Christian Gyldenløve: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Liv og virke: La til henvisning/lenke.)
Linje 9: Linje 9:
Christian Gyldenløve ble gift for andre gang den 25. mai 1701 med Dorothea [[Krag]] (1675–1754), datter av [[oberst Mogens Krag]] til Kås og 2. hustru Helvig [[von der Kuhla]] og enke etter Jens baron Juel til Juellinge (1631-85), som hadde giftet seg med den over 44 år yngre Dorothea i 1694 (gift 1. gang i 1660 med Vibeke Skeel [1633-85], hvis datter Hedevig Eleonore baronesse Juel ble gift med visestattholder i Norge, [[Frederik Krag]]; gift 2. gang i 1686 med Regitze Sophie Vind [1660-92]). Etter Gyldenløves tidlige død ble Dorothea Krag gift 3. gang i 1715 med Hans Adolf v. Ahlefeldt til Buckhagen (1679-1761). - Dorothea var en helsøster av [[Arent Krag]].  
Christian Gyldenløve ble gift for andre gang den 25. mai 1701 med Dorothea [[Krag]] (1675–1754), datter av [[oberst Mogens Krag]] til Kås og 2. hustru Helvig [[von der Kuhla]] og enke etter Jens baron Juel til Juellinge (1631-85), som hadde giftet seg med den over 44 år yngre Dorothea i 1694 (gift 1. gang i 1660 med Vibeke Skeel [1633-85], hvis datter Hedevig Eleonore baronesse Juel ble gift med visestattholder i Norge, [[Frederik Krag]]; gift 2. gang i 1686 med Regitze Sophie Vind [1660-92]). Etter Gyldenløves tidlige død ble Dorothea Krag gift 3. gang i 1715 med Hans Adolf v. Ahlefeldt til Buckhagen (1679-1761). - Dorothea var en helsøster av [[Arent Krag]].  


Etter studiene foretok han en studiereise i utlandet. Fra 1681 til 1699 var han stiftamtmann i Bergen, og 1681–1685 var han generalpostmester i Norge. Broren [[Ulrik Christian Gyldenløve]] tok over som generalpostmester. Han var ved danske postamt fra 1685. I årene 1691–1694 og 1701–1702 var han i militærtjeneste i utlandet. Fra 1694 var han generalløytnant i Norge, fra 1696 general og fra 1697 feltmarskalkløytnant.
Etter studiene foretok han en studiereise i utlandet. Fra 1681 til 1699 var han stiftamtmann i Bergen, og 1681–1685 var han generalpostmester i Norge. Broren [[Ulrik Christian Gyldenløve]] tok over som generalpostmester. Han var ved danske postamt fra 1685. I årene 1691–1694 og 1701–1702 var han i militærtjeneste i utlandet (se [[Frantz Juel]] (egentlig: Frands JUUL). Fra 1694 var han generalløytnant i Norge, fra 1696 general og fra 1697 feltmarskalkløytnant.


Danmarks Adels Aarbog 1997-99, s. 878f: «1701 (20. aug.) generalfeltmarskalløjtnant, s.d.-1703 (13. april) chef for det dansk-norske hjælpekorps i kejserlig sold og chef for den ved korpset stående bataljon af Prins Georgs Regiment, afrejste 1701 (22. aug.) til Dresden for at tage kommandoen over hjælpekorpset, marcherede med dette til Italien, deltog s.å. (vinter)-1702 med ære i kampene om fæstningen Mantua, blev 1702 (sommer) hårdt angrebet af den dér utbredte sumpfeber og s.å. (juli) indlagt på lazarettet i Verona, afgav på grund af svaghed kommandoen, rejste hjem og kom s.å. (24. okt.) til Kbh., ...».  
Danmarks Adels Aarbog 1997-99, s. 878f: «1701 (20. aug.) generalfeltmarskalløjtnant, s.d.-1703 (13. april) chef for det dansk-norske hjælpekorps i kejserlig sold og chef for den ved korpset stående bataljon af Prins Georgs Regiment, afrejste 1701 (22. aug.) til Dresden for at tage kommandoen over hjælpekorpset, marcherede med dette til Italien, deltog s.å. (vinter)-1702 med ære i kampene om fæstningen Mantua, blev 1702 (sommer) hårdt angrebet af den dér utbredte sumpfeber og s.å. (juli) indlagt på lazarettet i Verona, afgav på grund af svaghed kommandoen, rejste hjem og kom s.å. (24. okt.) til Kbh., ...».