Skribenter
95 216
redigeringer
Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 12:49
, 10. des. 2019→Ettermæle
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Dette kom i en tid med stadig større misnøye i landet med adelsmakt og futevelde, og eneveldet gikk mot slutten. Han ble derfor en skyteskive for den gryende misnøyen, samt at alle de skuffede forventningene han skapte i sin tid i Norge, gjorde at han fikk det folkelige tilnavnet «den onde greven». En minnestøtte som ble reist over ham i [[Larvik]] etter hans død, ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted. | Dette kom i en tid med stadig større misnøye i landet med adelsmakt og futevelde, og eneveldet gikk mot slutten. Han ble derfor en skyteskive for den gryende misnøyen, samt at alle de skuffede forventningene han skapte i sin tid i Norge, gjorde at han fikk det folkelige tilnavnet «den onde greven». En minnestøtte som ble reist over ham i [[Larvik]] etter hans død, ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted. | ||
Døtre hadde ikke arverett til grevskap, slik at dette gikk ikke videre til hans to døtre etter hans død, men etter en to års arvestrid gikk dette til Christian Ahlefeldt, som var sønnesønn av Gyldenløves datter og han fikk tillatelse til å ta navnet [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] (1732–1791). Den store gjelden og de forfalne anleggene gjorde at han ikke hadde inntekter på eiendommen og i 1791 gikk det viderfe i arv til hans sønn [[Frederik Ahlefeldt-Laurvig]] (1761–1832). På grunn av stor gjeld måtte han i 1805 | Døtre hadde ikke arverett til grevskap, slik at dette gikk ikke videre til hans to døtre etter hans død, men etter en to års arvestrid gikk dette til Christian Ahlefeldt, som var sønnesønn av Gyldenløves datter og han fikk tillatelse til å ta navnet [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] (1732–1791). Den store gjelden og de forfalne anleggene gjorde at han ikke hadde inntekter på eiendommen og i 1791 gikk det viderfe i arv til hans sønn [[Frederik Ahlefeldt-Laurvig]] (1761–1832). På grunn av stor gjeld måtte han i 1805 selge grevskapet tilbake til kongen. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||