Christian Andersen Karseth (1825–1911): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(21 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Christian Andersen Karseth, født 26.11.1825 død 15.12.1911 gift den 28.06.1856 med Olea Helgesdtr. Aalstad født 08.12.1830 død 12.03.1898.
{{thumb|Christian og Olea Karseth.png|Christian og Olea Karseth|Privat}}
[[Fil:Christian og Olea Karseth.png|alt=Christian Andersen Karseth 1825 – 1611          Olea Helgesdatter Aalstad 1830 - 1898|venstre|Christian Andersen Karseth 1825 – 1611          Olea Helgesdatter Aalstad 1830 - 1898|miniatyr|676x676pk]]<br><br><br><br><br><br><br><br>
'''[[Christian Andersen Karseth (1825–1911)|Christian Andersen Karseth]]''' (født 26. november 1825, død 15. desember 1911) var gardbruker på [[Karset (Vang gnr. 63)|Karset]] i [[Vang på Hedmarken]]. Han ble 28. juni 1856 gift med Olea Helgesdatter Aalstad (1830–1898).
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 


== Barn ==


Barn av Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen Karseth:
Barn av Olea Helgesdtr. Aalstad og Christian Andersen Karseth:
Linje 34: Linje 19:


Helge                          1872 - 1949                Gardbruker på Karset
Helge                          1872 - 1949                Gardbruker på Karset
Artikkelen bygger på et omfattende materiale som Helge Karset f.1943 har skrevet om utviklingen på garden og brukerne her.


'''Handel.'''
'''Handel.'''
Linje 90: Linje 71:


Ja han har tydeligvis bygd nytt hus. Det ble holdt en takst på husene den 14. juni dette samme året (1867). Huset bekrives som «aldeles uinredet», og da tolker jeg det slik at nybygget ikke er ferdig enda. Dette nye huset innredes blant annet med en liten leilighet i sydenden, og bryggerhus i nordenden. Det gamle bryggerhuset fra taksten 1857 med tilbygget vognremisse i nordenden, er tydeligvis revet og erstattet med nytt.<br><br>
Ja han har tydeligvis bygd nytt hus. Det ble holdt en takst på husene den 14. juni dette samme året (1867). Huset bekrives som «aldeles uinredet», og da tolker jeg det slik at nybygget ikke er ferdig enda. Dette nye huset innredes blant annet med en liten leilighet i sydenden, og bryggerhus i nordenden. Det gamle bryggerhuset fra taksten 1857 med tilbygget vognremisse i nordenden, er tydeligvis revet og erstattet med nytt.<br><br>




Linje 105: Linje 82:
Fra branntakstene som er beskrevet på de foregående sidene har vi sett at Christian i løpet av 7-8 år har revet alle de gamle husene, unntatt føderådsbygningen, og bygd opp igjen nye. Det starter i det siste bruksåret til Anders med hovedbygningen i 1859. Så kommer de andre husene i tur og orden. Ved taksten den 2. okt. 1863 opplyser han at siden 12. jan. 1860 har han bygd ny låve med vognoppstalling, nytt stabbur og nytt sau- og grisehus. Dessuten har han gjort ferdig hovedbygningen.
Fra branntakstene som er beskrevet på de foregående sidene har vi sett at Christian i løpet av 7-8 år har revet alle de gamle husene, unntatt føderådsbygningen, og bygd opp igjen nye. Det starter i det siste bruksåret til Anders med hovedbygningen i 1859. Så kommer de andre husene i tur og orden. Ved taksten den 2. okt. 1863 opplyser han at siden 12. jan. 1860 har han bygd ny låve med vognoppstalling, nytt stabbur og nytt sau- og grisehus. Dessuten har han gjort ferdig hovedbygningen.


 21. nov. 1867 forlanger han ny takst på garden. Da har han bygd nytt fjøs med 30 båsplasser. I tillegg er under bygging et bake- og bryggerhus. Huset beskrives på takstdato som «aldeles uinredet», men det er snart innredet med en drengestue i sydenden av det ferdige bryggerhuset. Drengestua bestod av kjøkken, stue og kammers (soverom).
 21. nov. 1867 forlanger han ny takst på garden. Da har han bygd nytt fjøs med 30 båsplasser. I tillegg er under bygging et bake- og bryggerhus. Huset beskrives på takstdato som «aldeles uinredet», men det er snart innredet med en [[drengestue]] i sydenden av det ferdige bryggerhuset. Drengestua bestod av kjøkken, stue og kammers (soverom).


