Christian Frederiksen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 10: Linje 10:
{{thumb|Annonse fra Fabrikken Nordkap, Melbo i Harstad Tidende 7. juli 1913.jpg|Annonse fra ''Fabriken Nordkap, Melbo'' i [[Harstad Tidende]] 7. juli 1913|Harstad Tidende}}
{{thumb|Annonse fra Fabrikken Nordkap, Melbo i Harstad Tidende 7. juli 1913.jpg|Annonse fra ''Fabriken Nordkap, Melbo'' i [[Harstad Tidende]] 7. juli 1913|Harstad Tidende}}
{{thumb|Annonse fra Aktieolieklædefabriken FRAM i Harstad Tidende 31. juli 1913.jpg|Annonse fra Aktieolieklædefabriken FRAM i [[Harstad Tidende]] 31. juli 1913.|Harstad Tidende}}
{{thumb|Annonse fra Aktieolieklædefabriken FRAM i Harstad Tidende 31. juli 1913.jpg|Annonse fra Aktieolieklædefabriken FRAM i [[Harstad Tidende]] 31. juli 1913.|Harstad Tidende}}
Hans kreditorer med på en styrt avvikling av av virksomheten, og i 1892 kunne han bygge opp ny virksomhet med kreditt fra de tidligere handelsforbindelsene. Han var avhengig av at det ble skapt ny virksomhet for å få til den ønskede veksten. Frederiksen tok initiativet til ''Hadseløens Meieri'' i 1891, og med margarinfabrikken ''Nora'' i 1895 sikret han også dette meieriets videre eksistens.
Hans kreditorer med på en styrt avvikling av av virksomheten, og i 1892 kunne han bygge opp ny virksomhet med kreditt fra de tidligere handelsforbindelsene. Han var avhengig av at det ble skapt ny virksomhet for å få til den ønskede veksten.  


Firmaet var agenter for [[Aalgaards Uldvarefabrik]] i [[Rogaland]], og dette agenturet viste seg så lønnsomt at man startet eget spinneri på Melbu i 1892, [[Nordlands Aktieuldspinderi]]. Det ble en økonomisk suksess, og for å unngå konkurranse, startet Frederiksen liknende virksomheter i [[Bodø]] og [[Gausvik Uldvarefabrik]]. Gausvik ble valgt fordi man kunne utnytte [[Gausvikelva]] som kraftkilde og fordi [[Sør-Troms]] var et forholdsvis folkerikt område. Fallrettighetene til Gausvikvassdraget hadde Fredriksen ervervet av grunneierne i Gausvik og [[Haukebø]]. Knsernet A/S Nordlands forenede Uldvarefabrikker (1898) fikk hovedkontor på Melbu.
=== Meieriprodukter ===
Frederiksen tok initiativet til ''Hadseløens Meieri'' i 1891, og med margarinfabrikken ''Nora'' i 1895 sikret han også dette meieriets videre eksistens.


=== Ullvareprodukter ===
Firmaet var agenter for [[Aalgaards Uldvarefabrik]] i [[Rogaland]], og dette agenturet viste seg så lønnsomt at man startet eget spinneri på Melbu i 1892, [[Nordlands Aktieuldspinderi]]. Det ble en økonomisk suksess, og for å unngå konkurranse, startet Frederiksen liknende virksomheter i [[Bodø]] og [[Gausvik Uldvarefabrik]]. Gausvik ble valgt fordi man kunne utnytte [[Gausvikelva]] som kraftkilde og fordi [[Sør-Troms]] var et forholdsvis folkerikt område. Fallrettighetene til Gausvikvassdraget hadde Fredriksen ervervet av grunneierne i Gausvik og [[Haukebø]]. Konsernet A/S Nordlands forenede Uldvarefabrikker (1898) fikk hovedkontor på Melbu.
=== Annen industri ===
I tillegg ble to andre industrivirksomheter etablert på Melbu i 1890-årene: ''A/S Nordkap'' i 1893 som produserte såpe, kaffetilsetning og blikkvarer, og [[Aktieolieklædefabriken FRAM]] i 1897 som produserte sjøhyre av linoljesmurt lerret.
I tillegg ble to andre industrivirksomheter etablert på Melbu i 1890-årene: ''A/S Nordkap'' i 1893 som produserte såpe, kaffetilsetning og blikkvarer, og [[Aktieolieklædefabriken FRAM]] i 1897 som produserte sjøhyre av linoljesmurt lerret.


=== Fiskerinæringen ===
Disse industrietableringene var vellykkede, og gav etter hvert Frederiksen større økonomisk spillerom. Frederiksen investerte da i moderniseringen av fiskerinæringen, gjennom fem nybygde fiskedampere. Disse var organiserte som aksjeselskaper, hvor også aktive fiskere deltok, men etter hvert overtok Frederiksen kontrollen over disse. De første årene kastet ikke denne virksomheten så mye av seg, men under [[første verdenskrig]] var resultatene meget gode, og Frederiksen hadde utvidet flåten med to eldre dampskip før krigsutbruddet.
Disse industrietableringene var vellykkede, og gav etter hvert Frederiksen større økonomisk spillerom. Frederiksen investerte da i moderniseringen av fiskerinæringen, gjennom fem nybygde fiskedampere. Disse var organiserte som aksjeselskaper, hvor også aktive fiskere deltok, men etter hvert overtok Frederiksen kontrollen over disse. De første årene kastet ikke denne virksomheten så mye av seg, men under [[første verdenskrig]] var resultatene meget gode, og Frederiksen hadde utvidet flåten med to eldre dampskip før krigsutbruddet.


=== Fiskeforedlingsindustrien ===
{{Utdypende artikkel|Neptun sildoljefabrikk}}
I 1910 vendte han seg også mot fiskeforedlingen gjennom etableringen av [[Neptun sildoljefabrikk]]. Denn hadde ved etableringen svært moderne produksjonsutstyr, og var den første i Norge som begynte med amerikanske prosessmaskiner med hydrauliske presser, basert på en kontinuerlig produksjon. Den sysselsatte mellom 40 og 60 arbeidere og produserte sildolje og fiskemel. Kapasiteten ble utvidet allerede i 1912 etter en brann, og i 1918 ble fabrikken også utvidet  med en hermetikkfabrikk på 300 m², samt et bygg med kontor og arbeiderbolig på 17 rom.
I 1910 vendte han seg også mot fiskeforedlingen gjennom etableringen av [[Neptun sildoljefabrikk]]. Denn hadde ved etableringen svært moderne produksjonsutstyr, og var den første i Norge som begynte med amerikanske prosessmaskiner med hydrauliske presser, basert på en kontinuerlig produksjon. Den sysselsatte mellom 40 og 60 arbeidere og produserte sildolje og fiskemel. Kapasiteten ble utvidet allerede i 1912 etter en brann, og i 1918 ble fabrikken også utvidet  med en hermetikkfabrikk på 300 m², samt et bygg med kontor og arbeiderbolig på 17 rom.


Skribenter
95 797

redigeringer