x160pk]]
Mest sannsynlig har Christian bygd et nytt inngangsparti utenpå denne tidligere beskrevet gangen. På bildet fra ca 1960 ser vi den flotte verandaen med treskjæringer til utsmykking. Dobbeltdør med glass og vindusfelt over er ganske likt det som var i hovedbygningen. Kanskje han da også lagde vinduer i den samme gangen som inneholdt trapp til 2. etasje. Mest sannsynlig ble nok de andre vinuene i bygningen også skiftet under denne restaureringen.


           I branntakstbeskrivelsene 1857 og 1867 står beskrevet at bygningen i bredden hadde en utvendig gang av reisverk «-----af hvilken Bredde 3 Alen er Bindingsværk med Bordkledning, der gaar efter hele Langsiden en gang som er indvendig Bordkledt og malet».
I pkt 2 i føderådskontrakta står beskrevet arealet fra stabburets nordre vegg til den nå nedlagte gardsvei vestover. Med det får vi bekreftelse på at denne gardveien er nedlagt og ny er bygd før 1898, vi antar ca 1890. Den nye er den vi bruker i dag.


[[Fil:Dødsannonse Christian A Karseth.png|venstre|miniatyr|408x408pk]]


Mest sannsynlig har Christian bygd et nytt inngangsparti utenpå denne tidligere beskrevet gangen. På bildet fra ca 1960 ser vi den flotte verandaen med treskjæringer til utsmykking. Dobbeltdør med glass og vindusfelt over er ganske likt det som var i hovedbygningen. Kanskje han da også lagde vinduer i den samme gangen som inneholdt trapp til 2. etasje. Mest sannsynlig ble nok de andre vinuene i bygningen også skiftet under denne restaureringen.
== Kilder og litteratur ==
*Artikkelen bygger på et omfattende materiale som Helge Karset f.1943 har skrevet om utviklingen på garden og brukerne her.


{{DEFAULTSORT:KARSETH, CHRISTIAN ANDERSEN}}


I pkt 2 i føderådskontrakta står beskrevet arealet fra stabburets nordre vegg til den nå nedlagte gardsvei vestover. Med det får vi bekreftelse på at denne gardveien er nedlagt og ny er bygd før 1898, vi antar ca 1890. Den nye er den vi bruker i dag.
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Fødsler i 1825]]
[[Kategori:Dødsfall i 1911]]
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
96 155

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/2119141...2362897»