Skribenter
95 092
redigeringer
Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 12:46
, 10. des. 2019ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
I denne situasjonen ble greven i praksis degradert til nivå med den øvrige del blant Larviks finere [[borgerskap]] og [[Embetsmann|embetsmenn]]. Men i forhold til både de folkelige lag og omgivelsene for øvrig spilte han med som om han fortsatt satt med grevemakten. Dette førte etter hvert til en stor misnøye da han ikke kunne holde hva han lovet villig vekk. | I denne situasjonen ble greven i praksis degradert til nivå med den øvrige del blant Larviks finere [[borgerskap]] og [[Embetsmann|embetsmenn]]. Men i forhold til både de folkelige lag og omgivelsene for øvrig spilte han med som om han fortsatt satt med grevemakten. Dette førte etter hvert til en stor misnøye da han ikke kunne holde hva han lovet villig vekk. | ||
== Ettermæle == | |||
Dette kom i en tid med stadig større misnøye i landet med adelsmakt og futevelde, og eneveldet gikk mot slutten. Han ble derfor en skyteskive for den gryende misnøyen, samt at alle de skuffede forventningene han skapte i sin tid i Norge, gjorde at han fikk det folkelige tilnavnet «den onde greven». En minnestøtte som ble reist over ham i [[Larvik]] etter hans død, ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted. | Dette kom i en tid med stadig større misnøye i landet med adelsmakt og futevelde, og eneveldet gikk mot slutten. Han ble derfor en skyteskive for den gryende misnøyen, samt at alle de skuffede forventningene han skapte i sin tid i Norge, gjorde at han fikk det folkelige tilnavnet «den onde greven». En minnestøtte som ble reist over ham i [[Larvik]] etter hans død, ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted. | ||
Døtre hadde ikke arverett til grevskap, slik at dette gikk ikke videre til hans to døtre etter hans død, men etter en to års arvestrid gikk dette til Christian Ahlefeldt, som var sønnesønn av Gyldenløves datter og han fikk tillatelse til å ta navnet [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] (1732–1791). Den store gjelden og de forfalne anleggene gjorde at han ikke hadde inntekter på eiendommen og i 1791 gikk det viderfe i arv til hans sønn [[Frederik Ahlefeldt-Laurvig]] (1761–1832). På grunn av stor gjeld måtte han i 1805 selger grevskapet til kong [[Christian VII]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||