Christian Fredrik Arbo (1876–1951): Forskjell mellom sideversjoner

setter inn bilde
(setter inn bilde)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)|Christian Fredrik Arbo]]''' var en norsk [[arkitekt]]. Han ble født den [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset sokn]] (som den gang lå i [[Skoger kommune]] i [[Jarlsberg og Larvik amt]]), og han døde i [[Drammen]] den [[29. oktober]] [[1951]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente funkis-villaer.
{{thumb|Christian Fredrik Arbo arkitekt.jpg|Arkitekt Christian Fredrik Arbo.|Faksimile fra Dancke (2000): ''Norske arkitekter før 1914''.}}
<br>
'''[[Christian Fredrik Arbo (1876–1951)|Christian Fredrik Arbo]]''' (født [[9. april]] [[1876]] i [[Strømsgodset sokn]], død i [[Drammen]] [[29. oktober]] [[1951]]) var [[arkitekt]]. Det meste av livet virket han i Drammen og nærmeste omegn, der han tegnet en rekke offentlige bygninger, forretningsgårder, industribygg og private boliger, blant annet flere av byens kjente [[funkisvillaer]].


===Oppvekst og utdannelse===
==Oppvekst og utdannelse==
Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde siden slutten av 1700-tallet eid [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.
Han ble født i Strømsgodset sokn, som den gang lå i [[Skoger kommune]] i [[Jarlsberg og Larvik amt]]. Christian Fredrik Arbos foreldre var legen Carl Oscar Eugen Arbo (1837-1906) - bror av den kjente maleren [[Peter Nikolai Arbo]] - og Jenny Mathilde Pram Kaurin (1845–1921). Han var oppkalt etter bestefaren, [[Christian Fredrik Arbo (1791 – 1868)|Christian Fredrik Arbo den eldre]], som var overlærer ved [[Drammen Latinskole]]. Familien hadde siden slutten av 1700-tallet eid [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen gård]], en av de gamle lystgårdene som lå rett utenfor bygrensen.
<br>


Fra begynnelsen av 1880-tallet arbeidet faren, Carl Arbo, som lege i [[Kristiansand]], slik at Christian Frederik fikk en stor del av oppveksten i denne byen<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053284006509 Folketellingen 1885: Kristiansand, Østre Strandgate 13] og [https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052887000814 Folketellingten 1891: Kristiansand, Gravene 1]</ref> Han ble utdannet ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1894-98), [[Kunst- og håndverksskolen]] i [[Kristiania]] (1898-99) og ved [[Kungliga tekniska högskolan]] i [[Stockholm]], der han tok eksamen i 1901. Deretter arbeidet han noen år i [[Stockholm]], som assistent for den kjente arkikekten Lars Israel Wahlman. I disse årene mottok han også flere reisestipender og gjennomførte studiereiser til blant annet England 1903, Italia, Spania og Frankrike.<ref>Norsk Kunstnerleksikon</ref>
Fra begynnelsen av 1880-tallet arbeidet faren, Carl Arbo, som lege i [[Kristiansand]], slik at Christian Frederik fikk en stor del av oppveksten i denne byen<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053284006509 Folketellingen 1885: Kristiansand, Østre Strandgate 13] og [https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01052887000814 Folketellingten 1891: Kristiansand, Gravene 1]</ref> Han ble utdannet ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1894-98), [[Kunst- og håndverksskolen]] i [[Kristiania]] (1898-99) og ved [[Kungliga tekniska högskolan]] i [[Stockholm]], der han tok eksamen i 1901. Deretter arbeidet han noen år i [[Stockholm]], som assistent for den kjente arkikekten Lars Israel Wahlman. I disse årene mottok han også flere reisestipender og gjennomførte studiereiser til blant annet England 1903, Italia, Spania og Frankrike.<ref>Norsk Kunstnerleksikon</ref>
<br>


===Virke som arkitekt i Drammen og omegn===
==Virke som arkitekt i Drammen og omegn==
I [[1909]] flyttet han tilbake til [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen]] og etablerte seg med eget arkitektkontor i [[Drammen]], de første årene i kompanjongskap medkollegaen Bernhard Walstad. Arbo var blant de første brøt tradisjonen med å ta arkitektutdanning i Tyskland. Han tilhørte en generasjon av unge arkitekter som bevisst brukte norsk arkitektur fra 16-og 1700-tallet som forbilde, men han var også inspirert av svensk og engelsk arkitektur. Blant tidlige arbeider som var tydelig inspirert av [[nasjonalromantikk]]en, nevnes et konkurranseutkast fra 1902 til ny [[Sorenskrivergården (Øvre Eiker, 103/6)|sorenskrivergård]] i [[Hokksund]]. Forslaget nådde imidlertid ikke opp i konkurransen.<ref>Norsk Biografisk Leksikon</ref>
I [[1909]] flyttet han tilbake til [[Gulskogen gård (Drammen)|Gulskogen]] og etablerte seg med eget arkitektkontor i [[Drammen]], de første årene i kompanjongskap medkollegaen Bernhard Walstad. Arbo var blant de første brøt tradisjonen med å ta arkitektutdanning i Tyskland. Han tilhørte en generasjon av unge arkitekter som bevisst brukte norsk arkitektur fra 16-og 1700-tallet som forbilde, men han var også inspirert av svensk og engelsk arkitektur. Blant tidlige arbeider som var tydelig inspirert av [[nasjonalromantikk]]en, nevnes et konkurranseutkast fra 1902 til ny [[Sorenskrivergården (Øvre Eiker, 103/6)|sorenskrivergård]] i [[Hokksund]]. Forslaget nådde imidlertid ikke opp i konkurransen.<ref>Norsk Biografisk Leksikon</ref>
<br>
<br>
Linje 17: Linje 15:
<br>
<br>
Ved siden av å tegne bygninger, designet han også møbler og interiører, og han utførte oppmåling og registrering av verneverdige bygninger, blant annet ved [[Fossesholm Herregård]] på [[Eiker]] i [[1917]].<ref>Se artikkelen [[Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)|Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse]].</ref>  
Ved siden av å tegne bygninger, designet han også møbler og interiører, og han utførte oppmåling og registrering av verneverdige bygninger, blant annet ved [[Fossesholm Herregård]] på [[Eiker]] i [[1917]].<ref>Se artikkelen [[Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse (artikkel i Årbok 1923-28. Drammens Museum)|Fossesholm på Øvre Eiker: Bygningsbeskrivelse]].</ref>  
<br>
<br>


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references />
<br>
<br>


==Kilder==
==Kilder==
Linje 31: Linje 25:
*[http://byleksikon.drmk.no/arbo-christian-fredrik-i/ Drammen Bylkeksikon: Christian Fredrik Arbo I]
*[http://byleksikon.drmk.no/arbo-christian-fredrik-i/ Drammen Bylkeksikon: Christian Fredrik Arbo I]
*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arbo.christian.fredrik.html Artemisia. Artikkel av Geir Tandberg Steigan]
*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/arbo.christian.fredrik.html Artemisia. Artikkel av Geir Tandberg Steigan]
<br>
*Dancke, Trond M.E.: ''Norske arkitekter før 1914''. Utg. Norsk arkitekturmuseum. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072208158}}.
<br>
*{{hbr1-1|pl00000000028631|Christian Fredrik Arbo}}
{{DEFAULTSORT:Arbo, Christian Fredrik}}
{{DEFAULTSORT:Arbo, Christian Fredrik}}


[[Kategori:Persiner]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Dammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Fødsler i 1876]]
[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 413

redigeringer