 Så kan vi i dag lure på hvordan han hadde økonomisk ryggrad til dette. Han hadde nettopp overtatt garden av sin far som var kjent for å ha meget dårlig råd. Tvangsauksjoner var både truet med og annonsert i riksaviser. Eldstebror Jens hadde takket nei til å overta denne garden som var så på konkursens rand. Det kunne ikke være noen penger å hente fra avtroppende bruker. Christian måtte nok klare dette sjøl.
 Så kan vi i dag lure på hvordan han hadde økonomisk ryggrad til dette. Han hadde nettopp overtatt garden av sin far som var kjent for å ha meget dårlig råd. Tvangsauksjoner var både truet med og annonsert i riksaviser. Eldstebror Jens hadde takket nei til å overta denne garden som var så på konkursens rand. Det kunne ikke være noen penger å hente fra avtroppende bruker. Christian måtte nok klare dette sjøl.
Linje 112: Linje 89:


«- -''som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».''    
«- -''som var en overmåtelig kløktig hestehandler og forretningsmann samt dyktig gardbruker».''    
[[Fil:Karset vinterbilde 1917.png|venstre|miniatyr|387x387pk|''Vinterbildet er fotografert av Anders Beer Wilse den 1. jan. 1917. Dette bildet tatt med allerede her for å vise hvor smia lå.'']]
[[Fil:Karset vinterbilde 1917.png|venstre|miniatyr|387x387pk|''Vinterbildet er fotografert av Anders Beer Wilse den 1. jan. 1917. Dette bildet tatt med allerede her for å vise hvor smia lå.'']]<br><br><br>
 
 
 
 




Linje 124: Linje 105:
'''Vannforsyning til garden:'''
'''Vannforsyning til garden:'''


Vannforsyning til gardens behov var et stort problem. Folkene tok sikkert vare på takvatnet om sommeren, men det gikk jo ikke om vinteren.  Det er gravd to djupe brønner på garden, hvor den ene ligger mellom gardsvegen og vestenden på fjøset, se gardsbildet fra 1918, eller ved ishuset på bildet fra låven fra 1863.  I 1918 står oppført et brønnshus over brønnen. Den andre brønnen ligger 8 - 10 meter nordvest for låvebrokaret på bildet fra begynnelsen av 1900 -tallet. Dvs. midt i møkkdynga fra fjøset, og senere rett utenfor stallen fra 1918.  Disse brønnene gikk jo ofte tomme for vatn både på våren og om sommeren, så da måtte det kjøres vatn fra Nashoug-elva eller Flagstad-elva.  Dessuten kan en lure på hvordan husholdningen fikk vatn.  Vatnet måtte nok hentes i brønnene og bæres inn til både folk og fe.  
Vannforsyning til gardens behov var et stort problem. Folkene tok sikkert vare på takvatnet om sommeren, men det gikk jo ikke om vinteren.  Det er gravd to djupe brønner på garden, hvor den ene ligger mellom gardsvegen og vestenden på fjøset, se gardsbildet fra 1918, eller ved ishuset på bildet fra låven fra 1863.  I 1918 står oppført et brønnshus over brønnen. Den andre brønnen ligger 8 - 10 meter nordvest for låvebrokaret på bildet fra begynnelsen av 1900 -tallet. Dvs. midt i møkkdynga fra fjøset, og senere rett utenfor stallen fra 1918.  Disse brønnene gikk jo ofte tomme for vatn både på våren og om sommeren, så da måtte det kjøres vatn fra Nashoug-elva eller Flagstad-elva.  Dessuten kan en lure på hvordan husholdningen fikk vatn.  Vatnet måtte nok hentes i brønnene og bæres inn til både folk og fe.  <br><br>
 
 


'''Folka på garden i Christian Karseths tid'''
'''Folka på garden i Christian Karseths tid'''
Linje 254: Linje 237:


 
 
[[Fil:Avisomtale i HA 1936.png|venstre|miniatyr|Se avisomtale i HA 07.02.1936 om «To gamle i Vang». ]]
[[Fil:Avisomtale i HA 1936.png|venstre|miniatyr|Se avisomtale i HA 07.02.1936 om «To gamle i Vang». ]]<br><br><br><br><br><br><br><br><br>
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 




Linje 267: Linje 263:




[[Fil:Person på Karset 1851 - 1883.png|venstre|rammeløs]]
 
Folketellingene i 1875, 1891 og 1900 har også opplysninger om hvem som bodde på Karset i Christian Andersen Karseths brukstid.
 
Her ser en også folka på husmannsplassene.
[[Fil:Person på Karset 1851 - 1883.png|venstre|rammeløs]]<br><br>
 
 
 
 
 
 




Linje 282: Linje 288:




Folketellingene i 1875, 1891 og 1900 har også opplysninger om hvem som bodde på Karset i Christian Andersen Karseths brukstid.


Her ser en også folka på husmannsplassene.




Linje 325: Linje 329:




'''Øvre Karset'''Følgende er rett avskrift av det tinglyste dokumentet i Pantebok for Hamar bok nr 6 1885 - 1890 side 265 - 266:
'''Øvre Karset'''<br>
Følgende er rett avskrift av det tinglyste dokumentet i Pantebok for Hamar bok nr 6 1885 - 1890 side 265 - 266:


Månedsthinget den 6. februar 1889. Skjøde tingl 6. feb 1889.
Månedsthinget den 6. februar 1889. Skjøde tingl 6. feb 1889.
Linje 345: Linje 350:
Det gjaldt også den minste av boligene som forsvant fra kartet rundt 1915-20. Låven stod til ca 1940.  
Det gjaldt også den minste av boligene som forsvant fra kartet rundt 1915-20. Låven stod til ca 1940.  


