Christian Blunck (1824–1877): Forskjell mellom sideversjoner

 
(31 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Da skotten James Malam i 1845 fikk konsesjon for 30 år, og to år senere dannet selskapet ''Christiania Gascompagnie'', hadde han tidligere stått for gassverket i [[Hamburg]], og han hadde her hatt en særligf god erfaring med to unge rørleggere, Christian Blunck og [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)|Johann Werner]] fra [[Hamburg]], og han sørget for å få begge disse til Christiania i 1848 da [[Christiania Gasværk]] skulle anlegge sitt ledningsnett rundt i byens gater. Dette nettet trengte jernrør, og Norge manglet kompetanse på dette da vannrørene var uthulte trestammer.
Da skotten James Malam i 1845 fikk konsesjon for 30 år, og to år senere dannet selskapet ''Christiania Gascompagnie'', hadde han tidligere stått for gassverket i [[Hamburg]], og han hadde her hatt en særlig god erfaring med to unge rørleggere, Christian Blunck og [[Christian Wilhelm Johann Werner (1819–1899)|Johann Werner]] fra [[Hamburg]], og han sørget for å få begge disse til Christiania i 1848 da [[Christiania Gasværk]] skulle anlegge sitt ledningsnett rundt i byens gater. Dette nettet trengte jernrør, og Norge manglet kompetanse på dette da vannrørene var uthulte trestammer.


Samtidig med sine store oppgaver for gassverket, drev Blunck også med anleggs- og innstallasjonsarbeid for vann og avløp.
Samtidig med sine store oppgaver for gassverket, drev Blunck også med anleggs- og innstallasjonsarbeid for vann og avløp.
Linje 10: Linje 10:


== C. Blunck ==
== C. Blunck ==
{{thumb|Annonse fra C. Blunck i Christiania-Posten 25.02.1855.jpg|Annonse fra C. Blunck.|''[[Christiania-Posten]]'' 25. februar 1855}}
{{utdypende artikkel|C. Blunck}}
I 1852 etablerte han seg med egen rørleggerforretning - ''C. Blunck'', som den første rørleggerforretning i landet. Det er litt usikkert hvilke steder han opererte fra den første tiden, han synes i 1855 å drive fra [[Tomtegata (Oslo)|Tomtegata]] 3 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og er i 1857 registrert i den daværende bygården i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 23, hvor han også bodde. Virksomheten og familien flyttet en gang før 1859 til den daværende bygården i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 2, som Blunck kjøpte.
Virksomheten ekspanderte hele tiden, og ble raskt utvidet med armaturfabrikk og  kobber- og blikkenslagerverksteder. Senere kom også rørgrossistvirksomhet til. i 1859 ble han offentlig autorisert som rørleggermester, som den første i Norge.
{{thumb|C. Blunck autorisasjon.png|Christian Bluncks autorisasjon fra [[Christiania magistrat]], datert 31. august 1859.|fra boka ''Blunck gjennom 100 år'', s. 13}}
{{thumb|C. Blunck autorisasjon.png|Christian Bluncks autorisasjon fra [[Christiania magistrat]], datert 31. august 1859.|fra boka ''Blunck gjennom 100 år'', s. 13}}
I 1852 etablerte han seg med egen rørleggerforretning - ''C. Blunck'', som den første rørleggerforretning i landet. Virksomheten og familien flyttet en gang før 1859 til den daværende bygården i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 2, som Blunck eide.
Virksomheten ekspanderte hele tiden, og ble raskt utvidet med armaturfabrikk og  kobber- og blikkenslagerverksteder. Senere kom også rørgrossistvirksomhet til. i 1859 ble han offentlig autiorisert som rørlegger mester, som den første i Norge.
En tidlig og viktig kunde var [[Christiania magistrat]] som for å sikre [[Oslos vannforsyning|byens vannforsyning]] gikk på denne tiden igang med å bytte ut de gamle trerørene med jernrør. Dette ble en viktig årsak til firmaets ekspansjon. Ved denne anledningen bestemte også magistraten at fra 1859 måtte man ha offentlig autorisasjon for å kunne legge hoved- og stikkledninger for vann. Blunck var den første av de tre som tidllig fikk slik autorisasjon, han ble offentlig autorisert 31. august 1859 av [[Christiania magistrat]]. De to andre var hans gamle kollega Johann Werner og [[Wilhelm Friedrich Theodor Nessler (1836–1926)|Wilhelm Nessler]] (1836–1926).
En tidlig og viktig kunde var [[Christiania magistrat]] som for å sikre [[Oslos vannforsyning|byens vannforsyning]] gikk på denne tiden igang med å bytte ut de gamle trerørene med jernrør. Dette ble en viktig årsak til firmaets ekspansjon. Ved denne anledningen bestemte også magistraten at fra 1859 måtte man ha offentlig autorisasjon for å kunne legge hoved- og stikkledninger for vann. Blunck var den første av de tre som tidllig fikk slik autorisasjon, han ble offentlig autorisert 31. august 1859 av [[Christiania magistrat]]. De to andre var hans gamle kollega Johann Werner og [[Wilhelm Friedrich Theodor Nessler (1836–1926)|Wilhelm Nessler]] (1836–1926).


