Skribenter
95 703
redigeringer
Christian Andersen Karseth (1825–1911) (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 09:12
, 29 aprilingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 94: | Linje 94: | ||
Fra branntakstene som er beskrevet på de foregående sidene har vi sett at Christian i løpet av 7-8 år har revet alle de gamle husene, unntatt føderådsbygningen, og bygd opp igjen nye. Det starter i det siste bruksåret til Anders med hovedbygningen i 1859. Så kommer de andre husene i tur og orden. Ved taksten den 2. okt. 1863 opplyser han at siden 12. jan. 1860 har han bygd ny låve med vognoppstalling, nytt stabbur og nytt sau- og grisehus. Dessuten har han gjort ferdig hovedbygningen. | Fra branntakstene som er beskrevet på de foregående sidene har vi sett at Christian i løpet av 7-8 år har revet alle de gamle husene, unntatt føderådsbygningen, og bygd opp igjen nye. Det starter i det siste bruksåret til Anders med hovedbygningen i 1859. Så kommer de andre husene i tur og orden. Ved taksten den 2. okt. 1863 opplyser han at siden 12. jan. 1860 har han bygd ny låve med vognoppstalling, nytt stabbur og nytt sau- og grisehus. Dessuten har han gjort ferdig hovedbygningen. | ||
21. nov. 1867 forlanger han ny takst på garden. Da har han bygd nytt fjøs med 30 båsplasser. I tillegg er under bygging et bake- og bryggerhus. Huset beskrives på takstdato som «aldeles uinredet», men det er snart innredet med en drengestue i sydenden av det ferdige bryggerhuset. Drengestua bestod av kjøkken, stue og kammers (soverom). | 21. nov. 1867 forlanger han ny takst på garden. Da har han bygd nytt fjøs med 30 båsplasser. I tillegg er under bygging et bake- og bryggerhus. Huset beskrives på takstdato som «aldeles uinredet», men det er snart innredet med en [[drengestue]] i sydenden av det ferdige bryggerhuset. Drengestua bestod av kjøkken, stue og kammers (soverom). | ||
Så kan vi i dag lure på hvordan han hadde økonomisk ryggrad til dette. Han hadde nettopp overtatt garden av sin far som var kjent for å ha meget dårlig råd. Tvangsauksjoner var både truet med og annonsert i riksaviser. Eldstebror Jens hadde takket nei til å overta denne garden som var så på konkursens rand. Det kunne ikke være noen penger å hente fra avtroppende bruker. Christian måtte nok klare dette sjøl. | Så kan vi i dag lure på hvordan han hadde økonomisk ryggrad til dette. Han hadde nettopp overtatt garden av sin far som var kjent for å ha meget dårlig råd. Tvangsauksjoner var både truet med og annonsert i riksaviser. Eldstebror Jens hadde takket nei til å overta denne garden som var så på konkursens rand. Det kunne ikke være noen penger å hente fra avtroppende bruker. Christian måtte nok klare dette sjøl. | ||