Hovedbygningen ble kledd med panel og kvitmalt på sine eldre dager, og ble bevart til ca 1947.
Hovedbygningen ble kledd med panel og kvitmalt på sine eldre dager, og ble bevart til ca 1947.<br><br><br>
 
 
 




Linje 360: Linje 368:


Dermed er jeg ganske sikker på at Christian var med og tok beslutninger i Vang Herredstyrelse da bygginga av jernbanen Eidsvoll - Hamar pågikk. Den ble offisielt åpnet av kong Oscar 11 den 11. okt. 1880. Forut for det var det mange beslutninger som måtte tas både på nasjonalt og lokalt plan. Det var blant annet store stridigheter om nytten av denne bana langs etter Mjøsa. Vi hadde jo hjuldamperen som gikk trofast opp og ned på Mjøsa. Og hvis denne bana skulle bygges, hvor skulle skinnene legges, og hvem skulle betale? De lokale herredstyrelsene var anmodet om å bidra med tilskudd til bygginga. Da er det jeg ser for meg min oldefar Christian, Krestoffer Skraastad og de andre gubbene i et møte i Herredstyrelsen i Vang, slik som karrikaturtegneren i et vitseblad i hovedstaden så fint har skildret med sin tegneblyant:
Dermed er jeg ganske sikker på at Christian var med og tok beslutninger i Vang Herredstyrelse da bygginga av jernbanen Eidsvoll - Hamar pågikk. Den ble offisielt åpnet av kong Oscar 11 den 11. okt. 1880. Forut for det var det mange beslutninger som måtte tas både på nasjonalt og lokalt plan. Det var blant annet store stridigheter om nytten av denne bana langs etter Mjøsa. Vi hadde jo hjuldamperen som gikk trofast opp og ned på Mjøsa. Og hvis denne bana skulle bygges, hvor skulle skinnene legges, og hvem skulle betale? De lokale herredstyrelsene var anmodet om å bidra med tilskudd til bygginga. Da er det jeg ser for meg min oldefar Christian, Krestoffer Skraastad og de andre gubbene i et møte i Herredstyrelsen i Vang, slik som karrikaturtegneren i et vitseblad i hovedstaden så fint har skildret med sin tegneblyant:
[[Fil:Bondefulhet.png|venstre|miniatyr|444x444pk|''«Ja-a-a, mæ-æ-n, om atte vi itte bevilger no’ tel Ba’en, saa bygger dom ‘a alikevæl, aa saa spara vi di Pænga, hæ – hæ – hæ»'']]
[[Fil:Bondefulhet.png|venstre|miniatyr|444x444pk|''«Ja-a-a, mæ-æ-n, om atte vi itte bevilger no’ tel Ba’en, saa bygger dom ‘a alikevæl, aa saa spara vi di Pænga, hæ – hæ – hæ»'']]<br><br><br>
 
 
 
 
 
 




Linje 391: Linje 405:
''Min oldemor ble dermed foreningens første bestyrerinne, med en lønn på kr 150,- pr år inkl. husleie.''  
''Min oldemor ble dermed foreningens første bestyrerinne, med en lønn på kr 150,- pr år inkl. husleie.''  


''Her på Helstad lå centralen til høsten 1903. Da ble det bygd eget hus på tomt fra Helstad for telefondriften.''    
''Her på Helstad lå centralen til høsten 1903. Da ble det bygd eget hus på tomt fra Helstad for telefondriften.'' <br><br><br>
 
 
   




Linje 426: Linje 443:
samt dyktig gardbruker. Andreas Karset (Christians sønn) var  
samt dyktig gardbruker. Andreas Karset (Christians sønn) var  
stortingsmann i 3 år og ordfører i 10 år.
stortingsmann i 3 år og ordfører i 10 år.
|}
|}<br><br><br>
 
 
 




Linje 479: Linje 499:
I pkt 2 i føderådskontrakta står beskrevet arealet fra stabburets nordre vegg til den nå nedlagte gardsvei vestover. Med det får vi bekreftelse på at denne gardveien er nedlagt og ny er bygd før 1898, vi antar ca 1890. Den nye er den vi bruker i dag.
I pkt 2 i føderådskontrakta står beskrevet arealet fra stabburets nordre vegg til den nå nedlagte gardsvei vestover. Med det får vi bekreftelse på at denne gardveien er nedlagt og ny er bygd før 1898, vi antar ca 1890. Den nye er den vi bruker i dag.


[[Fil:Dødsannonse Christian A Karseth.png|venstre|miniatyr|408x408pk]]


== Kilder og litteratur ==
*Artikkelen bygger på et omfattende materiale som Helge Karset f.1943 har skrevet om utviklingen på garden og brukerne her.


{{DEFAULTSORT:KARSETH, CHRISTIAN ANDERSEN}}


[[Fil:Dødsannonse Christian A Karseth.png|venstre|miniatyr|408x408pk]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Fødsler i 1825]]
[[Kategori:Dødsfall i 1911]]
{{bm}}
Skribenter
96 159

redigeringer