Christian Børs (1823–1905)

Christian Børs (født 21. mars 1823 i Bergen, død 16. mai 1905 i Paris) var forretningsmann og kunstmesén. Han tilbrakte store deler av sitt liv i USA, men brukte mye av sin formue på å fremme kunst og vitenskap i Norge, og spesielt i fødebyen Bergen.

Faksimile fra Bergens Tidende 18. mai 1905; utsnitt av omtale av bortgangen til Christian Børs.

Slekt og familie

Han var sønn av gullsmed Christian Børs (1788–1859) og Hanna Frederikke Synnestvedt (1796–1872).

Christian Børs ble gift første gang med frk. Bayard (d. før 1873), som var datter av den amerikanske senatoren Richard Henry Bayard og Mary Sophia Carroll.

Han ble gift for andre gang med Anna Cathrine Elisabeth Schiøtz f. Collett. (1832–1915). Hun var datter av kjøpmann og skipsreder Herman Christian Collett og Louise Vilhelmine Arveschoug, og hun var enke etter kompanikirurg Søren Daniel Schiøtz, som døde i 1864.

Liv og virke

 
Redninsskøyta RS 17 «Christian Børs» ble bygd for midler gitt av Christian Børs, og var i tjeneste i Redningsselskapet fra 1904 til 1935.
Foto: Redningsselskapet (2003).
 
Christian Børs er gravlagt på Asker kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2022)

Børs' første forsøk som forretningsmann var som agent i Bergen. Det fikk ikke så bra, og han bestemte seg for å reise utenlands. Etter å ha vært i Stetten, nå Szczecn i Polen, reiste han i 1848 til USA. Han hadde ingen startkapital med seg, og måtte ta strøjobber for å få til det daglige brød. Han solgte blant annet bøker og høyballer på gatene i New York og høyballer på torg og landbruksmarkeder. Etter en tid fikk han seg jobb på et meglerkontor, og fikk en sikrere inntekt.

Da han hadde lagt seg opp litt penger reiste han til Boston, der han ble agent for svenske jernvarer og fikk seg eget kontor. Han utvida porteføljen med jordbruksprodukter fra Cuba, og etter hvert også med varer fra korn- og petroleumsfirmaet Nottebohm Frères i Antwerpen. I 1867 kunne han grunnlegge firmaet Christian Børs & Co. i New York, og dette vokste til å bli et landets største firmaer innen korn-, petroleum- og smulteksport.

Børs ble i 1865 norsk-svensk og nederlandsk visekonsul i Boston, og disse stillingene beholdt han også etter at han flytta tilbake til New York. I 1871 ble han også norsk-svensk konsul der. Han ble kjent for å være en aktiv hjelper for norsk skipsfart, og han var også en viktig hjelper for norske immigranter. I 1878 avvikla han forretningene og ble konsul på heltid. Det fortsatte han med fram til 1890, da han pensjonerte seg og flytta til Paris.

Han ble boende i Paris resten av livet, men kjøpte i 1897 Villa Granbakken i Asker, og bodde der i sommermånedene. Han brukte som pensjonist en del av sin formue på å kjøpe opp aksjemajoriteten i Narvesen Kioskkompagni sammen med nevøen Otto Børs, som var ansatt der.

I USA hadde Børs sett betydningen av gode biblioteker, og Bergen offentlige bibliotek var blant de viktigste mottakerne av gaver fra ham. Den første gaven var på tusen speciedaler, og ble brukt til å kjøpe inn boksamlinga etter universitetsbibliotekar Paul Botten-Hansen, som var grunnstammen i bibliotekets samling da det åpna i 1874. Da det nye biblioteksbygget sto klart i 1917 var det oppført blant annet ved hjelp av gaver fra Børs. Han ga også betydelige midler blant annet til gallerier og Bergens Museum. Etter å ha gitt en større gave til Redningsselskapet ble skøyta RS 17 «Christian Børs» sjøsatt i 1904. Den var i drift til 1935. I 1937 ble så etterfølgeren RS 45 «Christian Børs II» satt i tjeneste. Børs drev sammen med kona også veldedighet i USA. Hun oppretta i 1883 et sykehjem i Brooklyn, som nå er sykehuset Lutheran Medical Center, og hun oppretta flere større legater i Norge etter hans død.

I 1876 ble Christian Børs ridder av St. Olavs Orden, og i 1890 mottok han kommandørkorset av 1. klasse av samme orden. Han var også kommandør av den svenske Vasaorden og ridder av Nordstjärneorden.

Christian Børs døde i Paris, men ble gravlagt på Asker kirkegård.

Litteratur og kilder