I ''Kalender for Christiania by'' for 1861 er firmaet omtalt som produsent «af alle slags Apparater til Gasbelysning samt Vand- og Dampindretninger. Fabrikationen af enkelte af disse Artikler beskæftiger 5 a 10 Arbeidere. Fabrik og Udsalg i Grændsen No. 2».
I ''Kalender for Christiania by'' for 1861 er firmaet omtalt som produsent «af alle slags Apparater til Gasbelysning samt Vand- og Dampindretninger. Fabrikationen af enkelte af disse Artikler beskæftiger 5 a 10 Arbeidere. Fabrik og Udsalg i Grændsen No. 2».


7. mars 1872 ble Christian Blunck borgerbrev til å drive som handelsborger, smed gjørtler, kobber- og blikkenslager, snekker samt maler og lakkerer,
7. mars 1872 ble Christian Blunck borgerbrev til å drive som handelsborger, smed gjørtler, kobber- og blikkenslager, snekker samt maler og lakkerer.


Ekspansjonen medførte et større plassbehov og i 1871 kjøpte Blunck en tre [[dekar]] stor tomt i byens beste strøk som strakte seg helt bort til [[Thorvald Meyer]]s eiendom i [[Karl Johans gate 37]] og fylte slik store deler av Karl Johan-kvartalet. Her oppførte han den store bolig- og forretningsgården [[Eventyrgården (Oslo)|Blunckgården]] med adresse [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8-10 hvor også hans bedrift flyttet inn, men beholdt lokalene i Grensen son utsalg. I bakbygningen startet [[Christiania tekniske skole]] og holdt til her fram til skolen fikk egen bygning i [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] i 1889. Gården ble revet i 1981 for å gjøre plass til bygningen til [[Det Norske Teatret]].
== Blunckgården ==
{{utdypende artikkel|Eventyrgården (Oslo)}}
Ekspansjonen medførte et større plassbehov og i 1871 kjøpte Blunck en tre [[dekar]] stor tomt i byens beste strøk som strakte seg helt bort til [[Thorvald Meyer]]s eiendom i [[Karl Johans gate 37]] og fylte slik store deler av Karl Johan-kvartalet. Her oppførte han den store bolig- og forretningsgården [[Eventyrgården (Oslo)|Blunckgården]] med adresse [[Kristian IVs gate (Oslo)|Kristian IVs gate]] 8-10 hvor også hans bedrift flyttet inn, men beholdt lokalene i Grensen son utsalg.  


Firmaet ''C. Blunck'' holdt det gående lenge, ved Bluncks død ble driften overtatt av hans svigersønn Christian Emanuel Fischer (1846–1935) fram til 1904, og det gikk da ut av familien da ingen av Bluncks sønner overtok. Det ble da et aksjeselskap, med navnet ''C. Blunck A/S''. Deler av virksomheten ble solgt ut, blant annet det mekaniske verkstedet i 19239. Rørleggervirksomheten ble i 1938 videreført som ''Eide og Hauge A/S''. I 1972 gikk ''C. Blunck & Co.'' sammen med ''AS G. Christensen'' og ''Norsk Rørhandel AS'' i selskapet ''Blunck-Christensen AS''. Tallrike sammenslåinger og oppkjøp i bransjen fulgte, og det er per 2023 i rørgrossisten ''Brødrene Dahl AS'', en del av Dahl Optimera Norge, som er eid av det internasjonale konsernet [[Saint-Gobain]] at en kan finne de firmamessige sporene etter Norges første rørleggerbedrift.
I bakbygningen startet [[Christiania tekniske skole]] og holdt til her fram til skolen fikk egen bygning i [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] i 1889. Gården ble revet i 1981 for å gjøre plass til bygningen til [[Det Norske Teatret]].
 
== C. Bluncks videre utvikling ==
Firmaet ''C. Blunck'' holdt det gående lenge, ved Bluncks død ble driften overtatt av hans svigersønn Christian Emanuel Fischer (1846–1935) fram til 1904, og det gikk da ut av familien da ingen av Bluncks sønner overtok. Det ble da et aksjeselskap, med navnet ''C. Blunck A/S''. Deler av virksomheten ble solgt ut, blant annet det mekaniske verkstedet i 1929. Rørleggervirksomheten ble i 1938 videreført som ''Eide og Hauge A/S''. I 1972 gikk ''C. Blunck & Co.'' sammen med ''AS G. Christensen'' og ''Norsk Rørhandel AS'' i selskapet ''Blunck-Christensen AS''. Tallrike sammenslåinger og oppkjøp i bransjen fulgte, og det er per 2023 i rørgrossisten ''Brødrene Dahl AS'', en del av Dahl Optimera Norge, som er eid av det internasjonale konsernet [[Saint-Gobain]] at en kan finne de firmamessige sporene etter Norges første rørleggerbedrift.


== Familie ==
== Familie ==
{{thumb|Heimlibakken 1 Ormøya.jpg|«Odden», i dag [[Heimlibakken]] 1 på [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] som Blunck fikk oppført i 1863.|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1870-1880}}
Blunck ble gift 31. juli 1850 med Mathilde Erichsen (1827–1882), født i Drammen, og de fikk tilsammen ni barn, fem døtre og fire sønner. To av døtrene døde ganske unge, de øvrige var
* Marie Therese Blunck (1852–1928), gift med Christian Emanuel Fischer (1846–1935)
* Wilhelmine Elise Blunck (1851–1921), gift med Jens Fredrik Kaarsberg-Hansen
* Ludvig Blunck (1854–1929)
* Frithjof Blunck (1858–?)
* Christiane Blunck (1863–?)
* Magnus Christian Blunck (1865–1930)
* Sverre Wilhelm Blunck (1867–1893)
Ved [[Folketellingen 1870|folketellingen i 1870]] bodde familien i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 36.
== Odden ==
I 1863 fikk han bygget [[Sveitserstil|sveitservillaen]] «Odden» på [[Ormøya (Oslo)|Ormøya]] som sommer/ferievilla. Eiendommen ble for øvrig i 1893 solgt til [[Olaus Andreas Grøndahl|Olaus]] og [[Agathe Backer Grøndahl]] som tok den i bruk som bolig.
== Sykdom og død ==
{{thumb|Peter Joachim Christian Blunck gravminne.jpg|Gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]|[[Stig Rune Pedersen ]]|2013}}
{{thumb|Peter Joachim Christian Blunck gravminne.jpg|Gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]]|[[Stig Rune Pedersen ]]|2013}}
Blunck ble gift med Mathilde Erichsen (1827–1882), født i Drammen, og de fikk tilsammen ni barn, fem døtre og fire sønner. To av døtrene døde ganske unge, de øvrige var Marie Therese Blunck, gift med Christian Emanuel Fischer (1846–1935), Elise Blunck, gift med Jens Kaarsberg-Hansen, Ludvig Blunck (1854–1929), Frithjof Blunck (1858–, Christiane Blunck , 1863 -, Magnus Christian Blunck (1865–1930) og Sverre Wilhelm Blunck (1867–1893)
Det høye aktivitetsnivået og store byggevirksomhet slet på helsa og Blunck hadde også [[diabetes]]. Han fikk etter hvert svekket helse.  


Det høye aktivitetsnivået og store byggevirksomhet slet på helsa og Blunck hadde også [[diabetes]]. Han fikk etter hvert svekket helse. Det ble ordnet tre måneder før hans død at svigersønnen Christian Emanuel Fischer skulle overta driften av familiebedriften, da alle hans egne fire sønner var mindreårlige.
Tre måneder før hans død ble det ordnet at svigersønnen Christian Emanuel Fischer skulle overta driften av familiebedriften, da alle hans egne fire sønner var mindreårlige.


Blunck er gravlagt på et familiegravsted på  [[Vår Frelsers gravlund]].
Blunck er gravlagt på et familiegravsted på  [[Vår Frelsers gravlund]].
Linje 36: Linje 58:
* Hoff, Truls: ''Blunck gjennom 100 år''. Utg. [Blunck]. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120907501}}.
* Hoff, Truls: ''Blunck gjennom 100 år''. Utg. [Blunck]. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120907501}}.
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/636 Oppføring hos Gravplassetaten]
* [https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/636 Oppføring hos Gravplassetaten]
* [https://web.archive.org/web/20140714180452/http://ftp.irisdesign.no/kom/irisdesign.no/Personalhandbok%20Folder/Links/P_-_H%C3%85NDBOK_-_SAMMENSYING_-_VERSJON_6.doc Historikk i Personalhåndbok 2006] for Brødrene Dahl AS; nedlastet 12. april 2023
* {{hbr1-1|pf01052055024715|Christian Blunck}}.
* {{hbr1-1|pf01052055024715|Christian Blunck}}.
* {{folketelling|pf01053324014410|C. Blunck|1870|Kristiania kjøpstad}}.


{{DEFAULTSORT:Blunck, Christian}}
{{DEFAULTSORT:Blunck, Christian}}
Skribenter
96 252

redigeringer